Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - De døve som arbeidere, av Conr. Bonnevie-Svendsen - Komite for varmt-vanns-tilberedning, av N. T. P. K. - Varemessen i Leipzig 1932
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
pigst ved henvisning til noget foreliggende eller ved
skrift. Dette volder sielden vanskelighet eller særlig tid
tap. Endel av dem har ved det iherdige arbeide i døve
skolen lært å tale ganske godt. Nogen taler helt tydelig,
mens andre efter en stunds samvær forstaaes godt av
omgivelsene. Vi som er fortrolig med dem, og som
overveiende opfatter deres ytringer talt, må dog for
undres over at denne evne ikke spiller en større rolle
i det praktiske liv. .
I det hele viser det sig at vanskeligheten ved å kom
munisere med de døve i en bedrift ikke er på langt nær
så stor som man skulde anta. Den sterkt opovede op-:.
fattelse og kombinasionsevne som lar dem forstå menin
gen med en liten geberde og hvad der ligger i munnens
små bevegelser, kommer også på annen måte arbeidet
til gode. Helt uten fordeler er det heller ikke å ha døve
og stumme i sin tjeneste. Gientatte ganger er det blitt
påpekt at det ikke er uten reell verdi at de så sjelden
«prater tiden bort».
Næste hovedspørsmål dreier sig om 2. Oplæringsevnen.
Det blir her stillet flg. spesiellspørsmål: a) Har de van
skelig for å fatte? b) Er det noget spesielt de er. tung
nemme i? c) Er de vanskelige å sette til noget nytt?
d) Er oplæringstiden særlig lang? .
a) Spesialister i å oplære døve (fagskolelærere o. a.)
uttaler at de’ døve skiller sig lite fra hørende når det
gjelder å fatte. Det er individuelt og avhengig av evner
og anlegg. b) Det er intet spesielt som faller tungt for
dem. En enkelt nevner at de kan være tilbøielig til å
«ta tungt» på materialer og verktøi (ved banking, filing
og bryning o. 1.). Ellers betegnes de her som helt like
stillet med herende. c) Når det gielder å bytte arbeide
fremheves spesialiserings fordeler av mange. Man an
befaler at de mest mulig står med ett arbeide. Dette har
vel sin grunn i at veksling som regel krever endel for
klaring, og at dette er noget besværligere her enn over
for hørende (ifr. foranst.). Dels må det ha sammenheng
med spesialiseringens almindelige fordeler. Det er også
adskillige som gjør gjeldende at de fullt hevder sin plass
ved
. siden av hørende. d) På spørsmålet om oplærings
tidens lengde svarer det overveiende antall at de døve
står i klasse med hørende. Enkelte nevner at det til å
begynne med går litt tyngre, men at de efter en tids
forløp tar igien det forsømte.
Sammenfattet kan man kanske om pkt. 2 si at resul
tatet blir normalt, men at veien til målet går litt ander
ledes enn for hørende. Muligens er det å anbefale at
de døve i nogen større utstrekning enn hørende har
fast ikke vekslende arbeide.
’"3) Arbeidsydelsen. Her spørres mere” spesifisert:
a) Normal? Stor? Liten? b) Er det noget spesielt å
merke ved utførelsen (kvaliteten)? c) Er det noget ar
beide som døvheten absolutt hindrer? d) Er det spe
sielle vanskeligheter ved behandling av maskiner?
På 1 — en — undtagelse nær svarer samtlige at kvan
titet og kvalitet er normal eller vel så god. Fagskole
lærere gjør opmerksom på at arbeidsydelsen i oplærings
tiden ligger noget under men at den snart blir normal.
En av dem forklarer dette ved å henvise til at deres
nøiaktighet og samvittighetsfullhet som regel er større
enn de hørendes. Antallet av døve om hvem det av be
driftene bestemt uttales at enten kvalitet eller kvantitet
eller begge deler ligger høiere enn de hørendes er så
stort at det med rette bør pointeres her (ca. 30 %). Det
kan naturligvis forklares ved at de har mindre lett for
å distraheres samtidig som .deres syn er mere opøvet
til å gi hjernen direktiver. Øinenes sikre bruk og den
påtvungne opøvelse av kombinasionsevnen gir dem her
en fordel.
Man skulde tro at det vilde være umulig for de døve
å betiene de fleste maskiner. Det viser sig selvfølgelig
åt maskiner hvis arbeide stadig må kontrolleres av øret
(f. eks. settemaskiner) neppe kan anvendes av døve.
I almindelige industrielle bedrifter er det imidlertid
meget sjelden at de ikke greier de maskiner som finnes.
