Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 19. oktober 1931 - „Deutsche Bauausstellung, Berlin 1931“, av Brynjolf Bjørset - Bør bilbusser i større utstrekning avløse sporveier og forstadsbaner? av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
materialer slag i slag: Betong og iernbetong, iern og
stål, med mekanisk-teknologiske opgaver over de for
skjellige stålsorter, samt beskrivelse av de forskiellige
veggmaterialer som anvendes ved stålskijelettkonstruk
sjoner, fremstilling av nagling, og selvfolgelig sveisnings
prosesser. I avdelingen for teglverksvarer ser man et
helt teglverk i funksion. .
I en tilstetende hall for «installasjonsteknikk» demon
streres varme-, vann- og kloakksystemer, telefoni, ra
diofoni, kjølingsanlegg, ventilasjon.
Langs en korridor som fører ut til friluftsterrenget er
utstillet et lite utvalg av moderne kunst, billedhugger
verker, plastiske veggdekorasjoner og malerier, som dog
alt synes meget lite representativt. i A
Så kommer man ut i landsbyen «Im Deutschen Dorf».
Det er et lite. mønstergårdsbruk, med tilstøtende bygnin
ger av alle mulige slags for landbruksteknikk, f. eks.
en hønsefarm for 1000 høns. Veggene her består av
halmisolasjon mellem rabitzpuss. Like i nærheten er
bygningsmaskinenes utstilling: Kraner, grøftegravere,
betongblandere. Så følger en utstilling av forskiellige
garasjetyper. . Alt dette er gruppert omkring en central
plass med forskiellige kuriositeter: Glassbetong-, kunst
sten-, stål- og kobberviilaer. I midten ligger den vakre
glassbetong-paviliong: «Ring der Frauen», som de ga
lante tyskere har satt op til kvinnens &re. Der holder
de nu sine forsamlinger og møter, hvor de raser over
mennenes slette regimente.
Blandt kuriositetene vil vi hefte oss litt ved kobber
husene, med isolasjonsevne ’som to meter tykke tegl
stensmurer, opsettes på 24 timer, koster fra 9—15 000
mark for en familievilla, varer 750 år. De har dog ikke
funnet nogen vakker utformning enda. Utvendig imi
teres trehusenes stil, og innvendig er der utbulede blom
stermønstre å la tapet. Dette må vel kunne forbedres.
Blandt de helt vellykkede kobberhus i Berlin, kan nev
nes «Cafe Uhlandseck» på Kurfiirstendamm.
-De forskjellige avdelinger på friluftsterrenget forbin
des med veier av forskjellig type: Grusveier, makadam,
asfalt, betong. Derved blir det også noget av en veiut
stilling, skjont mange fagmenn mente denne var for liten
til å være av interesse. |
Blandt de store «begivenheter» i forbindelse med ut
stillingen må forst og fremst nevnes «Die Woche der
Bauwissenschaft» i begynnelsen av juni. Blandt de mange
møter og kongresser denne «uke» innbefattet, velger vi
eksempelvis ut en ’meget aktuell sak: Trafikkproblemet.
Resultatet av metene for denne kongress er blitt sam
menfattet i 16 hovedpunkter, hvorav vi nevner: .... 3) å
gjøre gater bredere er mindre nyttig enn å utarbeide
omfattende byplaner. 4) Samarbeide mellem byplan
eksperten og trafikkeksperten. 5) Sammenfatning av de
forskjellige befordringsmidlers forvaltninger/ er kun nyt
tig, når der blir arbeidet mot en felles landsplan. 6) Fast
legge soner for industri, friland etc. 9) Godsstasioner
i periferien av en by. 10) Inntil %, kanskie % million
byer: En hovedbanegård tilstrekkelig. 11) Små byer
har mer å vinne ved en byplan enn større. 12) Hoved
punktene for løsning av trafikkproblemer må være:
a) Sikkerhet, b) økonomiske hensyn, c) hurtighet.
13) Trikk og buss har avvekslende sine fordeler. Trikk
foretrekkes som regel, særlig på egne områder i gate
midte. 14) Hovedvanskeligheten er samarbeide mellem
bygnings- og trafikkautoritetene. 15) Pengeknapphet må
ikke avskrekke, for slette trafikkforhold koster ennu
mere. 16) Hvert land bør avpasse sin bygningslovgiv
ning for byer efter dagens krav.(!)
Dét er med sorg i hjertet man må rive sig løs den
siste aften, når avreisen forestår.- Man ser sig om og
om igjen tilbake til denne verden av verdifulle oplys
ninger, av strålende uttrykk for 23 folks, og særlig for
vertsfolkets, byggende evne og vilje. Vi gjør før nevnte
Dr. Ing. Rieperts ord til våre: «Hvorledes idé og plan
legning griper inn i hinannen, behov og produksjon,
ønske og mulighet, kvalitetstforbedring og prissynk
ning(!) — hvorledes samvirket arter sig mellem arki
tekt, bygnings- og maskiningeniør, mellem byplan, byg
ningsvesen og bygningens benyttelse, mellem verksted,
fabrikk og byggeplass, innordningen av individual
fordringen i typen, det hele sammenfattet i bekroningen:
Byggekunst — det ser vi ikke alene i teorien på denne
tyske bygningsutstilling — men også virkeliggiort.»
