Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Utveksling av erfaringer, av Trygve J. B. Hoff - Rasjonalisering i Østerrike, av Bk. - Økonomisk driftsanalyse, av Oscar Rolls
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bevegelsen har hatt en rivende vekst, også i Europa.
Hver eneste bulletin fra International Management Insti
tute inneholder således meddelelse om nyoprettede
grupper. Hvor langt man er kommet, fremgår best
derav at der i Schweiz endog er dannet Management
grupper av bedrifter som konkurrerer med hverandre.
En enquete som nylig blev foretatt, viser hvor tilfredse
medlemmene av forskiellige schweiziske grupper har vert
med tiltaket: «Dannelsen av Management-gruppene viser
at man endelig er kommet over det middelalderske hem
melighetskremmeri forretningsfolk imellem,» sier en av
fabrikkene. «Vi planlegger nu en rekke forandringer i
vår organisasjon som felge av utvekslingen av erfaringer
i vår branche,» sier en annen. «Vi noterer med stor til
fredshet at alle medlemmer av vår gruppe har veert
helt åpne når de diskuterer og forteller om sin oganisa
sjon og sine erfaringer.»
De
: har, herr redaktør, bedt mig fortelle om den ut
veksling av opgaver som foregår gjennem den uoffisielle
organisasjon som kalles Hoffs felleskontor. På bakgrunn
av det arbeide som er giort i U. S. A. og ute i Europa,
er vårt arbeide særdeles beskiedent. På ett gebet
nemlig utveksling av kontoerfaringer om kundene er
kontoret, d. v. s. de tilsluttede fabrikker
og grossister,
kommet like langt som noget annet sted, men denne ut
veksling hører ikke hit.
Utvekslingen av andre erfaringer har som sagt vært
beskjeden, men interessen er avgjort stigende. Begyn
nelsen blev gjort i 1926 med utsendelse av nogen utdrag
av Harvard-brosivrer. Utvekslingen av de regnskaps
messige opgaver er i det hele tatt gjort efter mønster
av Harvard, omenn Harvards behandling av de statisti
ske opgaver er langt mere inngående. Det som uten
sammenligning har størst verdi og interesse, er midlertid
hovedtallene, og det er dem vi har nøiet oss med å
skaffe. Likesom Harvard, har vi satt op et skjema
hvor de interesserte medlemmer opgir sine forskiellige
utgifter, sin bruttofortieneste og sin nettofortieneste,
alt i prosent av omsetningen. Utgiftene er delt op i sine
forskjellige bestanddeler og inkluderer også «Tap på
kunder». Dessuten opgis «Omsetning og omkostninger
i prosent av fjoråret» for å bedømme tendensen innen
branchen. Videre opgis «Antall omsetninger av vare
lageret i årets løp», som bekjent en meget viktig faktor
for driftsresultatet. Også «Gjennemsnittlig kreditt-tid»
og «Utestående mot aksept» innrapporteres. De forskiel
lige poster på skjemaet må noiaktig defineres, da der
alltid vil være tvil om hvorledes de skal forståes.
Vi tilbakemelder gjennemsnittet, høieste og laveste
siffer. Som gjennemsnitt bruker vi det matematiske
gjennemsnitt, hvilket kan være misvisende, idet et sær
lig høit eller lavt tall kan forrykke billedet. På den
annen side vil avvikelsens størrelse fremgå av en sam
menligning mellem «Gjennemsnittet»
og «Høieste» og
«Laveste». .
Betydningen av disse utvekslinger ligger i at delta
gerne får en pålitelig målestokk for å bedømme sin
egen forretning. Man får vite om man arbeider bedre
eller dårligere enn andre i branchen. Hvis resultatet er
dårligere, har man. anledning til å konstatere om det
skyldes lave bruttopriser, for liberal: kredittpolitikk eller
for høie omkostninger samt i tilfelle Avilke omkostnin
ger er for heie. ’ ; ’
Det kan nevnes at de innsendte skjemaer behandles
konfidentielt. Vi opgir ikke engang hvem som deltar,
kun antallet. De utvekslinger som foretas av Harvard
Bureau of Business Research, offentliggjøres i brosiyrer
og er tilgiengelig for hvemsomhelst. Dels for å stimu
lere interessen og dels efter opfordring fra deltagerne
blir resultatet hos oss bare meddelt dem som selv er
villig til å innrapportere.
