Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 26. oktober 1931 - P. F.: Aura-anlegget. Betingelser for norsk storindustri, av C. V. - Teknisk ukeblad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
år er der imidlertid ikke skjedd nogen kraftutbygning til
storindustri, dels har teknikken gått frem, slik at kraft
forbruket pr. tonn ferdig produkt er gått ned, således
at fabrikkene har utvidet, uten tilsvarende utvidelse av
kraftanleggene, dels er storindustrien i Norge vanskelig
gjort ved tollpålegg i de land, som burde være våre
naturlige markeder.
Statistisk centralbyrå har utgitt en opgave over hvor
dan produksjonsprisen fordeler sig på kraftleie, arbeids
lønn og råstoffer. Sammenlignet med utlandet har Norge
billige kraftpriser, idet kraftomkostningene i storindu
strien kun utgior 7 Z av produksionsverdien. I utlandet,
hvor kraftprisen er høiere, blir kraften en betydelig del
av produksjonsprisen. Til gjengjeld har vi i Norge en
forholdsvis høi arbeids- og funksjonærlønn, hvorav ar
beidslønn utgjør ca. 24% av produksjonsprisen. Med
hensyn til råstoffer medgår hertil 42 % av produksjons
omkostningene. Heldigvis anvender storindustrien for
holdsvis få’ arbeidere, så den høie arbeidslønn her ikke
virker så tungt som i mange andre virksomheter. Rå
stoffene må vesentlig skaffes fra andre land og det er
derfor en nedvendig betingelse at fabrikkene plaseres
ved isfri havn, så fraktene kan reduseres til et minimum.
Det som da skulde hjelpe oss til å sette en storindustri
igang er vår billige vannkraft og denne vannkrafts be
liggenhet ved isfri havn ved siden av passende fabrikk
tomter. Da imidlertid produksjonsomkostningene for
dampkraften også går nedover, må man i Norge seke
å gjore vannkraftutbygningene ennu billigere, hvis indu
strien skal søke hit. Dette kan opnåes bl. a. ved lemp
ninger i vår lovgivning, særlig våre konsesjons- og
skattelover.
- Foredragsholderen kom herunder nærmere inn på føl
vende punkter:
1) En mere praktisk måte for behandling av konse
sjonsandragender.
2) Forlengelse av konsesionstiden, slik at man får
den nedvendige tid til å amortisere anlegget innen kon
sesjonstidens utlep. .
3) Sløifning av innløsningsrett under konsesjonstiden.
4) Avgiftene beregnes efter den virkelig anvendte
kraft og anvendes kun til å erstatte skadevirkninger,
som ikke kan taes med ved ekspropriasjonsskjønnene, og
til sikring, i tilfelle vannkraftindustrien svikter.
5) Bestemmelsen om kraftavståelse revideres, slik at
de kan komme til å stemme med de virkelige forhold.
6) Ekspropvriasjonsretten utvides slik at mindre ret
tigheter ikke kan stanse en utbygning.
7) Erstatninger, avgifter, sociale pålegg og skatter
utskilles og samarbeides. Reglene for selskapets skatter
forenkles, slik at man nogenlunde kan beregne selskaps
skatten på forhånd.
- Når man nevner at de forannevnte ting skaper vanske
ligheter, så vil man i almindelighet få det svar, at man
kan være sikker på å få en rimelig behandling. Blir:
konsesjonstiden for kort, får man søke om forlengelse,
blir avgiftene for store, får man søke om nedslag etc.
Det er vel og bra nok, men alle disse bestemmelser i
konsesjonen, som da til en viss grad blir papirbestem
melser, forringer verdien av vår vannkraft. Hvis vi til
eksempel sier at her er et utmerket anlegg med de og de
gode sider, så kan kraftprodusenten i et annet land si
som så: Kom heller hit for her skal dere få kraften
uten alle de bestemmelser de har i Norge, så her skal
betingelsene for storindustri bli bedre allikevel.
At der også i de senere år har kunnet gjøres noget
med vannkraft i andre land, viser en sammenligning
mellem utbygning av Norges og Kanadas vannkraift.
I løpet av de siste 6 år har Kanada gjennemsnittlig
utbygget 310 000 kW pr. år, mens Norge kun har greiet
60 000 kW pr. år. Dette er det femdobbelte av Norge.
Hvilke betingelser har da Kanada budt storindustrien?
