Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 12. oktober 1931 - Foreningsefterretninger - Studentersamfundet i Trondheim, av T. R. - N. I. F. Bergens avdeling, av S. G. - Norsk kjemisk selskap, Oslo avdeling, av O. K. - P. F., av Sw. - Dødsfall: William Nagel - Teknisk undervisningsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Grønland på tvers», som var det en søndagstur i Nord
marken det gjaldt. Gårtner repeterte Svalbardvisen i ny
utgave: «Tenk om Norge hadde okkupert ei øy som lå
litt lenger sør». Samfundets vismann, professor Vogt,
som nu på grunn av sine månge sønners professortitler
har fått det klædelige sen. føiet til sin, hadde funnet det
passende å la det være 50 år på denne dag siden han
begynte sin videnskapelige bane som amanuensis ved
universitetet i daværende Christiania med Ch. Han blev
hyldet med tale og et 9-foldig hurra. Selv kvitterte han
med en tale for ungdommen full av optimisme. Forøvrig
var der visesang med forsangerkor, danseopvisning, tea
ter og en rekke telegrammer, bl. å. noterte vi et fra «Tek
nisk ukeblad»s redaktor m. fl. fra Rio. Når man så
herer det også var dans på programmet, forstår man
at denne foregikk vesentlig den 2. oktober. Festen tjener
styret til megen ære. ; T. R.
N. I. F. BERGENS AVDELING holdt medlemsmoete den
5. oktober under ledelse av formannen, ingeniør L. Mei
nich Olsen. Aftenens foredragsholder var ingeniør Johs.
Blytt som talte om: «Frysning av fisk i teori og prak
sis». Foredragsholderen redegiorde nærmere for frys
ningens utvikling, spesielt i de senere år ogoplyste inn
gående om dens stilling idag. Herunder forklarte han
de forskiellige former for fiskefrysning, såsom luftfrys
ning, lakefrysning og tåkefrysning, og gav en beskrivelse
av de forskiellige metoders fordeler og ulemper, sett
både fra et fysiologisk-videnskapelig synspunkt og fra
den praktiske utførelse av idag.
Foredraget som høstet livlig bifall, efterfulgtes av en
lengere diskusjon, hvori deltok bestyrerenav fiskeri
forsøksstasionen i Bergen, ingeniør Notvarp, samt inge
niørene Ornell, Geo. Wilson og S. Gran Kahrs. Menings
utvekslingen artet sig nærmest som en nærmere rede
gjørelse for foredragsholderens optimistiske og ingeniør
Notvarps mere pessimistiske syn på fiskefrysningens
utviklingsmuligheter i vårt land. ’ .
Formannen takket foredragsholderen og uttalte håpet
om at ingeniør Blytt måtte få fremgang med sitt arbeide
for frysningen av fisk, hvis betydning, spesielt for Ber
gen, ikke kunde overdrives. S. G.
NORSK KJEMISK SELSKAP, OSLO AVDELING holdt
sitt første møte i sesongen den 5. oktober under ledelse
av professor dr. Johs. Lindeman, med farvekiemi som
tema. Dr. ing. Falkenberg gav en interessant utredning
av farvestoffers anvendelse i teknikken, hvorefter direk
ter Nilssen redegjorde for Ostwalds farveteori og dens
anvendelse i praksis. i
Møtet fortsatte med selskapelig samvær rundt en
punsjebolle med sang til luth ved dr. Gram. O. K.
P
. F.
Polyteknisk forening i Oslo holdt den 6. oktober sitt
åpningsmøte under ledelse av formannen, ingeniør Peter
Meinich. Hans Maiestæt Kongen var tilstede.
; Formannen åpnet møtet med en kort tale i hvilken
han gav et utsyn over de alvorlige tider vi nu oplever.
Det er ikke noget nytt, ieg har sagt det før, men vi
hadde ifior grunn til å håpe på at det verste var over.
Håpet blev skuffet. Vi fikk den veldige katastrofe som
rystet verden og som også strakte sine virkninger til
vårt land. Vi ser med bekymring fremtiden imøte. Sla
get kom så meget hårdere fordi vi nettop hadde hatt en
arbeidsstans, mere ondartet og langvarig enn vi nogen
sinne har hatt den og krisen kom nettop som industrien
skulde våkne til nytt liv. Men der finnes enkelte lys
punkter. Vi får håpe at tilnærmelsene mellem de store
nasjoner ikke bare er høflighetsformer, men vil lede til
at man finner ut av floken. .
For vårt eget vedkommende får vi tro at vårt land
har menn som kan vise vei til en ny tid og at alle gode
krefter vil samle sig til løsning av tidens opgaver.
