Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rapporter mellem den tekniske ledelse og den administrative, av F. Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
X
tømmer fra en bestemt bielv, eller man kan samle alt
tømmeret fra hver bielv — idet det løper ut i hovedvass
draget — i flåter og så sende denne flåte nedover hoved
elven med et lite flagg på toppen, som angir hvilken
bielv det kommer fra. Optellingen ved soppningsapparatet
foregår da direkte pr. bielv, — spesifikasjonen foreligger
m. a. o. med én gang.
I det tilfelle som her behandles, valgte man den. siste
fremgangsmåte og arrangerte flåten eller tallgruppen slik,
at den direkte lot sig benytte i kalkulasionen. ’
- En kalkulasion består gjerne av en rekke poster, som
f. eks. råvarer, lønninger, materialer, kraft og damp,
fabrikkomkostninger, emballasje, administrasjon etc. Et
typisk kalkulasjonsskjema er vist i fig. 1. ;
Til venstre har man de nevnte utgiftsposter arrangert
i en bestemt orden og i rubrikken bortover til høire føres
så de enkelte produkter, idet omkostningene pr. kg eller
pr. stk. føres inn for hvert enkelt produkt. Nederst fører
man da total selvkostende pr. kg, og idet man angir
samlet produksjon av vedkommende produkt, får man i
siste linje uttrykt i kroner totalsummen som dette kvan
tum har kostet å lave. Ved en horisontal summering av
nederste linie får man da nederst til høire på skjemaet
den totalsum som er medgått i perioden. p
Kalkulasionsskjemaets tall lar sig selvfølgelig ikke
direkte anvende for posteringer på bokholderiets konti;
men tenker man sig at bokholderiet legger op konti som
direkte motsvarer kalkulasjonens enkelte poster, vil man
ved å bruke totale kronesummer istedenfor kalkulasjons
skjemaets tall, kr. pr. stykk eller kg, kunne legge dette
til grunn for bokholderiets posteringer.
’ En nærmere utarbeidelse av denne idé fører til et
kontofordelingsskjema, som vist i fig. 2, som er den
rapport fabrikk-kontoret hver periode sender inn til
hovedkontoret og på basis av hvilken bokholderiet fore
tar sine posteringer. Som man ser, har man her lengst
til venstre ngiaktig de samme poster som man hadde på
kalkulasionsskiemaet. Horisontalt utover til hoire har
man en rekke konti, som deles op i to hovedgrupper,
«produksjonskonti» og «kontrollkonti». ; i
+%8 Vedlikehold -
36 Krift og Damp
307 Fabrikomkostningér
La oss først holde oss til produksjonskontiene. De
horisontale konti består som man ser av ferdige produk
ter, emballasie, halvfabrikata, fabrikkomkostninger, kraft
og damp, vedlikehold og administrasion. Under denne
kontibetegnelse har man samlet ålle «utgiftssteder» innen
fabrikken. Disse konti belastes med de på hver av/ ste
dene i perioden anvendte råvarer, lønninger og mate
rialer. Summen av anvendte råvarer, lønninger o0g
materialer på det lengst til høire beliggende utgiftssted,
administrasjon, fordeles derefter utover de til venstre
for denne rubrikk liggende utgiftssteder, efter et på for
hånd bestemt fordelingsgrunnlag. Næste utgiftssted, ved
likehold, summeres derefter og fordeles på lignende måte
O.S.v.,
’inntil man har fått samlet alle utgifter under de
to hovedrubrikker ferdige produkter og halvfabrikata.
Som man vil forstå, har man herunder benyttet sig av den
assumpsjon at råvarer, lønninger og materialer er «min
ste fellesnevner» for alle disse utgiftssteder. Til kontroll
av at fordelingen er riktig foretatt, har man at den ver
tikale sum under ferdigprodukter skal stemme med to
talen av de horisontale summer for råvarer, lønninger
og materialer (se skjemaets pil <— stemmer -— ). Halv
fabrikata er da selvfølgelig først fratrukket, som skie
maet viser. Den endelige sum under ferdige produkter skal
ennvidere stemme med den før nevnte totalsum nederst
til høire på kalkulasjonsskjemaet (se fig. 1). Man har da
sikkerhet for at samtlige de utgifter, som er påløpet innen
perioden, er blitt tatt med i kalkulasionen av de produ
serte varers selvkosténde på kalkulasionsskjemaet.
