Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Økonomisk driftsanalyse, av Oscar Rolls
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
; . S
omsetningen S =sP
. Ved i ligning (1) å innsette P’=;
får denne den for driftsanalysen riktige form
K="siU
S (4)
m
hvor brøkken — danner selvkostendeliniens vinkelkoetffi-
S ; |
sient tang «. Trekker vi nu på fig. 2 en ordinat gjennem
omsetningen S=
1 million, og man gir denne enhets
linje en skala med millionteparten av ordinataksens
deling, så får man den såkalte tangensskala, der for
selvkostendelinien har sitt nullpunkt rett ut for dens
skjæringspunkt med ordinataksen, hvilket også danner
center for den trigonometriske cirkel med buen4. Vi
ser at selvkostendelinien gjennemskjærer enhetslinien i
: ’ m 420
punktet 0,7, hvilket også gir sig av at tang a = 5 — ö00
— 0,7. Tangensskalaen for salgsprisen
vil ha sitt null
punkt på absisselinjen, da salgsprislinien går gjennem
origo O, og da begge aksers skalaer har den samme
deling, vil denne linie ha vinkelen £ —45” og gjennem-
S
skjære sin tagensskala i punkt 1= 3 tang 45”.
Trekker . man nu en ny absisselinie giennem
U = 600 000 på ordinatskalaen, og man på denne av
setter differansen mellem de to liniers ordinater med
tapene nedad til venstre for Kp og med fortjenesten
opad til høire for samme, så vil en linie lagt gjennem
disse punkter danne gevinst- og tapslinien O/, hvorfra
fortienesten, resp. tapet ved de forskiellige årsproduk
sjoner kunde avleses direkte ved hielp av en skala lagt
efter ordinaten for balanseproduksjonen Po. På høire
tangensskala skjærer denne gevinst- øg tapslinie gjen-
m
nem tallet 0,3 = tang P — tang Å + tang 4= 1 — S Dette
tall 0,3 danner nu fabrikkens gevinstfaktor for denne
kvalitet
ED
SS (5)
og kan tiene til kontroll på hvordan fabrikken ligger(
an relativt til andre fabrikker der fremstiller det samme
produkt.
Denne fortienestefaktor V=0,3 sier oss nu at for
hver tonn vi produserer, flytter vi regnskapet fra taps
siden over mot fortienestesiden med 30 % av det pro
dusertes salgsverdi. Disse 30
% av omsetningsbeløpet
vil dog ikke være fabrikkens virkelige fortieneste, men
en bruttofortieneste hvorfra fragår de faste utgifter U.
Går vi ut fra fullårsproduksjonen 4000 tonn med om
setning 2 400 000 kr. og: vi fra nullfortienesten ved punkt
N trekker den stiplede linie ON under gevinst- og taps
linien, så gjennemskjerér denne linje tangensskalaen
ved tallet 0,25. Dette sier oss at de faste utgifter utgior
fjerdeparten eller 25 7o. av årets salgsverdi, og blir å
fratrekke gevinstfaktoren eller bruttofortienesten 30 %,
således at den virkelige fortjeneste på denne produk
sjon kun er 5 % av salgsverdien. Mens gjennemsnitts
fortjenesten for disse 4000 tonn altså var 30 kr. pr. tonn,
vilde hver tonn man kunde presse ut av maskinen ut
over dette, ha gitt hele gevinstfaktorens fortjeneste med
30 % eller 180 kr. pr. tonn, idet de faste utgifter da er
dekket av normalproduksionen. Vi kan nu kapitalisere
gevinstfaktoren eller disse 30 % av den mulige omset
ningsstigning og finne hvad vi kan påkoste for å opnå
denne produksjonsstigning. Koster lånte penger oss
a %, så vil vi for å opnå p % produksjonsstigning kunne
påkoste et beløp A, der er gitt av ligningen
hvorav
a P
A= VS
100” 100
A=Lys
a (6)
Settes heri a=ls
Ze for renter og avdrag, så vil vi
kunne påkoste for hver 1 % produksionsstigning i vårt
eksempel ;
A= (3’2%0_0& = 48000 kr.
