Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 26. oktober 1931 - Norske ingeniører i Brasil, av Øyvin Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
| DEN POL
YTEKNISKE FORENING Tr
26; OKTOBER 1931
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N. I. F.og P
. F,
INNHOLD
Norske ingeniører i Brasil. — Verdenskibsbygningen. — Verkseier Axel Amundsen. — Studentersamfundet i Trondheim går til delvis ominnredning
av sin bygning. — Forenkling av knekningsberegningen ved. hjelp av nomogrammer. — Arbeidsforholdene for norske ingeniører i Syd-Afrika. —
Legater. — Personalia. — Foreningsefterretninger. — Teknisk ukeblad. .
FRUTOAARRERLEETER AULERRETU AEUERF RT ER EET HERAEEAARARR ÄÉÄÄuluuÄÄdÄuÄumÄnNuIMÄÄ ÄÄÄ ÄÄÄ WuÄ ÄÄÄ lÄÄÄÄ
NORSKE INGENIØRER I BRASIL
Av redaktor Øyvin Lange
Når bortsees fra et fåtall norske ingeniører, som til
horer de eldre årganger, og som har virket i Brasil og
Syd-Amerika overhodet i en halv menneskealder eller
mete, og hvorav i parentes bemerket de aller fleste
har giort det riktig godt, tildels glimrende, så begynte
den egentlige invasion av unge norske høiskoleingeni
ører til Brasil først for ca. 4 år siden. Da kom den
første, hovedmassen fulgte efter for tre år siden og
siden gikk det slag i slag, inntil nu finanskriser og ned
adgående tider igien har vendt strømmen den motsatte
vei. Lenger er ikke den norske høiskoleingeniørs histo
rie i Brasil, men disse tre år har vært rike på allsidig
faglig belæring, på interessante og eiendommelige inn
trykk og oplevelser i et fremmed miliø, på forhåp
ninger og fremgang, men også på skuffelser og mot
gang. Det skal dog med en gang slåes fast at den
mentalitet som gir sig uttrykk i svingen mellem ytter
lighetene enten «himmelhoch jauchsend» eller «zum Tode
betriibt» er den norske ingeniør i eksil fremmed. Takket
være en sund raseegenart og en god skole fra det
sundeste av alt slags studenterliv, som leves i Trondheim,
så bærer han med- som motgang med samme ufor
styrrelige likevekt og gode humør. Idet dette ’skrives
er der vel en: 15 å 20 norske ingeniorer i Brasil, og da
landet er på 8468 000 km, så blir det jo ikke så sveert
mange pr. kvadratkilometer. Der var dog, inntil ned
gangstiden fornylig reduserte antallet, betydelig flere.
Og iallfall har de norske ingeniorer i Brasil i den korte
tid de har virket, kvantitativt og ikke minst kvalitativt,
veid såvidt tungt at betegnelsen «engenheiros norue
guezes» har en -god klang såvel i lege som i faglige.
kretser. ;
igien. Dette firma har avdelinger, tildels under lokale
navn, over så å si hele Brasil. Hovedkontoret var før
i Säo Paulo, men er nu i Rio, med et stort driftskontor
i Campinas. S
Det kanadisk kontrollerte Light and Power Co. Ltd.
virker kun i byen Säo Paulo og Distrito Federal, d. v. s.
hovedstaden Rio de Janeiro, hvor det besørger forsynin
gen med elektrisk lys og kraft, telefonen under navn av
Companhia Telefonica Brasileira, hvor bl. a. ing. Worm-
Hirsch har en betydningsfull stilling, sporveistrafikken
samt en del av bustrafikken. Dette selskap har tildels
måttet forplikte sig til visse lave maksimumspriser for
som f. eks. 2 å 300 reis for en om enn aldri så lang
sporveistur, tilsvarende 5 å 7 ore efter den inntil gull
innløsningens ophevelse gjengse kurs, men dels har det
også fått en gullklausul inn i sine kontrakter, som be
rettiger til å levere kraftenheten til priser som under
de nuværende valutaforhold forekommer menigmann
svære. Kilowattimen koster således nu i Distrito Fede
ral 1200 reis til lys, det vil si ca. 30 gre, hvad der veier
tungt på en arbeidslønn på 60 kr. måneden. Og det
koster ca. rs. 200000 eller 45 å 50 kroner måneden å
holde en i varmen så uundværlig ting som et isskap.
Dette selskap beskjeftiger selvsagt en stor stab av
ingeniører, men såvidt jeg har kunnet bringe i erfaring
ingen norske, idet de gjerne forbeholder sine landsmenn
disse stillinger. Derimot er der enkelte nordmenn be
skjeftiget på selskapets kontorer. |
Baumgart i Rio de Janeiro, et stort bygningsfirma i
iernbetong, har beskjeftiget mange norske ingeniører,
og enda er der 6 igien, hvoriblandt ingenier Schjødt
har en ledende stilling. Firmaet hår levert og leverer
flere av de største og mest dominerende og interessante
av hovedstadens jernbetongbygninger, og holder selv til
i den svære, av det konstruerte skyskraper tilhørende
bladet «A Noite», visstnok Brasils næsthøieste bygning,
idet den kun med få meter står tilbake for Martinelli
bygningen i Säo Paulo. !
De norske ingeniører som kom til Brasil for tre—fire
år siden, fant i regelen ganske gunstige vilkår. Den
meste ingeniorvirksomhet i Brasil er samlet på et for
holdsvis fåtall store selskapers hender, som, selv om
de registreres som brasilianske, dog er under utenlandsk
ledelse og kontroll, fortrinsvis britisk eller amerikansk.
(Som jeg visstnok skrev i en tidligere artikkel er der i
Brasil investert ca. 303 mill. £ britisk kapital, 104 mill. £
amerikansk og 150 mill. £ annen fremmed kapital.) Det
amerikansk kontrollerte Emprezas Electricas’ Brasileiras
(avdeling av Bond & Share, U. S. A.), er et allround
ingeniørfirma omfattende stålkonstruksjoner, jernbetong,
anlegg av vannverk, vannbygning, telefon, sporvei,
maskinanlegg, elektriske anlegg av enhver art m. v., og
det beskjeftiget i 1929 ikke mindre enn ca. 25 norske
ingeniører og teknikere. Nu er der tre-fire ingeniører
Av kiemikere traff jeg ikke mange. Jeg nevner
M.N. I. F. Thor Haaland, som er «animalsk» sjefkjemiker
i Armaur og Brasil Corporation i Såo Paulo, og Habber
stad, som er ansatt i Fiat Lux Brasileira i Rio.
Leopoldina Railway har også beskieftiget adskillige
norske ingeniører, og i det store britiske bygningsfirma,
Mac Donald & Gibbs, som vesentlig beskjeftiger sig med
iernbaneanlegg, har likeledes etpar norske ingeniører
hatt ansettelse. For tiden er der kun en norsk ingeniør,
overingeniør Kristian Sohlberg, som innehar en ledende
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
