Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 19. oktober 1931 - Kan skib som bygges i utlandet bli et marked for norske underleverandører? av T. Swensen - „Deutsche Bauausstellung, Berlin 1931“, av Brynjolf Bjørset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mål om standardstørrelser og seriebygning på 100 pum
per ad gangen. Til utførelse av disse pumper er fabrik
ken i besiddelse av spesialverktøi og spesialmaskiner.
Men verkstedene må regne med såvel redernes som
konsulentens forståelse av at norsk industri må støttes
såvel i inn- som i utlandet så man under ellers like
vilkår foretrekker norske fabrikanter. Dette bør komme
til uttrykk i fartøispesifikasjonene. : Det har vist sig at
på grunnlag av sådanne spesifikasjoner har norske fa
brikker fått en chanse og verftet har fått erkjenne at de
norske varer både hvad pris og kvalitet angikk, stod
Skjønt 23 land deltok i bygningsutstillingen i Berlin
iår, mange av dem med utmerkede bidrag, var allikevel
navnet «Deutsche Bauausstellung» fullt berettiget, så
overlegen var Tysklånds innsats. Den besøkendes første
inntrykk er overveldende. Man står stum av beundring
over hvad dette folk har prestert på byggeområdet,
håndverksmessig, kunstnerisk og organisatorisk, i de
siste årtier, samt ikke minst hvor fullkomment de har
evnet gjennem denne utstilling å gi uttrykk for både det
hittil presterte og for deres fremtidsmål.
Samtidig melder sig det spørsmål: Hvordan har de
råd til denne kraftprestasion i disse vanskelige tider?
Ja, der er dem som har tatt utstillingen som et bevis på
at det ikke står så dårlig til allikevel.
I sin’ innledningsartikkel i «Wochenschrift der
Deutschen Gesellschaft fiår Bauwesen» gir dr. ing.
Riepert et svar på dette spørsmål, et svar som sam
tidig sjelden klart påpeker hele hensikten med utstil
lingen: .
. «Utstilling? Representasion, under økonomiske for
hold som nødvendiggjør innskrenkning? — Nettop hen
synet til innskrenkning og sammenfatning var driv
ficeren til å forberede en tysk bygg-utstilling, da denne
tanke fikk liv på grunn av forskjellige erfaringer i årene
efter krigen. Å hindre de iakttatte tendenser til split
telse, istedenfor et forvirret kaos, å muliggiøre et sam
let fellesarbeide blandt alle interesserte, heve reklamen
til oplysningens nivå, å la en kvalitetskonkurranse av
produktene tre istedenfor produsentenes vanlige konkur
ransekamper på årsmarkedene, utbygge striden om
anskuelser og dogmer fra en negativ kamp til positiv,
skapende virksomhet, skape et grunnlag for klare sam
menligninger, og bortskjære altfor ville idéer, å la den
forhåndenværende rikdom — ikke på penger, men på
varér, verdier, idéer, viden og evne — samles til en
kilde for alle nye tiltak — det var idéene som lå til
grunn for en omfattende bygningsutstilling.»
Utstillingsområdet dekker et areal på 130000 kvm,
hvorav 60000 kvm overdekket. Fra . hovedinngangen
kommer man ferst inn i den internasjonale utstilling for
byplaner og boligvesen. Vi bemerker bl. a. landene
Kina, Japan, Danmark, Sverige, men ikke Norge. Sveits
gjør sig særlig fordelaktig bemerket, med oversiktlige
fremstillinger, lett forståelige både for leg og lærd.
Foruten Tyskland viser Sveits og tildels Holland og
Frankrike en utpreget tendens mot den nye flattakede
stil, med store vindusflater («funkis» undskyld ut
trykket!), mens England og tildels U..S. A. fremdeles
holder på en eldre, mer «koselig» stil, med skråtak,
karnapper og småruter. Foruter selve byggemåtene, er
trafikkproblemer, installasjonsteknikk, elektrisitet, vann
-oog gassforsyning, samt bydannelsens økonomiske side,
de enkelte befolkningslags relative mengde, deres øko
nomi, utgifter til mat, klær, boliger og diverse inn
gående belyst ved’ statistikk og grafiske plansier.. Der
ligger i alt dette et oplysningsmateriale av uoverskuelig
interesse. Det er bare å håpe at det blir bevart i over
skuelig form, også efter utstillingens slutt.
I den tyske del av denne utstilling er to stikkår
1900 og 1930 grepet ut, og på grunnlag herav er der
satt op en formodning om tilstandene i 1950.
En rullende trapp fører til galleriet i næste hall «Die
Wohnung unsere Zeit». Fra dette galleri er fotografiet
DEUTSCGHE BAUAUSSTELLUNG: BERLIN 1921’!’
fig. I tatt. Man ser til venstre et «boardinghaus» av
professor Vorhoelzer. Her finnes spesialhybler for
«Geistige Arbeiter», «Ehepaare», «Sportsmann» o.sS.v.
Men hvorledes dette boardinghaus alltid vil klare å ha
det rette utvalg av profesionelle leieboere til sine for
skjellige spesialrum, er ikke oplyst. Heller ikke hvad
man vilde giore med en stakkar som f. eks. var både
«geistiger Arbeiter» og «Sportsmann».
