Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Økonomisk driftsanalyse, av Oscar Rolls
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vilde økes. I det hele tatt vilde den nye maskin avlaste
den gamle maskin endel av de faste utgifter og heve
dens gevinst- og tapslinie, vist nederst på fig. 2, til den
like ovenfor liggende punkt-strekede linie. Ved avlast
ning av tap i varme, kraft og lys o.s.v. vil linjen også
få et noget steilere forlep, med tilsvarende bedret
gevinstkoeffisient. I stedet for at fortienesten vilde for
dobles ved fordoblet produksjon på to maskiner, vilde
således fortienesten nermere tredobles.
I vårt diagram er salgsprislinien opsatt i 45” vinkel for
den. bestemte enhetspris kr. 600 pr. tonn, men vi kan
naturligvis på samme diagram orientere oss også på
andre salgsprislinjer, der ved fallende priser vil få en
vinkel mindre enn 45”. Ny gevinstfaktor vilda være
V AKKKAINKA RRR AKANAA Wiilili A
V . AN SVVLILQLÅQIXLUL VMM VIVVI M nø
dvendig tillegg pr
. tonn ha
$sS m $s—420 .
i V =tangf’ —-tanga=———=— (! Pp
. Wg# g sS s 600 ()_ Af=w__p(u+f)
hvor s’ =ny salgspris pr
. tonn. | .
Mens de faste utgifter U 600 000 kr. var fabrikkens
tomgangskostende, kunde naturligvis disse utgifter redu
seres ved hel driftsinnstilling med opsigelse av arbei
dere og funksjonærer i mulig utstrekning. I vårt eks
empel vilde stanskostendet kunne reduseres = til
U,= 280 000 kr. Så lenge tapet ved å produsere til
reduserte priser ikke kommer under U+U,
= 320 000
kr. sålenge vil det kunne lenne sig å holde bedriften
zående forat redusere dette tap, hvis da ikke prispolitikk
tilsier noget annet. Trekkes altså denstiplede linje på
fig. 2 gjennem U,
= 280 000 og man fra det punkt hvor
denne linie skjærer normalproduksjonen 4000 tonn trek
ker en ny salgsprislinie mot 0, så danner denne linie
stansprislinien, hvilken på enhetsskalaen fig. 1 viser 490
kr. pr. tonn. På samme skala viser balansesalgsprislinien
570 kr. Alle salgspriser mellem disse to gir altså tap,
hvorved det allikevel kan lenne sig å holde det gående
forat redusere dette tap, mens man avventer bedre tider
ogarbeider med salgspolitikk. |
ED
=EL
(s m)
+A/f 1003Fp(
’Det vil også væreav interesse for fabrikken å fastslå
stanskostendet pr. time
. U+F ;
t- 8)
hvor 7 = normalt disponible antall driftstimer i året.
For. papirfabrikker er 7 =7200, og for vårt eksempel
koster da en times driftsstans kr. 100. På fig. 2 er
lengst tilhøire for gevinst- og tapslinien OI opsatt en
skala hvorfra stanskostendet kan utmåles direkte for de
forskjellige årsproduksjoner. Man ser at for balansepro
duksjonen 3333 tonn er stanskostendet 83,33 kr. = de
faste utgifter pr. time. Under denne produksion, da drif
ten går med tap, angir skalaen hvad tapet reduseres med
pr. time og ved hel driftsinnstilling med U,
=280 000 kr.
forblir tapet konstant kr. 38,89 pr. time.
Av den enkle geometriske figur som rentabilitetsdia
grammet fremstiller kunde man også rent geometrisk
utlede for driftsanalysen nyttige formler. Om f. eks.