Det er fortalt at dove Har merket at en maskin har veert
nær ved å gå varm før hørende som stod like neer. Når
dette kan være korrekt kommer det av deres særlig
sterkt utviklede vibrasjonssans og følelse. I denne har
de en hjelp som de færreste av oss forstår rekkevidden
av. Jeg har sett at døve har opfattet feilen ved en bank
ning i en automobilmotor sikrere enn en hørende som
skulde ha samme motorkjennskap. Vibrasjonssansen er
dem en god beskytter ved ulykkestilfelle — så god at
det er berettiget at man ikke har sarbestemmelser ved
forsikring av deve arbeidere.
4) Under rubrikken. Almindelig forhold sperres om:
Flid, opmerksomhet, ansvarsfølelse, punktlishet, hvor
ledes de er å omgåes (vanskelig sinn?) m. v. Ingen har
noget særlig å bemerke til de 4 første punkter; enkelte
roser dem noget, mens de fleste bare uttaler at forhol
det her er som for hørende.’ En besvarelse av disse
spørsmål vil man også finne forskiellige steder ovenfor.
Det femte punkt: Hvorledes de er å omgåes, er spesielt
tatt med fordi man ikke sjelden innvender mot de døve
at de er hissige, opfarende og mistenksomme. Henimot
halvparten av de spurte svarer, efter å være interpellert,
at de har merket litt av dette. Hissigheten er det neppe
så farlig med som man tror. Man må erindre at de døve
er nedt til å gi synlig uttrykk for sine følelser og stem
ninger. Hos oss kan en liten infam bemerkning ofte gi
utløsning for adkillig innestengt vrede. De døves
uttrykkssett er anderledes. Mistenksomheten kan bli
mere generende når den forekommer. Meget ofte er
den bare noget av en «på-vakt»-stilling. De skal bare
ved hjelp av synet kontrollere det som skjer, og da det
dessverre ofte er nok av episoder å peke på hvor det
har vert påkrevd å være på vakt, går de stundom for
langt. Imidlertid er de som regel lette å vinne og takk
nemlige for en liten rettledning.
De ovenfor anførte undersøkelser kan neppe betraktes
som helt fyllestgiørende bevis. Jeg er imidlertid over
bevist om at de gir en nogenlunde riktig karakteristikk.
Det er dristig av en mann i min stilling å gi sig til.
å
behandle disse spørsmål; til min undskyldning må dog
tjene at jeg i en årrekke selv har ledet døves praktiske
arbeide og har kunnet iaktta hvor vanskelighetene sær
lig melder sig. Summen av mine iakttagelser kan kan
skje sammenfattes i dette: Som situasjonen nu er på
arbeidsmarkedet, har de mindre godt begavede døve
ennu vanskeligere for å komme sig i vei enn de tilsva
rende hørende. Nogen av dem er dog nokså godt stillet
og påskjønnet av sin bedrift, fordi de i hei grad har
evnen til tro, flittig og pålitelig å utføre et enkelt
arbeide. Og jeg tror neppe jeg sier for meget når jeg
uttaler at de normalt og godt begavede deve meget ofte
er bedre enn gjennemsnittet av hørende — også i en helt
rasjonelt ledet bedrift. Når de er det, betyr det hyppig
en større kraftanstrengelse og mere påpasselighet enn
andre yder. De har imidlertid vist at de greier å gien
nemføre dette, også i det lange Iop.
KOMITE FOR |
VARMT-VANNS-TILBEREDNING
Norsk elektroteknisk forening har efter forslag fra
Norske elektrisitetsverkers forening nedsatt en «varmt
vanns-komité» på 7 medlemmer til å utrede spørsmålet
vedrørende elektrisk opvarmning av vann.
Følgende medlemmer er valgt for komitéen: Som
representant for N. E. V. F. ingeniør Halfdan Steen-
Hansen, for fabrikanter ingeniør H. O. Bjerknes, for
materiell-kontrollen ingeniør H. Grosch, for elektrisi
tetsverker direktør Leif Holst, for installatører ingeniør
K. F. Oppegaard, for varme- og sanitærentreprenørenes
forening overingeniør C. H. E. Heyerdahl, for Hiem
menes vels landsforbund fru Amalie Øvergaard.
N.T.P
.K.
VAREMESSEN I LEIPZIG 1932
Norges: varemesse har i disse dager utsendt innby
delse til landets produsenter om en kollektiv norsk del
tagelse på varemessen i Leipzig 6.—12. mars 1932.
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 333
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