Da der alltid er en minste seksjon i en fabrikk som
begrenser dens produksjon, må det bli fabrikkingeniørens
opgave å finne denne og utvide den, hvorved fabrikkens
øvrige integrerende ledd, der før var overlegne, må
gjore mere nytte for sig, inntil disse i sin tur er blitt
minste seksjon. Med forholdsvis små påkostninger kan
der på denne måte vinnes store okonomiske resultater,
og desto større jo storre fabrikkens fortienestefaktor er.
Selv de dårligste bedrifter med oplagt underskuddsbud
getter kan på sådanne punkter fremby de fordelaktigste
kapitalanbringelser, og lån hertil vil i sannhet være
hielp til selvhielp. . o
Før krigen lå denne gevinstfaktor for avispapirfabrik
ker medeget sliperi på 0,44, for finpapir på 0,4 og for
cellulosefabrikker på 0,38—0,45. Nu er gevinstfaktorene
over hele linien lavere, således for avispapir under 0,3.
Ved stigende foredling stiger fortienestefaktoren, hvil-
| m
ket fremgår av uttrykket V=l W hvor V 1 når
s—>
0 (stigende foredling) og V
-0 når s—m
(ingen foredling). Utskilles således regnskapet for sli
periet fra papirfabrikkens, så vil gevinstfaktoren op
spaltes i to mindre sådanne, mens på den annen side
en innført videre foredling som satinering vil øke
gevinstfaktoren. —— e
På fig. 2 har jeg som mere praktisk opsatt gevinst
og tapslinjen under hoveddiagrammet og efter fullårs
produksijonen 4000 tonn inndelt absissen for de tolv
måneder av året. Man ser her hvordan de budgetterte
faste utgifter optienes og tapet reduseres for hver måned
av året produksionen stiger frem, inntil fortienesten
begynner å oparbeides efter 1. november. Står nu fabrik
ken sammenlagt 2 måneder av året, vil fortienesten være
tapt for dette år. Står den mere, vil den stifte gield,
hvis renter og avdrag vil tynge kommende år. Hvis
man på den annen side kunde øke produksijonshastig
heten til å prestere på 12 måneder hvad man ellers vilde
ha brukt 14 måneder til, så vilde man ha fordoblet års
fortienesten. Timeskalaen under månedsskalaen viser
på samme måte at 4 timers produksjonstap vilde ha
edelagt driftsresultatet for dette døgn. Jeg har i dia
grammet også tegnet inn gevinst- og rapslinjen for papir
fabrikasjon som håndverk til sammenhgning. Ved den
primitive og billige utrustning og ved at arbeidslønnin
gene felger produksjonen (jo mindre produksion, dess
mindre mannskap), blir de faste utgifter übetydelige,
og linjen får et meget slapt forløp med liten gevinstfak
tor. Til giengield har den allerede efter 3 måneders
forlep dekket sine faste utgifter for året og kunde ,stå
de resterende 9 måneder uten tap. ;
Jo større et industriforetagende er, desto gunstigere
vil dets fortienestefaktor være og fremfor alt vil dets
faste utgifter pr. produksjonsenhet være lavere. Dette
som følge av en bedre utnyttelse av administrasjon og
arbeidshielp, relativt mindre kapitalomkostninger, bedre
utnyttelse av kraft og varme o.s.v. Mens vi i vårt eks
empel har tenkt oss en papirfabrikk med kun én papir
maskin, vilde installasjon av en maskin nr. 2 vesentlig
kunne foregå under samme tak med betydelig mindre om
kostninger enn det oprinnelige anlegg. Dette vilde gi min
dre kapitalomkostninger, mindre reserver, vesentlig sam
me administrasjon og på enkelte plasser samme mann
skap; lys og varmetap vilde i det vesentlige bli det samme
for én maskin som for to, mens fyrhusets virkningsgrad
326 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