fabrikken for en kunde vilde fremsille en bedre kvalitet
på bekostning äv produksjonshastigheten, uten å anvende
dyrere råmaterialer, må fabrikken forlange at sådanne
kvalitetsarbeider minst bør gi like stor årsfortieneste
som den øvrige produksjon. Da det årlig produserte
kvantum således er redusert, må fabrikken altså ha et
pristillegg pr. tonn som kan bringe:den op i normal års
fortieneste. For papirfabrikker har man et slikt forhold
ved tynnere papirsorter, der som regel gir mindre pro
duksion enn de tykkere. Lar man salgsprislinien OCD
fig. 2 svinge om punkt C inntil den går parallell med
selvkostendelinjen, så vil denne nye salgsprislinie, vist
stiplet på diagrammet, tilfredsstille disse fordringer og
gi konstant den samme årsfortieneste ved alle årspro
duksjoner. Og dette må vi forlange at f. eks. tynnere
papir med mindre produksion skal gi ved et tillegg i
prisen pr. tonn. Hvis vi ikke fikk dette tillegg vilde vi
påføres et fortjenestetap, hvilket for et helt år vilde ut
gjøre AF
. Ved proporsijonalitet mellem det lille skraf
ferte triangel og det større likedannede har man nu
AF (U B) =AP P
. AP
hvorav AF=%(U+F)=AP(u+f)
Fordeler vi dette på hele det produserte kvantum har vi
AF —Alf— AP uå
pooap M=g
ap tti
Innfører vi her istedetfor AP produksijonsfallet i procent
ved å sette AP = R)RÖ P
, så vil man som uttrykk for
Ved produksjonsstigning for gunstigere (tykkere) ordres
forandres fortegn for p og man finner da hvilken ekstra
fortieneste disse ordres gir, event. hvilken rabatt man
kan innrømme forat animere til denslags ordres. Da
(u +f) — (s —m) kunhde ligningen også skrives
I denne formel anvendes øverste fortegn ved produk
sjonsfall og nederste ved produksjonstilvekst. Denne
formel kan også opsettes som nomogram, hvori inntegnes
produksjonskurven som funksion av : papirtykkelsen i
gr/kvm, og man kunde da utta nodvendige pristillegg,
resp. rabatter av dette nomogram uten regning. Eksem
pel på et sådant nomogram er vist i mitt forannevnte
tidligere arbeide. På fig. 1I kan man forøvrig finne nød
vendig salgspris ved en mindre produksijon direkte av
enhetsskalaen, f. eks. ved 1500 tonn, idet man fra det
punkt hvor denne ordinat skjerer den stiplede linje i
punkt R trekker linien RO mot aksenes nullpunkt. Som
man ser gjennemskjerer linjen enhetsskalaen i punktet
for 900 kr., hvilket blir den nye pris pr. tonn, d. v. s.
pristillegget £=300 kr., hvilket beregning efter formel
(9) også gir. Balanseprisen for denne produksion er da
820 kr. og stansprisen 600kr. .pr. tonn, vist ved disse
liniers snitt med enhetsskalaen.
For opbygning av rentabilitetsdiagrammet må man gå
ut fra opgaver fra bokholderiet, hvis data man dog for
mest mulig å slutte fremover bør omregne til hvad man
mener vil bli gjeldende den første fremtid. Istedetfor å
regne med hvad de innkjøpte råmaterialer koster på vårt
lager, bør man regne med hvad det vil koste å supplere
lageret med det forbrukte. Ved nyinnførte forbedringer,
der skulde nedsette omkostningene samt bedre svind og
termiske som maskinelle virkningsgrader, må også disse
innregnes. Man burde også ha særskilt diagram for hver
enkelt maskin, idet man deler de forskiellige felleskonti
dels efter deres produksion i kroner, dels efter den brøk
del av tomteareal eller kapital de legger beslag på. Som
nevnt bør man også ha særskilt diagram for hver kvali
tet tenkt kjørt hele året igiennem, for derved å utfinne
hvilke kvaliteter ligger fordelaktigst an og gir den beste
fortieneste. Videreforedling bør også få sitt særskilte
diagram, idet maskinen kjøper sitt halvfabrikata fra den
øvrige produksjon til markedspris. Diagrammene bør
opsettes på kalkerpapir og kopieres så de forskiellige
interesserte kan ha hvert sitt og i passende format til
å innsettes i losblade-lommebok: |
Ved hyppig å ta for sig disse diagrammer vil drifts
lederne stimuleres til å føre bedriften frem mot stadig
større driftssikkerhet og større driftsintensitet. Et må
man imidlertid alltid ha for øie. Mens omsetningsstignin
gen ved kvalitetsarbeider kan inngå med hele sitt beløp
100 Z i fortienesten, vil den ved kvantitetsøkning kun
inngå med gevinstfaktorens her 30 %. Man må derfor
vel vokte sig for å kjøre produksjonen op på kvalite
tens bekostning, da selv små avslag i salgsprisen kan
ødelegge det økonomiske resultat av den procentvis
mangedobbelte økning av produksjonsmengden, særlig
(9)
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 327
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
