Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 12. oktober 1931 - N. I. F.s forskningsråd — NIF-FO, av Reidar Lund - Spredte inntrykk fra Brasil, av Øyvin Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I det hele tatt måtte det bli en fast bestemmelse at
alle forskningsarbeider skulde utgies i trykt form, men
også at denne skulde vere knapp og praktisk.
I uken før den nu fastslåtte årlige teknikkens dag,
’altså
i siste uke av oktober burde resultatene foreligge
og der burde videre forut for denne dag gå en eller
flere dager med foredrag vedrerende de mest betyd
ningsfulle sporsmål. | S
Man hører leilighetsvis hjemme fortelle om, hvilket
veldig land Brasil egentlig er, og etpar ukers studie
ophold på åstedet er i fortrinlig grad egnet til å forsterke
dette inntrykk. Fer man gir sig ikast med disse for
dringsløse linier, gjør man derfor vel i å holde sig etpar
nakne tall og kjensgierninger for øie.
Brasil betegnes riktigere som en verdensdel, enn som
et land. Det vil således kanskie virke nytt for enkelte
å erfare, hvad man forøvrig kan lese sig til i en hvilken
somhelst hjemlig almanakk, at Brasils forente stater er
vel 1 million kvadratkilometer større enn U. S. A., og
at en av de 20 stater som utgier denne politiske enhet
er 4 ganger så stor som Tyskland, en annen ca. 3 ganger
så stor. Dette var gahske visst de største, Amazonas og
Matto Grosso. Men selv Säo Paulo, som kommer meget
langt nede i størrelsesrekken, er bare ubetydelig mindre
enn kongeriket Norge. Landet strekker sig fra 5 grader
nord til 34 grader syd, og omspenner såvel et ekvatorialt
som et tropisk og et subtropisk klimabelte, med den
derav følgende uendelighet av vekstzoner. Kort sagt,
det lar sig vanskelig giore å skrive en helt fyldestgjo
rende korrespondanse om Europa efter fjorten dages
ophold i f. eks. Oslo by og Akershus fylke. Og nær
værende gør derfor heller ikke fordring på at være mer
enn spredte inntrykk og oplysninger, innhentet under en
halv måneds ophold i og streiftog gjennem staten Såo
Paulo, med et lite gløtt av Minas’ Geraes.. Til rette ved
kommendes honnør skal det dog tilfeies, at ieg takket
være herboende landsmenns initiativ, støtte og organisa
’sjonstalent, og innflytelsesrike brasilianske personers
enestående elskværdighet, har fått sett mere enn det
ellers vilde vært mulig
-på den mangedobbelte tid.
Staten $åo Paulo er forøvrig uten tvil det fruktbareste
studiefelt en reisende, med tilknytning til bl. a. teknikk
og derav følgende interesser, kan gi sig ikast med. Den
er i teknisk og industriell henseende uten tvil den mest
fremskredne av alle Brasils 20 stater, befolkningen teller
5 millioner, og folkeoplysningen såvel som den høiere
SPREDTE INNTRYKKE FRA BRASIL
FORHOLDENE IDAG, OG FREMTIDENS MULIGHETER
Av redåktør Øyvin Lange
undervisning står meget høit. Hvad folkeoplysning an
går, så eksisterer tvungen skolegang for alle barn ikke
bare på papiret, men den er i alle byer av nogen stør
relse en realitet for alle barn av en hvilkensomhelst
farve. Farveblandingen er her i parentes bemerket over
måte rik, og det er for en utenforstående iallfall ikke
mulig å opdage noget av de racefordommer, som spiller
en så fremtredende social rolle i visse andre land. At
procenten av analfabeter fremdeles er overveiende når
man kommer inn i ødemarken, eller sertå’oen, det for
bauser ikke lenger når man ved selvsyn harhatt anled
ning til å se de forhold hvorunder man der. lever. Og
hvad den høiere undervisning angår, så har man i mil
lionbyen Såo Paulo f. eks. et medicinsk fakultet som
efter vesteuropeisk utdannede legers utsagn kan tiene
mangt et europeisk universitet som mønster, og man har
videre og eksempelvis i Santos et portugisisk hospital,
