Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rasjonaliseringen i de forskjellige slags industrier, av Bjarne Hellern
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av produksjonsingeniør Bjarne Hellern, Drammen.
«Hvorledes kan de videnskapelige rasjonalise
ringsmetoder anvendes for industrier med masse
produksjon av en enkelt artikkel, industrier med
standardisert masseproduksion av flere artikler,
industrier uten standardisert masseproduksjon hvor
alle varer fabrikeres efter særskilt ordre.» (Rasio
naliseringskongressens post 11.)
For enhver av de ovenfor nevnte tre hovedklasser i
hvilke industrien kan opdeles med henblikk på produk
sionen, fordres der at rasjonaliseringen gjør anvendelse
av de metoder av teknikk og organisasion som vil sikre
et minimum av spill av materiell og arbeidskraft.
Dessuten forlanges at planleggelsen i produksionen er
således arrangert at’ leveringstiden kan fastsettes og
overholdes. )
Kravet er felles for alle 3 hovedklasser, men også
rasjonaliseringsmetoden for å opfylle disse krav, er
prinsippmessig felles.
Det rasionaliseringsprinsipp som får ’anvendelse i pro
duksjonen, og som anvendes for å kunne opfylle de
ovenfor nevnte krav, er: å
a) En på forhånd utarbeidet plan for den system
messige transport av arbeidsstykket gjennem bedriften.
b) Utlevering av materiell og verktøi til arbeideren,
istedenfor å overlate det til denne å finne det.
1) Forrentning av materialverdien,
c) Analysering av arbeidets enkelte operasjoner.
Prinsippets 3 punkter er bestemte, men ikke separate,
idet de alle i virkeligheten er skjult i det første punkt.
For at der skal kunne utarbeides en produksjonsplan
må man være i besiddelse av:
1) Alle data vedrørende det for fremstillingen nød
vendige materiell, nemlig materialets art, kvantum, lager
beholdning og leveringstider for råmaterialer som ikke
finnes på lager. |
2) Der må finnes neiaktige opgaver over de for pro
duksjonen nødvendige maskiner og verktøi, deres pla
sering i bedriften, samt kapasitet og ydeevne.
3) Der må finnes opgaver over den nødvendige tid
for utførelsen av de enkelte operasjoner. » :
Prinsippmessig har det intet å si enten produktet for
arbe%ldes i et lite- antall, eller om det forarbeides i større
antall.
6) Materialverdien pr. artikkel
Selv om disse prinsipper gijelder alle arter av bedrifter,
så kan metoden hvorefter prinsippene iverksettes være
forskjellig for de enkelte bedrifter.
RASJONALISERINGEN I DE FORSKJELLIGE SLAGS INDUSTRIER
Klasse I: Masseproduksjon av en enkelt artikkel.
o
.; / a
Ved en sådan produksion er anvendelsen av de foran
nevnte prinsipper forholdsvis enkel.
For råmaterialtilførselen kan man arrangere sig med
levering i bestemte kvantum til bestemte tider.
Bedriftens kapasitet er lettvint bestemt ved: Den dis
ponible gulvplass, antall maskiner og antall av arbeidere.
Den tid som er nødvendig for produksijonens enkelte
operasjoner kan bestemmes, enten ved beregninger, f. eks.
på grunnlag av maskinenes ydeevne, eller ved tidsstudier.
Produksjonsplanen kan utarbeides for et tidsrum av
fra 1 måned til 12 måneder i overensstemmelse med
omsetningsforholdet.
Er artikkelen en sesongvare og der ikke ønskes store
lagerbeholdninger i den stille sesong, vil produksjons
kvantumet ikke bli ens i hver av årets måneder.
Produksjonsplanen pr. måned må derfor ta hensyn til
forskyvninger i arbeiderantallet, og til eventuelt ned
vendig overtidsarbeide, samt den økonomiske utnyttelse
av maskinene.
Produksjonsplanen må ta hensyn til tiden for bearbei
delsen av artikkelen ved de nedvendige operasjoner og
prosesser, således at maskin- og avdelingskapasiteter
blir neie avpasset til hverandre for å undgå ophopning
av materialer foran en operatør, og for å forebygge
stans ved en annen og derved nyttiggjøre sig den fulle
ydelse av maskiner og arbeidskraft.
lfølge den utarbeidede produksjonsplan forsendes rå
materialene i de angitte mengder til bearbeidningsavde
lingene, og artikkelen forsendes mellem operasjonene
ved hjelp av transportinnretninger med eller uten bestemt
avpasset hastighet, eller ved håndkraft, alt efter produk
sjonens art. ; !