Det er ikke lett å svare på i en fart, ’da lovgivningen
er forskjellig i de forskijellige provinser i Kanada. Jeg
vil dog nevne at Kanadas konsesjonslover ikke alene har
til hensikt å våke over konsesjonsbestemmelsene, slik at
de offentlige interesser blir tilgodesett, men at de også
har til hensikt å beskytte de konsesjonærer, som påtar
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLOQ
sig utbygning. I enkelte tilfelle søker myndighetene å
ophielpe kraftutbygning og storindustri
ved å gi gratis
tomter, fritagelse for lokal skatt, eller omregning av
skatten til et på forhånd bestemt beløp pr. år, for en del
år fremover. Videre betales der i flere tilfelle erstatning
i tilfelle anlegget overtaes av det offentlige, slik at amor
tiseringen lettes. !
Mens jordbruk, skogbruk og fiskeri i løpet av de siste
100 år har beskjeftiget omtrent 1 million mennesker i
Norge, så har befolkningsoverskuddet måttet ty til indu
stri, handel og sjøfart, og hvis der heller ikke har veert
noget, har de utvandret.
Norges storindustri beskjeftiger idag ca. 60 000 men
nesker. Hvor mange som ønsker sig hiem fra utlandet
og hvor mange som er arbeidsløse her hjemme, tør jeg
ikke uttale mig om, men det er nok mange mennesker.
Konsesjonspolitikkens bærende idé har vært:
For det første at våre naturherligheter ikke for all tid
skulde kunne beslaglegges av kapitalsterke selskaper,
og for det annet, at kontroll skulde øves og almen
interesse håndheves også i den tid slike selskaper fikk
konsesion på utnyttelse av vannkraften.
Det forekommer mig, at det ikke skulde være vanske
lig å revidere våre konsesjonslover og skattelover, uten
å komme konsesjonslovens bærende prinsipper for nær,
og derved bane veien for videre utbygning av vår vann
kraft til storindustri så snart tidene atter bedres.
I hvert fall gir hjemfallsretten de anlegg tilbake til
vårt land, som utenlandsk kapital kan ha oparbeidet,
og som under oparbeidelsen har bragt vårt land store
fordeler. )
Foredraget mottokes med sterkt bifall, og formannen
uttalte i sin takketale at vi alle næret sympati for kon
sesjonslovgivningens idé å bevare våre naturherligheter
for landet, men spørsmålet var om denne idé i praksis
hadde funnet de riktige former. Vi har inntrykk av at
lovgivningen er bygget på den feilaktige forestilling at
Norge skulde ha monopol på vannkraften. Taleren håpet
at myndighetene vilde finne de former som gjorde det
mulig for finansmennene, uten at man tilsidesetter
de nasjonale interesser, å gå til utnyttelse av vann
kraften uten frykt for de usikre forhold, som nu gjør
det så vanskelig å kalkulere, og han håpet at vannkraf
ten ikke alene kunde bevares, men også utnyttes praktisk.
I den påfølgende diskusion uttalte advokat B. Stuevold-
Hansen at vi har verdens beste vannkraft og vi har inge
niører like så gode som noget annet sted i verden. Hvad
vi må bli enigé om er å ville utnytte kraften. Vi er
klare over at vi ikke uten videre kan slippe kraften fra
oss, men vi må ikke se oss blinde på faren ved å be
skytte oss for sterkt, og vi må derfor arbeide på en
mere positiv linie, ellers blir våre hestekrefter uten nytte
i konkurransen. ;
Taleren hadde en gang brukt det uttrykk at den som
nu søker en konsesjon blir betraktet som en mistenkt
person. Det var et sterkt uttrykk, valgt med vilie, for
han hadde hatt lyst til å si fra. Mistenksomhet er natur
lig for den svake, men vi er ikke så svake her. Vi må ha
tro på oss selv, slik at vi sier til utlendingene: her er
anledning til å sette penger inn, vi har dette å by, men
dere må finne dere i at vi beskytter oss. Derfor: Inn
på en positiv, en aktiv linie!
Major Hi. Johansen supplerte foredragsholderens med
delelser om vannkraftutbygningen i Kanada med den
oplysning at verdens vannkraftutbygning i de siste 10
år var øket med 23 millioner hestekrefter. Skulde dette
ikke gi oss noget å tenke på! ;
Da ikke flere talere tross gjentagne opfordringer for
langte ordet, tydet formannen dette derhen at fore
drag og innlegg i diskusjonen hadde vunnet almindelig
tilslutning, og dette skulde ha en viss tyngde i en så
representativ forsamling, som her var tilstede. C. V.
TEKNISK UKEBLAD
Redaktør Lange kom tilbake 22. ds., og har igjen
overtatt ledelsen av «Teknisk ukeblad». .
REDAKSJONEN avsluttet 24. oktober.
395 TEKNISK UKEBLAD Nr. 32 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