Særlig vilde formannen ønske at Polyteknisk forening
måtte få anledning til å yde sitt bidrag ved saklig belys
ning av problemene. Idet han ønsket alle velkommen,
rettet han en takk til Hans Majestet for den interesse
han alltid viste foreningen og for at Kongen kastet glans
over sesongen ved å være tilstede nu på det første
møte. i ;
Formannen erindret dem av foreningens medlemmer
som var gått bort siden siste møte, nemlig vannverksieif
Jens Hartvig som hadde vært formann i P
. F.s Norsk
sanitær- og varmeteknisk forening siden denne gruppes
oprettelse 1928 og til ifjor, arkitekt E. W. Thiirmer,
generalkonsul Ingwald Nielsen, byråsjef Otto Kristoffer
sen og grosserer William Nagel.
Efter å ha referert en rekke innmeldelser og foredradd
en del foreningsefterretninger gav formannen ordet til
aftenens foredragsholder. » ’
lfølge programmet skulde der være foredrag av pro
fessor J. Schetelig om «Jordens alder». På grunn av
professorens forfall blev aftenens foredrag holdt av pro
fessor dr. Olaf Holtedahl, som talte om «Trekk av Nord
polarområdets geologiske struktur og tilblivelseshistorie».
. Professoren gjennemgikk de forskiellige geologiske
perioder og viste ved en rekke lysbilleder de foldninger
og veldige forskyvninger som hadde funnet sted under
visse tidsperioder i jordens tilblivelseshistorie. Flere
fotografier fra polarområdet viste klart hvorledes jord
skorpens opbygning hadde foregått fra urtidens svim
lende fjerne dager, gjennem jordens middelalder til den
nyeste tid gjennem et tidsrum på minst 550 milloner
år, muligens 700 millioner år.
Man så forskyvningene i Permtiden fra de tider da
Oslos omegn blev formet slik som det er blitt konstatert
ved de siste fund i Bærum, lenge før Alpene og det
amerikanske kontinents fiell blev dannet.
Han viste de tre «skjold» mellem hvilke polarområdet
er blitt dannet og kom også inn på Wegeners teori om
landmassenes forskyvning hvorved landene ved deres
bortgliden gav plass for Atlanterhavet og Nordishavet.
Foredragsholderen trodde ikke på riktigheten av den
gamle påstand om verdenshavenes permanens. Forøvrig
var forklaringen om havbunnens utvikling, Norskehavets
dannelse o.s.v., nærmest bygget på gjetning.
Formannen takket foredragsholderen for det innblikk
han hadde gitt oss i dette naturens store verksted og
de inntrykk man hadde fått av de ufattelig veldige
krefter og uhyre tidsrum som her var rullet op for til
hørerne. : ;
Efter spisepausen fremvistes filmer fra Novaia Semlia
og Manschuriet. Møtet var meget godt besøkt. Sw.
DØDSFALL
Grosserer William Nagel er plutselig død i en alder
av 53 år. Nagel var godt kjent i tekniske kretser. Op
rinnelig hadde han tenkt åbli ingeniør, men tilfellet vilde
at han kom over i teknisk merkantil virksomhet. Han
arbeidet en tid
i utlandet og var senere bl. a. kontorsiei
ved et av de herværende større maskinverksteder inntil
han startet sin egen forretning, William Nagels maskin
rekvisitaforretning. For endel år siden anla han en kie
misk teknisk fabrikk vesentlig basert på fremstilling av
produkter som han sammen med fagfolk hadde uteks
perimentert. -
- Således hadde han sammen med ingeniør Hans Land
mark uteksperimentert og sendt ut på markedet Antipara
sit, et preparat mot sopp og jorråtnelse. ;
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
N. T. H. Det tyske firma Ernst Leitz i Wetzlar som
fremstiller Leica fotografiapparater, har sendt sin inge
niør Å. Baumann på foredragsturné til N. T. H. 1. oktober
holdt han foredrag med demonstrasjoner og fremvisning
av lysbilleder. - i T. R.
Nyuteksaminerte ingeniører.
Følgende ingeniører er uteksaminert fra N. T. H.:
Bygn.ing. Arne Nagell, Oslo, Tf. (2,4). Ottar Sandmæl,
Oslo, Tf. (2,3). Paul Sneen, Trondheim, Tf. (2,5). Aksel
Tollan, Tingvoll, Tf. (2,8). :
Elektroing. Rolv Christensen, Kr.sand S, Tf. (2,6).
Peter Haugen, Narvik, Tf. (3,0). Einar Landheim, Ø.
12. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 351
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