Brynjolf Bjørset,
Ingeniør M.N. I. F.:
K
FSEE G Ner o teee menna
F’"”*”**" N SV
| M’-*-..im*%ä* a m å 5,&5’%"3?"”%4’%%”*"3*,’”7*«
E E å rl%*snh”’*”f’?”w
å i P’äfn åAa 1 7*’?*?11:,1’5"3,11:5111757*1:’&»’1"’»*r’FI
| | HÅ R JÄL’#JJJAi,&*:k_af;ö.-;-’;säé;’sf;aiéfm;..av.a:.!,’mi;t,-’...fy,’u,t?i»’u:?xä *B’Ti&n"’z,h"l’v’*’f,’ä’åh*’
ö ea ,lth aEee | å ,:;,3?,Wy’,näkli—;ir,g&’!q,,i,v.;;,»!,:,-q-ir’g,rgr,rg»7—:.n. p
å E . l ÖR b a H A
| b i R M 3”%’!,4llfl,"%”v!l?fl,"få?ir,’:"if:’i»’,’«’.’f-’;’-—.’;;’i%å;z%;äf.i;n’fr.a:;z:,
:E d :ER ee RA l !!’lm!’i!;’—:!’;!w:u.!;«-’-’,i-:x:-’få:.æ’ei;f’-*—.—’”!raF
I 1P pH l eH H
e ip H agä;’f”i”f”wä, N Jéä:’;’ :.&’a » FW%?Å;W?&;i’ä-*r]-;;r!s,å’f;.z’v;fs*?;?;fiv;-"rv:»’,
I å R :- åA 4 ST 5’[;?),:”—,r,fw-’i-—.5’,,’SJ;’.’-;."3—’:.;%;.::’.«":3”.
i å å ] å j EdfH B å L i:’z)
i å e 5%&å%1 i ar g.,—"’,*ä:,wfqå.’éh*:wrl
mn epp S . EE MA R
É ee ebb jd en H LØ. E %äf AR R
1 m 0000 F 0 E
b "»"!77’1’ E H L|å f% å N å
BA å an fämkl_’l,’%:l,ué% oØ a i ’Låfg:’«"— RRa i’r, Mi. ä _11—’51?*”"’?,n"%’ ;6 ig/l;’ok"m’, S
g — em R tii å "W": TR ,u;,luf,;n l;;’j,’.L-’li;;!;;’!,;!’ihåf,lå!f:!;igz%i;f;z,-’g.’»;_"å]
RR ; n, HT Ar keÅb B H f H";
iin m— M " p0 | n,,,u )
R ,_1,.%_.._,’15 r a Øn HE FLM IN UHo P
L—Äågf,, å nan i S S lLa A | älih!!’,’d&:.’,".,.’”’lå!f. l
BA lS F eT | R | p
P aE m — ; m(8 ; e
å E å S E E P
å l ’,_L* pn.t*? Ä å : p
BE HHl —.’,7,’5’.w’f!fy’ffåå-’å*ö,’-’—,*,flåfjlf’f;i,,?:t",fi—’;’,’.’.’f"’r”—’”"’,’.’[z ;’:.- 5 i |
: "«"* H H*W’i. 0 .’:*;".i"fif"v;”æ",*’i,.-’airzq.,;,.h l
l ;1*ER SE *;f A2L
å = -Ho a B ä%[;l a E E .%S E a ,v;;:x’:’*,!JI—A’;.L":—;.’-’I.’I!-*:J&;:l. : N
ÖR F 441104 nLP eA F
L L,
” -
Fig. 2.
Den stigende utvikling av bussmateriellet har bevirket
at det foran nevnte spørsmål er aktuelt på mange
steder. .
Således har det i Schweiz også vært planer oppe om
å gå over til et annet kommunikasjonssystem i distrikt
ene mellem Thunersee og Interlaken. Vi hitsetter efter
«Automobil-Revue» nr. 18 for iår et utdrag av en ut
redning som i denne saks anledning ’er avgitt av dr.
Zehnder og ingeniør Zipiel.
I utredningen opsummeres først de fordeler som
skulde innvinnes ved å anvende bussdrift istedenfor
skinnebundne vogner:
1. Den gjennemsnittlige kjorehastighet blir noget
høiere enn for sporvogner, idet den kan bringes op til
23—25 km pr. time. Som følge- derav kan det kjøres
flere turer. o |
2. Ved sterk tilstrømning av reisende kan bussene
kjøre avsted efterhvert som de er fullt besatt og ophop
ning derved undgåes.
Å
BOR BILBUSSER I STORRE UTSTREKNING AVLOSE
SPORVEIER OG FORSTADSBANER? A
3. Busslinjer har den samme fordel som dobbeltspor
har, derved at de ikke er bundet til å krysse på bestemte
steder og at en vogn som har fått maskinskade ikke
stanser den øvrige trafikk, således som det kan inn
treffe på enkelsporte baner.
4. Den større kjørehastighet og den omstendighet at
man ikke er bundet til spor, gjør at bussdrift vil bli
smidigere og lettere å tilpasse for de vekslende trafikk
behov. ;
5. Bussene sliter — særlig når de er utstyrt med
ballongringer — lite på gatedekket, og man undgår de
ulemper og de omkostninger som opstår når gate
legemet med visse tidsmellemrum må rives op, fordi
skinner og sporveksler må utskiftes.
6. Kjøring på luftringer gir mindre støt, rystelser og
larm enn kjøring på skinner. . j
*’7. Moderne autobusser byr de trafikerende like
stor bekvemhet som sporvognene og inn- og utstigning
vil som regel være lettere: |
370 TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
