Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 26. oktober 1931 - Foreningsefterretninger - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. R. - Studentersamfundet i Trondheim, av T. R. - N. I. F. Bergens avdeling, av S. G. - P. F.: Aura-anlegget. Betingelser for norsk storindustri, av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING åpnet høstsemestret
med et godt besøkt møte den 14. oktober. Formannen,
stadsingeniør Thesen, begynte møtet med en liten pro
gramtale. Han tok avstand fra den pessimisme som er
blitt grunnleggende hos så alt for mange. Det gjelder
å gå løs på opgavene, analysere dem og sette vanske
lighetene på sin rette plass. — Forrige semester behand
let avdelingen mulighetene for større arbeidsliv i vår by.
I dette semester vil man også medta aktuelle spørsmål
ute i distriktet giennem en rekke foredrag. |
Formannen minnedes derefter kaptein Sverre Hagen,
som var avgått ved døden siden forrige møte.
Aftenens foredragsholder var bergingeniør Fr. Nan
nestad, som holdt foredrag om: «Røros verk, dets hi
storie og dets modernisering». Foredraget blev også
holdt i N. I. F. Oslo avdeling den 25. september.
Til møtet var innbudt og møtte fylkesmann Klingen
berg, Røros verks direksion, Bergavdelingens profes
sorer og dosenter ved N. T. H., medlemmer av Trond
heims polytekniske forening, studenter ved bergavde
lingen og endel andre interesserte. i
Der utspant sig en livlig diskusjon, hvorunder det viste
sig å være en rekke herrér som var høist uenig med
foredragsholderen, og det er ikke på hvert møte i Inge
niørforeningen så skarpe motsetninger kommer til orde.
Ingeniør Bøckman spurte om det var opstilt ren
tabilitetsberegninger for driften. Foredragsholderen
svarte at han på grunn av pålegg fra verkets direksjon
var forhindret i å gi oplysninger herom. Han kunde bare
si at den nye drift vilde bli gjennemført efter de mest
moderne rasijonalistiske prinsipper.
Dosent Carstens forespurte om for hvilke minimums
priser på kobber verket kunde drive med fortjeneste.
At verket skal blomstre op igjen er en tom påstand uten
bevis, uttalte han, og de nye planer er en ulykke for
Røros fordi de vil føre verket ned i bunnløs gield. Det
er lite sannsynlig at kobberprisene kan bli så høie at
verket kan drive med fortieneste. Uten kalkyler med
produksjonsomkostninger, utgifter til amortisasjon og
renter samt generalomkostninger sammenholdt med pri
sene på det ferdige produkt, er alle påstander i fore
draget verdiløse. Et usolid foretagende som dette kan
gjøre skade for lange tider. Det var dessuten i fore
draget gitt endel direkte feilaktige oplysninger med hen
syn til kapasitet, gehalter o. lign., mente debattanten.
Der må advares mot disse planer.
Foredragsholderen svarte, at tallene ikke hadde så
forferdelig meget å si.1 Det var den nye kulemølles
kapasitet som blev avgjørende, ikke kobbergehalten.
Dosent Carstens svarte skarpt, at alt har forferdelig
meget åsi ved planleggelsen av grubedrift. Hverken
prisen, gehalten eller produksijonens størrelse er likegyl
dig. Forøvrig spådde han at resultatene til våren vilde
vise at han fikk rett.
Ingeniør Rogstad hevdet, at prisene på kobber ved
hjelp av kobberkartellets inngripen uten tvil vilde bli
drevet op. Foredragsholderen pekte i samtråd hermed
på at kartellet allerede hadde planer om produksijons
innskrenkning til 90 000 tonn pr. måned, mens verdens
forbruket er 105 000 tonn pr. måned.
Dosent Carstens var imidlertid også her pessimistisk,
idet han fremholdt at Catanga ikke er med i kartellet, og
heller ikke Nord-Rhodesia hvor det var rike forekomster.
Foredragsholderen hevdet imidlertid, at verdens kob
berforbruk var stigende. Ennvidere tømmes mange av
Amerikas forekomster. Man kunde derfor efter hans
mening heller vente knapphet på kobber i fremtiden.
Dermed blev den interessante debatt avsluttet. T7.R.
