Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rapporter mellem den tekniske ledelse og den administrative, av F. Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OG DEN ADMINISTRATIVE
KALKULASJONSRAPPORTEN
Av ingeniør F. Borchgrevink
Det hender ikke så sjelden.
at en industriell bedrift
har sitt hovedkontor og sete for administrasionen i
Oslo, mens fabrikken ligger utenbys. Under slike for
hold springer et problem i øinene, som alltid er tilstede,
men. som først ved adskillelsen av fabrikk og admini
strasijon blir så aktuelt at det krever en øieblikkelig løs
ning. ’Probremet gjelder rapportene mellem «fabrikken
og hovedkontoret; hvilke driftstall skal fabrikken hver
periode rapportere til administrasionen og i hvilken form
skal de legges frem? )
’På den ene side må de opgaver som fabrikken sender
inn, være så fullstendige at ledelsen får et helt og kor
rekt billede av hvad der er gått for sig i rapportperio
den. På den annen side må rapporten være så kort
fattet og oversiktlig at det vesentlige kan leses ut av
«den uten for meget studium. For mange tall gir intet
overblikk, for få tall kan føre ’til feilaktige slutninger.
Ennvidere forlanger en rasijonell organisasion at alle
tall utnyttes til det ytterste. Kan man med ett rapport
skiema tjene flere formål, vil en viss arbeidsmengde
kunne spåres. Tallets «fallhøide» — fra det opstår i
fabrikken som en utgiftspost, en kvantumsnotering eller
lignende, til det forsvinner i arkivets nirvana – må ut
nyttes helt ut. | |
Dette rapportproblem omfatter selvfølgelig i sin vide-:
ste forstand en lang rekke tall helt fra de rent tekniske:
tall som utbytteprosenter, effektivitet av maskiner, svinn
prosenter o. I. og op til de bokholderimessige og finan
sielle sifre. :
Nedenfor skal jeg soke å gi en fremstilling av hvorle
«des ett av de mange underproblemer, nemlig det som
:angår bokholderiets og kalkulasjonens tall, er søkt løst
i et enkelt tilfelle. Jeg gir det ikke ut for å vere en
generell lgsning en slik finnes ikke men lesningen
tilfredsstiller de krav man ved denne spesielle bedrift i
øieblikket stiller, og kan muligens bidra til løsningen av
-ét lignende problem annetsteds.
Den er også av interesse for ingeniører, idet deres
arbeide jo tilsist blir bedømt eiter hvor billig de kan
fremstille en vare av en bestemt kvalitet. Kalkulasjonen
— efterkalkulasjonen — er både beviset for hvad de
allerede har prestert og grunnlaget for senere forhånds-
RAPPORTER MELLEM DEN TEKNISKE LEDELSE
kalkyler. Jo hurtigere efterkalkulasionen foreligger og
jo sikrere man kän vere på at den er riktig, desto
bedre.
Situasjonen er altså den at fabrikken ligger utenbys,
la oss f. eks. si Moss og hovedkontoret ligger i Oslo.
Ved hovedkontoret er foruten administrasionen. også
bokholderiet og innkjøps- og salgskontoret. Den rent
tekniske ledelse ligger hos fabrikkbestyreren, og fabrikk
kontoret har ansvaret for bokførselen av alle tall som
angår selve driften, inn- og utgang av råvarer, lønnin
ger og materialer og disses fordeling på de enkelte avde
linger og produkter, altså selve kalkulasionen. Bokhol
deriet ved hovedkontoret tører det egentlige forretnings
messige bokholderi, hvor salgsomkostninger, skatter,
renter, administrasion etc. blir tillagt varens selv
kostende ved fabrikk, og gevinst- og tapskonto blir op
gjort. Problemet er da, hvilke tall skal fabrikken rap
portere til hovedkontoret hver periode, hvor meget skal
fabrikken gå i detalier og hvilken form skal rapporten
ha’for at den kan tiene flest mulige formål. På den ene
side må jo hovedkontorets bokholderi få tilstrekkelige
tall for at de enkelte konti man fører kan avsluttes og
sterime med de virkelige forhold og for at gevinst- og
tapskonto og status kan gjøres op for hvert kvartal
eller hver periode. Spørsmålet blir da her, hvor mange
konti skal man føre både ved fabrikk og hovedkontor?