Kontoret foretar også andre utvekslinger. Både gros
sistene og fabrikkene utveksler således årlig sine rei
sendeomkostninger på de forskiellige ruter. Disse opgis
i kroner pr. dag. Utvekslingen er enkel. Det som kre
ver mest arbeide, er inndelingen i ruter. For det første
bereiser de forskjellige brancher distriktene på. for
skjellig måte, og selv innen én. og samme branche er
reiserutene méget forskiellige. Et annet hensyn som må
tas, er hensynet til prøvekufferter. Der må fastsettes
en utgift for disse pr. dag. Denne utgift fratrekkes så
at opgavene blir eksklusive omkostninger til reisekuf
ferter, hvilket er nødvendig for å få opgavene sammen
lignbare. At der har vært behov for disse utvekslinger,
fremgår derav at reisende-omkostningene for en og
samme branche på en og samme rute har variert med
optil 100%. Resultatet av utvekslingene har vært en
utjevning. Ikke bare er de høieste omkostninger blitt
bragt ned, men vi har også sett at minimumsomkostnin
gene er blitt hevet. Det er betegnende at første utveks
ling av reiseomkostninger blev foretatt efter anmodning
av en fabrikk som fryktet for at den innrømmet sine rei
sende for lite i reisespesier:
En annen utveksling som kontoret foretar, er utveks
ling av de underordnedes kontorlønninger ’i de større
fabrikker. For fabrikkene er der også foretatt undersø
kelser om hvorledes de lønner overtidsarbeide. Disse
siste utvekslinger gjelder ikke vitale spørsmål, men i
tider hvor prisnivået er sterkt fluktuerende, har fabrik
kene ansett det som en fordel å vite hvorledes andre
fabrikker av samme størrelse behandler sine folk. Det
er ikke bare arbeidsgiverne som har hatt nytte av disse
utvekslinger. I ett tilfelle var således resultatet en for
høielse av lønningene over hele linien i den fabrikk som
hadde innrapportert de laveste tall. ;
Det sier sig selv at tekniske ’opgaver like godt kan
utveksles som regnskapsmessige opgaver. Firmaer av
nogenlunde samme størrelse — spesielt firmaer i samme
branche — står stort sett overfor de samme problemer.
Disse problemer løses bedre og lettere om man øser av
et felles reservoar av erfaringer, enn når hver strever
for sig. Det er endog sannsynlig at driftsingeniørene vil
ha enda større nytte av felles konferanser og utvekslin
ger av opgaver enn disponentene og kontorsjefene.
Til slutning kan nevnes at oprettelse av en «Magage
ment»-grupper er foreslått for enkelte ledende norske
fabrikker i forskjellige brancher. Forslaget er ikke blitt
akseptert. Imidlertid er fordelen ved utveksling av for
skjellige erfaringer så stor, at den slags samarbeide litt
efter litt vil trenge sig frem av sig selv, endog i land
hvor man er så individualistisk innstilt som i Norge.
RASJONALISERING I ØSTERRIKE
Den gsterrikske rasjonaliseringskomité har besluttet å
ta op til inngående undersøkelse spørsmålet om budget
tering og budgettkontroll. Alle de firmaer som samarbei
der med komitéen har tilsagt sin aktive støtte og også
utenforstående eksperter er innbudt til de møter komi
téen arrangerer for å drøfte problemet. Emnet er blitt
delt op i følgende grupper: |
1) Salgsprogram, Å
2) Program for beholdning av råvarer og ferdige pro-
dukter,
3) Produksjonsprogram,
4) Utgiftsbudgett, ’
5) Finansielt budgett,
6) Fabrikasjonsbudgett,
7) Kontrollkalkulasioner,
8) Statistikk. .
Det praktiske studium av problemet vil begynne med
omkostnings-budgettet, idet det er mulig å arbeide med
dette uavhengig av de andre punkter, og det er også her
man først vil kunne opnå resultater.
Programmets detaljer er lagt an på å skape et intimt
samarbeide mellem den videnskapelige forskning på om-
rådet og de praktiske forsøk. Bk.
322 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