STUDENTERSAMFUNDET I TRONDHEIM hadde møte
17. oktober. Møtet stod helt i okkupasjonens og flagg
stridens tegn. Den første okkupasjonsdebatt gjaldt Grøn
land, idet professor Werner Werenskiold på sin ufor
lignelig sleivete måte, som stadig fikk’ latteren til å
runge, fortalte om stridens eple: Østgrønland.
Mange debattanter var i ilden, men noget epokegjo
rende fremkom ikke. Aftenens annen okkupasionsdebatt
utspant sig derpå efterat en student okkuperte det gronne
bord og heiste det norske flagg her. Det norske flagg
har nemlig manglet på det kommunistiske styrebord i høst.
Styret stillet kabinettsporsmål og enden blev at Studen
tersåmfundet besluttet å gå med på om enn under
tvil å frita styret for å plasere det norske flagg på
styrebordet i inneværende semester. T. R.
N. I. F. BERGENS AVDELING holdt møte den 19. ok
tober i Det geofysiske institutt, hvor professor Helland
Hansen holdt foredrag om instituttet. Professoren gav
først en redegjørelse for instituttets tilblivelseshistorie
og fremhevet herunder at den bygning som nu står på
Florida, skyldes private gaver fra Bergens borgere.
Dernæst redegjorde professoren for bygningens innred
ning og for det arbeide som utføres i den til studium
av oceanografi, meteorologi og jordmagnetisme eller
kosmisk fysikk. Endelig var der omvisning like fra
værvarselstasjonen i bygningens 6. etasie, til trappen
som fører ned til en gammel jernbanetunnel som. nu
inngår som et ledd i instituttets laboratorier. Mån fikk
herunder et utmerket inntrykk av hvor praktisk alt vaår
innredet både hvad selve bygningen angikk og for å
lette :arbeidet for videnskapsmenn og studenter.
Efter omvisningen uttalte avdelingens formann, inge
niør L. Meinich’ Olsen, håpet om at Det geofysiske in
stitutt fortsatt vilde kaste glans over norsk videnskap,
og han takket professor Helland Hansen for hans fore
drag og for omvisningen. S. G.
AURA-ANLEGGET. BETINGELSER
:FOR NORSK
| STORINDUSTRI
P
. F.
holdt møte 20. oktober d. å. under ledelse av formannen,
direktør Peter Meinich.
H. M. Kongen var tilstede og ønskedes velkommen av
formannen.
Til å overvære aftenens foredrag var innbudt medlem
mer av regjeringen samt en rekke for saken interesserte
herrer. I den store forsamling såes statsrådene Lange
land, Trædal, Larssen og Vik. :
Før man gikk over til aftenens forhandlinger holdt
formannen en vakker minnetale over Edison, som
.han
betegnet som «inkarnasionen av den polytekniske idé».
Der referertes 6 innmeldelser.
Formannen gav derpå en meddelelse om utdeling av
L. A.: Engers legat — se dette nr: side 390.
Aftenens emne var «Aura-anlegget, betingelser for
norsk storindustri> med overingeniør Edvard Svanøe
som foredragsholder. ; p
Foredraget om Aura-anlegget ledsagedes av tallrike
lysbilleder, og man fikk ved dets utmerkede fremfør
else en god oversikt over det interessante og storslagne
proiekt og de hittil utførte arbeider. Aura-anlegget har
tidligere vært behandlet i «Teknisk ukeblad». |
Foredragets annet avsnitt om «Betingelsene for Sstor
industri i Norge» blev holdt efter aftens og inn
lededes med en oversikt over våre vannkraft
kilder. Av verdens kraftforbruk dekkes for tiden
kun 590 av vannkraft, resten dekkes av kull og
olje, og undersøkelsene viser at av kull og olie har man
beholdninger for minst flere hundre år fremover. Vår
eneste trøst, uttalte foredragsholderen, var at brunkull
leiene
iTyskland forholdsvis snart vilde være tømt. Vi
må derfor finne oss i at vår norske vannkraft fremdeles
må konkurrere med dampkraften og selvom vannkraften
fremdeles er billigere, så er dampkraften i enkelte tilfelle
næsten likeså billig. — p
Storindustrien har vokset fort i Norge i de siste 25 år
med gjennemsnittlig 25000 kW. Der produseres vesent
lig kvelstoffgjodning og forskjellige metaller. I de senere
26, oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 30i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