På den annen side vil administrasjonen ha rede på hvad
hvert enkelt produkt har kostet i den forløpne periode
og i store trekk hvor de i perioden.utbetale penger er
anvendt. .
Maån kan selvfølgelig gripe den mest nærliggende løs
ning, nemlig at hovedkontoret fører nøiaktig de samme
konti som fabrikken, alle råvarekonti, materialkonti, kal
kulasjonskonti etc., og at disse direkte motsvarende konti
ved fabrikk og hovedkontor ved hver periodes utlop blir
konferert og avstemt. Alle fabrikkens tall blir da uten
undtagelse rapportert til hovedkontoret. Det er klart at
dette betyr et dobbeltarbeide, men hvad der er verre,
kalkulasionen av produktets selvkostende vil måtte ligge
på siden av bokholderiet og der blir ingen tvungen réla
sjon mellem bokholderiets tall og kalkulasjonens.
Man kan også innskrenke antallet av konti ved hoved
kontoret til kun å omfatte de store grupper, f. eks. en
samlet: råvarekonto, en samlet omkostningskonto etc.
Dette vil forenkle bokholderiets arbeide, men forholdet
mellem bokholderiet
og kalkulasjonen er fremdeles så
løst, at der godt kan opstå en feil.f. eks. i kalkulasionen,
uten at dette direkte viser sig i bokholderiets tall.
Skal der bli en tvungen relasjon mellem bokholderi og
kalkulasion, må hvert enkelt tall i samme øieblikk det
opstår i fabrikken merkes eller ledes gjennem klart op
stukne kanaler via kalkulasionen frem til sin endelige
plass i bokholderiet på en slik måte, at man når som helst
på et hvilket som helst trin kan forfelge tallet så vel
bakover som fremover. For å bruke et billede: La oss
tenke oss tallene som tømmerstokker i et vassdrag. De
hugges på forskjellige steder innen nedslagsdistriktet og
flotes gjennem forskjellige bielver ned til hovedvassdra
get, som atter förer dem ned til det endelige optellings
og soppningsapparat. Det tilsynelatende enkleste ’er å
slippe alle tommerstokkene hulter til bulter ut i hoved
vassdraget, foreta en generaloptelling ved soppeapparatet
og så senere sortere og telle op tømmeret fra bielvene
i den utstrekning man finner det nødvendig, forutsatt at
hver stokk er merket med sin bielvs spesielle merke.
Denne eftersortering er imidlertid i beste fall en lang
tekkelig jobb og man har ingen sikkerhet for at man
virkelig har fått tak i de riktige tall innen alt tommer
er optalt. | . A
Der er to andre fremgangsmåter som meget hurtigere
og sikrere gir korrekte resultater. Man kan enten i hoved
vassdraget arrangere smale kanaler, som hver optar
—0 an : ;"x
F
Aa E E
A e
S V 0
T » A ev
RE 18 VÅ SEE
NSe AS SR e]
; R : SOS : *Äg
Rc SS p ; FSEE
R a JR A
’ A V et riåä%
F S: 15 S VR
; a I | *Å;NÖ* i
L a a E 1
AN E -SE s% A
R E
E T
” A
T E SSA o SS
ir SRS Fr N S S
: a 2
. Å wz*%xx* L SÖ
SSA S : e"::åw;äx?
AM A eer c A
; å SRTD SN
SM SRSr STE 3 *-:ä?i& G
t p SOS 2TE
E R oAO . : F S
AEEHE ÖR SN . UETR
B RE L LA N
& . RR N
SN e : ar 0 BA N
e KÅ ; 2 S
| Å 0000 sR
Å Ho SÅ > : & :_;n,_—,;g;g»_x.å»ggä
i Ö q - p
E A ; - A S A T ":’*a;i_*’&*?.k:’v:&-’l»!is: i
141455 : å å A X ee ad
E - å H n R SRS
A o en Ao T I LA ö N E SEE
336 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