Ennvidere viser rapportskjemaet hvor de opbrukte pen
ger er anvendt, enten direkte til ferdige produkter, eller til
halvfabrikata, til kraft og damp ’etc., og hvor meget der
på hver av disse utgiftssteder er brukt til råvarer, løn
ninger og materialer. Man har på denne måte fått en
oversiktlig og dog detaliert rapport over periodens virk
somhet, samtidig med at man opnår den før omtalte
tvungne relasion mellem bokholderiet og kalkulasjonen.
Ved hovedkontoret føres da kun de på fordelings
skjemaet nummererte konti. Konti 301—302 og 303 kre
diteres rapportskjemaets tall, de øvrige debiteres.
Der opstår selvsagt mange problemer ved den prak
tiske gjennemferelse av denne inndeling av kontiene,
men dels forbyr plassen å gå mere i detaljer, dels vil
Ic)lisse problemer måtte løses forskiellig for hver enkelt
edrift. ;
Den annen hålvdel av rapportskjemaet optaes av de
såkalte kontrollkonti. /
Der vil jo ved en fabrikk utføres mange arbeider, som
ikke direkte kan belastes produksjonen og som ialfall
ikke i sin helhet kan belastes produksjonen i en enkelt
periode. På den annen side må man ha disse tall med
i rapportskjemaet, da man ellers ikke vil få de korrekte
beløp, som skal krediteres råvarer, lønninger og mate
rialer. Skal rapportskjemaet gjøre sin fulle nytte, må
man nemlig forlange, at man ved å kreditere f. eks.
lonninger med den totale sum som rapportskjemaet viser,
får en helt korrekt balanse i fabrikk-kontorets kasse.
Det samme gjør sig gjeldende for råvarer og materialer.
Kalkulationsrapport for periode 19
T
r T : | | |
Produtert: i i 4 7 el
d ; |
: !
i ; | i : .
oRar
pråg d
t ! L ———T— e a j —
Ivoninget % ua : d ed n
a - . —.———E————L————— ; 5
Matenåler . i
Sum o Td tD f A LTVR tanHen en
Administtatiop —/ i ]
- r es e se .——.—-——’—.—.——— A es
Vedlikehold 0000 . i i ______l__.____.___...__ se
evanK
A
Kralt og Damp ) ’ ; i V eee nna
fabrikomkostninger . ” i os od A p
R v ; ’
Ermballage F I d da
, , ’ i e X
Sum pr hg kknfr ns An ; n| mer e
Fxilesomhortsinger i ;
» : ’
-. - nnnn tiii
iinan vnn———n mL mn
mRR
å bee n r oso mr Ssd tg OT Aru A E e A E
Tiksammen kr
, » A ar ; -
ekda - . es es öR Ha ee r ra see R 5
Fig. 1.
Kontofordelingsskjema for - periode 19
A PRODUKTIONS-KONTI | ! | KONTROLL;KONTI :
300 308 ” -W - -*-; .- z ” v 30 ni M n U . n
. S. . Å i Driftens Dnftens
Debiter Fæidige Emball. fabrika Pabrik« — |Kraft ogDamp Vedlikehold =Admisistration sUM Nyznl Konto for Raavare» Material. A - TOTAL H e
å produkter S Haivfa s u omkostninger : ” P , fremaete
* / omkostninger —omkostninger "W )?:,:’,
- - ; I ; X £
Årediter ; i
j ; £
% Raavarer . foc2 o i- . . MV 2 S Rasvarer
I A ” d|
2 Lunninger PA tn D —LL V SV ne å : e2 Lonninger
305 Materialer - : . V Materale
v ; +
|
304 Administration ; ;
MX å , å —
.
35 Vedlikehold eaa A o e _’___L________
36 Krift og Damp : ö Å ; : .
307 Fabrikomkostningér : | . I
309 Emballage : a n >
316 Fællesomkosininget å
Tilsammen / j i : :
Fig. 2.
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 337
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