I forgrunnen tilhøire er en enetasies bolig av professor
Mies van der Rohe. Familieboliger i’ denne stil, med
fire værelser, kommer på 6—8000 mark uten fundament
og transportutgifter. I bakgrunnen tilhøire sees et to
etasjes dobbeltfamiliehus av arkitektene Haesler og Völ
ker. Fig. 2 viser en «Einraumwohnung» eller «hybel»,
hvor karakteren av soveværelse helt kan elimineres når
det om dagen brukes til arbeidsværelse.
Langs hallens galleri er utstillet forskjellige moderne
veggkonstruksjoner, med instruktiv beskrivelse av hver
enkelts fordeler og egenskaper forøvrig. Dessuten er
der vist utvalg av bygningsglass, gulvbelegg m. m. Man
kunde håpe at denne avdeling kunde bli en permanent.
institusjon, hvor den byggende til enhver tid kunde ha
oversikt over det utvalg som fantes på markedet, frem
for som nu, da produktene er tilfeldig, fordelt på privat
bedrifter, og tendensigst beskrevet.
Under galleriene er en rekke spesialrum vist: Skole
rum, sykehussaler, brandvakt, politivakt og fengsler,
så delikate at de likefrem kunde lokke en mann inn på
forbryderbanen. : :
Trematerialer er som bekjent kommet mer og mer i
vinden i Tyskland i de siste år, og som et uttrykk tfor
dette er en åv de store haller viet vesentlig trevirke.
Også selve hallen, med de anseelige takkonstruksioner
er. av tre. Og nu følger spesialavdelinger for de enkelte
B m
H E
| E p
å ’3*1117’4’1’L»r915*%"%*SLJÅEHLÅHH Sa a
p TT —
R R .;:Lf?:;f?å’" Efgg-kdnréäqz!äga%m:hr;:%ä;l-— F
pR e R ANA
E æ;å%”:f a - ä.äf?m T e
a ä”’*%-: R å E p
K u;a_ååä* ; 5*;;”3*1%3%3 — å zÅng*ggL»Hå***å T
l $2 S LE f e Au.,;;—,:—.-—gå*—:.ää”: å ,.—,Å.—L—,é!i""*ä:;*-wä S r__;å — S
å a,:åå’å*%?”g"?å—f——?—"—é—å —lké-rfåå%i—_%%f g;;f—%
;
| H qli" å w:—&;;*—m—’!a.;ä—uf—r;å—-?—:*—%f:i;—;*?å”T ;:_,35*——%&1 —
. NRT A ä S R uääf’m&—:——i—*—;—:%tä% fjggh———
I(æHtø LA A xäs#*ta,n:å;sama;—_%_z%:;=——4 æ
HA 2 a A .kyé*;%»,: ..gggä?zef:;r?’ämh’ä 0 :—’ä:%å? L — *m—
-
N L p f[å’ä-fr—h;äb m—xza-.—-—i,—-.’-,.rléx;eä-’-"fäf’f::L::Eæn:%:aå -
p 0 å 1 f?å::am »—;F*!;Fnäågiä—’ R I,a”ä*:??l_?—_%_—
E ä*äg——:—?n;& L äfä—:*—,bt—%*ä%?ä *’*ä*å?;— —
p ALø T
å 0
n «:-’:”’[E — E F ,å;å%;?!sm—;;:;å; — : ij:g;
—*— m å JL—; EE Tda ; =1_—;=*:*å
"-.:.–1 :E’—äää—å:ä ER b eB R = -ER eeE —— m =
; - u**w* s R fäfä;:;;is
i aR A R si veer5gjgs;.£——=:=;a——.—;%5’ mSE
EE 1 "wg—»hg - % —;*äc——
|jr ;M’ e04[|n R = E A _*,:a
IE RS T %**:ä;—%»f%"l*éää*:ä
EAE R .L,Ä_E?*E.%F SÖE *z*;äl:t’:.;äi.%is’; Ean S TL;_ E *_’?åé—å
] AN &. pbF ,—
!1 aÅPÆ’_ 1 Æ e E A t
r.._n p a p S E HE F E ;=!1—=,=—=*="—:’===«=. a :
,H:;_,_fllr!%%_;.;gzl_:;::;u..izi’—_:;._el. - FIad —*;:’::2 i 5 å J’* H —
J*’i M H ——Lu A R ÅE —
%*% E ?;;%g;Iggwä_ S N
Fig. 1.
fullt på høide med de tidligere anvendte utenlandske
produkter.
Skjønt den slags fabrikata som Eureka mek. verksted
leverer selges som ferdige aggregater og spørsmålet om
særlige installatører ikke kommer på tale, vil jeg dog
benytte anledningen til å understreke det som ingeniør
Vedeler omtaler, betydningen av at utsendte installatører
har gode sprogkunnskaper. Der spørres alltid mere og
mere om solide sprogkunnskaper såvel her som i forret
ningslivet forøvrig. .
19. oktober 1931
t
TEKNISK UKEBLAD 369
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
