Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Økonomisk driftsanalyse, av Oscar Rolls
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved ethvert forretningsforetagende er det av avgig
rende betydning å ha en riktig anlagt og nøiaktig utført
omkostningskalkulasion. Skal der drives rasjonelt, er
imidlertid dette ikke nok, da må der også utføres økono
misk driftsanalyse. Mens i’en fabrikk omkostningskal
kulasjon bestemmer den produserte vares pris og hvilke
ordres efter markedsleiet for råmaterialene, regie o.s.v.
kan noteres, er den økonomiske driftsanalyse mere inn
adrettet, idet den søker å utfinne bedriftens økonomiske
evne og muligheter, for å finne- midler til bedring av
hele dens økonomi. Markedet for råmaterialer og fer
digprodukter forandres stadig, likeså maskinkonstruk
sjonene. Skål nu under rasionaliseringen det gamle
maskineri utrangeres og omlegges for en større og der
med billigere produksjon av den engang innarbeidede
kvalitet, eller skal, med bibehold eller små forandringer
av det gamle maskineri, produksjonen omlegges til andre
og bedre betalte kvaliteter? Hvordan ligger fabrikkens
fortienestefaktor an i forhold til andre lignende bedrifter
i samme kvalitet, og hvad kan påkostes for å bedre dens
rentabilitet? Disse og mange andre spørsmål vil den
økonomiske driftsanalyse gi svar på.
Et av rasionaliseringens viktigste midler er økning av
produksjonshastigheten, derfor er det nødvendig at i
nutidens omkostningskalkulasion, likesom i driftsanaly
sen alle utgiftsposter, salgspris og fortieneste sees som
funksjon av produksjonshastigheten, fabrikkens beskijef
tigelsesgrad eller omsetningen. |
Avsetter man på en absisse fabrikkens årlige produk
sjonstall P
, f. eks. i tonn papir, og man langs ordinat
aksen avsetter de samlede utgifter K medgått til frem
stilling av disse kvanta, så erholder man som geometrisk
sted for disse ordinaters skjeringspunkt med sine
respektive absisser en på det nærmeste rett linie A’B’,
der kunde erstattes med den helt rette linje, årsproduk
sjonens selvkostendelinie AB, fig. 1. Denne linie for
lenget til venstre vil ikke gå giennem aksenes skjæ
ringspunkt O, men vil skjære ordinataksen mer eller
mindre høit oppe, avhengig av størrelsen av fabrikkens
faste utgifter, og vil være mer eller mindre steil, av
hengig av produksjonens material- og energikostende,
der danner linjens vinkelkoeffisient. Linjen AB angir
altså selvkostendet K som funksjon av årsproduksjonen
P
, og kunde uttrykkes ved ligningen
K=mP+U
hvor m = material- og energikostendet pr. tonn,
P — årsproduksjonen,
U = fabrikkens tomgangskostende (faste utgifter).
(1)
- Da i formel (1) K — U, når P — O, så er altså U
det beløp som blir gjenstående av årets utgiftsbudgett,
når man tenker sig’ produksjonen senket henimot null
uten dog å stanse. Størrelsen U omfatter således renter
og avskrivninger av anleggskapital, kull til opvarmning
av lokalene og til varmetap, lys og kraft til tomgangs
arbeidet, vedlikehold der skyldes tidens tann og tom
gangsslitasien o.s.v. Forøvrig omfatter U faste lønnin
ger, | riksforsikringer, kretssykekasse, kontingenter,
administrasjon og assuranse. Om nogen utgiftskonto
gjør selvkostendelinien til en krum linie, blir jo U en
mere tenkt størrelse, nemlig dens tangents skjærings
punkt med ordinataksen. I vårt eksempel er U = 600 000
kr. og m — 420 kr.
For å få det rette forhold mellem de to skalaer for
K og P
, bør man gå ut fra samme deling for dem begge.
Om fabrikkens hele årsproduksion, 4000 tonn, er solgt
for 2,4 millioner kroner, så avmerkes dette tall over
4000 på absissen og inndeles da denne til skala for om
setningen S eller produksjonen i kroner. Denne nye
skala avsettes så på ordinataksen for selvkostendet K.
- Plassen tillater ikke at jeg i detalj behandler opbyg
ningen av selvkostendedelingen, og jeg må derfor hen
vise til et tidligere arbeide: «Omkostningskalkulasjon
ØKONOMISK DRIFTSANALYSE
Av ingenier Oscar Rolls, Hønefoss
og økonomisk driftsanalyse».) I fig. 1 er forøvrig ved
liniene LG, AE og AB vist hvordan de forskiellige konto
grupper er lagt ovenpå hverandre, således at de summe
rer sig til selvkostendeordinaten K = K, + K, + K, frem
stilt ved linjen /GEB..