hvis innretning og arbeidsmetoder jeg har veert nodt til
å stifte et visst legmannsbekjentskap med, og som på
den samme legmann gjør inntrykk av å stå fullt ut på
heide med det bedste vi har å opvise i det i medisinsk
henseende langt fremskredne Norge. Og brasiliansk
legekunst har forvandlet gulfeberhelvedet Santos til et
rekreasjonssted. Et institutt som statens landbrukshøi
skole i Piracicaba har jeg hatt anledning til å bese en
halv dag under direktørens, professor Mello Moraes’
ægide, og det gjorde unektelig et visst inntrykk å kon
statere, at det nye laboratorium for kiemi og phyto
pathologi både hvad dimensjoner og innretning angår
stod fullt på høide med hvad vår egen kjære tekniske
heiskole kan by på. Og med hensyn til arbeidsbetingel
ser for professorer, dosenter og assistenter stod det
endog adskillig over. At dette ikke tiener Norges tek
niske høiskole til nogen forkleinelse, det viser bedst den
anerkjente kvalitet av de norske høiskoleutdannede inge
niører, som har fått beskjeftigelse hernede. Og man bør
selvsagt ikke undlate, i forbindelse med disse stikkprøver
på videnskapelige tiltak i staten Såo Paulo, å nevne det
verdensbergmte ophiologiske institutt Butantan ved Säo
Paulo, hvor man nu i 28 år og med stort hell har arbei
det med slangeplagens bekjempelse, og det med et så
dant hell, at mens der før døde en 4000 mennesker årlig
avde ca. 20 000 som blev bidt av giftslanger, så er mor
taliteten, blandt de rapporterte og serumbehandlede til
felle vel å merke, sunket til mellem en og to procent.
Det er betegnende for det høie ry, som dette. institutt
nyder, at den 36-årige videnskapsmann, som står som dets
leder, samtidig er leder for The Antivenenine Institute
of U. S. A. Om dette overordentlig interessante studie
felt blir der forøvrig anledning til å berette og vise mer
senere. ; : ; .
På bakgrunn av denne revy over hvad landet kan drive
det til i retning av forskning og videnskapelig organisasjon,
blir inntrykket av hvor uferdig landet dog tross alt er
desto sterkere, når man under streiftog i «interior» får
se litt av «baksiden». Det gjelder efter sigende om Bra
sil som helhet, og ieg kan attestere at det iallfall gjelder
om selv den mest fremskredne av dets stater, at det er
de store motsetningers, de store muligheters, den rivende
utviklings, den store uferdighets og de unge menns land.
Hvad det siste angår, så er der sammenlignet med hjem-
i ntn 1 : Ä
K
e É i
eÅ å s
å a M $ i :
p» AER HRR. s ; i V l RE
Er RRR å -. FSEEa eA STE Å0Ård A E i
n ädr : A ä! p M
Å LÅ T LM - | K E - åSS
p äuåg dn R
V 0 å eb v Ear p å
jo *1,2]"7’;... RG O b A äSÅ ÆSA ’Åun b 44 011P
Ha TO e0 000 a A [9 D eEØ LL LA
; S : ..)5..4_–”—_._..,-1,._ & een n A A an e
HE : 000 C LA R ARE FSEE RL AEE
FSEE B 1 14 RR ;; iss H A a.
i 178 IR AER — R ! RRR 17 >I.
v 2 nrn o )- S enn 0— um 0075 )
F RS E) n ,Le ; Bln . > A k lår
: : : F E SSA SN h’% p % SRR n ÖRSr I41DMna
RRR ar A r A EIP JUP An
T E
: *S nkf P E Ea ö + RRR E nannngR T TLLALK K R
E6 A : KRr nmn S 0 E R E
LA v > V R TSN
VR | + AAM SEI EE el ea a å A ’ef*,iåig*Å;*,»A—”*
R |1 A E R e, F le TIE RIr
t R R N
VR oM g A LA L—RR IRRRR AE V a
HE KMEE 5 MAE V " TE A eA
T LA R I np 0D et
IT ra RT 2S L A A e R å ØT SR l
ar dNe LLA RE % O L ER å HR et : e M
Direktør Mello Moraes ved landbrukshøiskolen i Piracicaba.
Først når dette var blitt virkelighet vilde man ha god
og gyldig grunn til samlet å hedre ingeniørens virke.
På selve festdagen burde tillike utdeles stipendier, di
plomer til nye livsvarige medlemmer og æresmedlemmer,
priser m. m., og N.I. F. bør, hvis den får satt NIF-FO
ut i livet, oprette en N.LF.s prisbelønning for særlig for
tjenstfulle forskningsarbeider.
346 TEKNISK UKEBLAD Nr. 28 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