Produksijonskortet og dets utfylning vil bli nærmere
beskrevet under klasseII, hvor det også får den største
anvendelse. .
Klasse 11. Masseproduksjon av flere artikler.
Er artiklene så vidt forskiellige at det er nødvendig å
anvende egne bearbeidningsrum og egne spesialmaskiner
for hver enkelt artikkel, vil produksjonens art kunne
henregnes til klasse I, og man kan i alt vesentlig følge
samme fremgangsmåte ved planlegningen.
Kan man derimot til fremstillingen av artiklene an
vende de samme avdelinger, og helt eller delvis de
samme maskiner, så blir planlegningen mer komplisert,
men også i langt høiere grad nødvendig enn hvad til
fellet er for klasse I. )
_ProduksjonskVantumet pr. måned bestemmes for hver
artikkel på basis av omsetningsforholdene og med hen
syntagen til det mest økonomiske produksjonskvantum.
Det mest økonomiske produksjonskvantum bestemmes
ved å ta hensyn til:
2) Omkostningene som medgår til opstilling av verk
tøi og maskiner etc. nødvendig for fremstilling av første
artikkel i hver produksjonsserie.
3) Salgskvantum pr. år. .
4) Produksjonskapasitet pr. år.
5) Selvkostende av artikkelen, omkostningene i punkt
2 ikke medtatt. :
I den vedføiede kurve vises skjematisk hvordan pro
duksjonsprisen kan variere med produksionsseriene.
Er produksjonskvantumet pr. måned bestemt innføres
produktet, opdelt i sine enkelte bestanddeler på et pro
duksjonskort. | |
Antallet for hver enkelt del anføres og multipliseres
med den for fremstillingen nedvendige produksjonstid
pr. stk. Summen av de således fremkomne produksions
tider representerer det produktive arbeide i timer, som
skaldutføres i den måned for hvilken produksionsplanen
glelder.
. sor - . N p A RRR LeT MAE T ö R
SA T e - , E TE EE
i - å A
VS e
’ N SIE oa e r Saar N
Å os N RRR N a
. E sv T - ov ndr Prr
000 å SN eisa Å
: N os A < M an eBE A
Å e : : ea
0 å v
AM ; LLR S " e :
: . N TE * : å : :
E ös N ti N öora R Se d :
DS R. så ös - N
Å SSS xäv . öR a vr
. 3 o 18545 A æ”a&å - S
e SÖE
an - ; R Å s SUn
::Æ M A
.;å S e :
: : 40 S N R
f å a . Å ):x:.f,.;___:.;_.v:-xg PE ;”.&ä*»*l**ä&x : X
. n . S ota e
; ; . A å ) A eE SS H
A Ha SEE N SASd aSN A
å A : Irar S Svd gSN SN
en R V
ka . E Ø Rn A R
. es s NSRA OT S äa IT SN
AE ER SA RRR xl.;?;*?k SR
Säaaa ; XÖR E SEE Oa RIV g SSS S
i SN H BLEt
a AN %
e T
o . . . M a K SIS j_*;f_,,;;_.f_.’t-_g*;;%g ?»ä?f
; . : OOT RÖE STN p An ]
ör Ns æ EaA
BT S E
, , oa ; P A fA ee
lo BA 0 e o
. an sob h SRGR E sa är or d RRR TE R N
q : : a m Ø ESS N
p : ; : PR RÅR t PLD RT ga SR ET Re SA
P MRR SOS
| 2a es KE ’::u-c,x-’;f;’«’;»»:i" p -’;ä:’:;wf*å—å:?ä%”sä*::f’ii*i
K . FD O SSA A
p : o SRS AR e
g v&*?*ä*&&%tfå»
: DT e SEE
ANR da
T -._—:vä—é?»*å;?&åå_?—i?i’i’*’*»f*å*å—-?*l
A e A SN
! rA .Å-»..?:.v:——*.n.—m*)&"%ft?x::»;&*—v:.:.-’c.&ifa"—,ii-i;x.?ifz’i-’:é??eii%%.-*-?&’?;l—s*få’:”i;ss,
334 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