Som nevnt vil i de aller fleste tilfelle årsproduksjonens
selvkostendelinie AB være en rettlinie, da de enkelte
konti hvorav selvkostendet er sammensatt, danner rette
linjer. Kun i sjeldnere tilfelle vil en enkelt, som regel
mindre konto, gi en krum linie av høiere grad. Disse
linjer kan man imidlertid erstatte med deres tangenter
i punktet for normalproduksjonen, idet man ved funk
sjonenes differentiering bestemmer deres vinkelkoeffi
sienter, som vist i forannevnte arbeide. I de fleste fabrik
ker vil io produksjonshastigheten P forandre sig kun
innen forholdsvis snevre grenser, innen hvilke selv en
krum selvkostendelinie kunde betraktes som rett og så
ledes forenkle driftsanalysen.
Om man gjennem P = 1000 tonn på absisseskalaen
trekker en linie paralell med ordinataksen, og man gir
denne enhetslinie en deling som er tusendeparten av
ordinataksens skala, så vil en rett linie trukket ned mot
systemets nullpunkt O fra et hvilketsomhelst punkt på
selvkostendelinien, i sitt skjæringspunkt med enhetsska
laen angi selvkostendets enhetspris, altså selvkostendet
i kroner pr. tonn papir. Bringer man disse skjærings
punkter med enhetslinien til snitt med sine respektive
ordinater, så vil en linje lagt gjennem disse nye skjæ
ringspunkter gå efter en hyperbel og angi selvkostendet
pr. tonn K som funksjon av årsproduksjonen P efter
ligningen :
k= m U
= +_l_)
(2)
fremkommet ved division av ligning (1) med årsproduk
sjonen P
. Mens ieg for alle størrelser vedrørende års
produksjonen har anvendt store .bokstaver, betegner de
tilsvarende små bokstaver enhetspriser, altså i vårt
eksempel priser pr. tonn papir. Siste ledd i ligning (2)
) Fåes ved henvendelse til Papiriournalens ekspedi
sjon, Huitfeldts gate 1, Oslo. Pris kr. 2,00 + porto.
P
oo —— TaSRR ARÅÅ seera n
MI EET SAS na A EA SH (/’,’Å*»*..,"?’å. -’-,3.*.’ åtKP A
KR raArAE E
L F
earsR EEEE ,å0RE E:Å AF
. VR A X
A ’,..%z’zä-,i,y; 50 Ar K FED
PR LREM a E o
BAP et L A ER ERR A ApEDU L e 2n
ler FSEE ddrDE E HEI VR AM TA Ø TRL r
ERP RT ArPE ha AA
åRHE
rR SÖr eA Mö bRra RT AR Ag A eR K ar
,,;,55:/( /;*_3.,-’(,;_:_%52.:;—_’;?(’3;2:*3,_31»5:4,7;/;-,,5-]’»’ Ka
V
AH GR AEE d ET GrSR
t SE
Vmg,s%;’x;fué ÅRad S
gRR ordrERAN T
A
VS A LE E A T n
ED tcc—;»å;gf&ir;-åbf?—:t?’;-5 R E T V R E
San vE
A ee ER å uan L HD
aTR E ur
P RU RRT 4’cLA KE
T TTPD 1 MV D E
aA ER a r BE ASSN å å DEE
Rrrd 2 HAR t B verd
VR E se a E T A Re E
SS ERET ba UTE
S MAE A e e
HMØ ea n UPRar e tA
A eL E
AM l sr
2Ø Ö % : Rr A
28 z;rq:?..—’;;”i.*:»’%;5’,,(,: 154 n
VÄRT a A a A L R L
BS E ’.,4»—,-;’;’gågyp,;.;;g.g, |. % SED RM T
6 H 0M T Å
D a >TPP Ler äa
ÅABM a 20 A A
0 74r RR . i T
ar
|ErM SANYRE AAds na HE. ARE i A FD ARSN E
Mra R T E £ % A
PER gr dle S å — 152 6 ob p n ANA
A *;:**;//9:/(” * »;*f»’ eÅ 20 Uåd.* z
HD AREANLRR RT SE Fta g Jn Ø . PUr Ø
FATEK VR ERe RE T
eD LE 3 Æ Å RER Po t
LEE ; MEE SG
ID Å. Å L FTR RT F
på ; -0 et MAM äa seur
F SRRD PRDR HÅ
N E 1405 a o lse eda d
AM HA F jfzfi,;cåg/« E A A :| D A
A E RRRR se Or
[S
F TI DE Fad AED AR M RRR Ånnda e
eAEAEAe A S c ÖRR R oen 3
EED STE A ASDa8 F PRI A A arr Så
kn TT
gr RR SE äprAEE
T £ L A A RKR BA Egl GE Aar
LA E LLE PER Nar a
TE F L A i%, Å ar M d
RER M e Å RE e
te EE Ar RE R e 2a £ : PR R R
L a . SN PR
E nn ’c;33’.’;.:’;.-r*’s,t.g-,,5-»,*.!;&,%,,,;.—!— k 4 N g 45 pr ø
AP
TE RLL A r A
åADT m p å . F
PEE ST
AA en a . mr
A ; Æ . Ms
PL j*,;*,x.,r : p el Å - t å
Ed ISn v P00 vera ULaaa en
okLi Å n år : VÆRR e t; a
IR tead å e - 4HR : . - n
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 323
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
