Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 2. november 1931 - Verdier og vurdering - Minnefestlighetene for Faraday i London 1931, av Fr. Jacobsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sild verden trengte. Da var der ,,dårlige tider”,
for man fikk ikke mer enn kr. 2,20 for målet.
Texas har en stor del av den hvete verden trenger,
men kan ikke få mer enn x — en meget liten x —
dollars pr. bushel, og brenner følgelig hveten, mens
folk i nabostaten sulter ihjel. Staten Såo Paulo med
sine 6,4 millioner innbyggere har, lavt regnet, den
kaffe hele verden trenger i halvannet år. Følgelig
får man for få papirsedler av et bestemt preg pr.
sekk, og dag og natt luer den evige ild utenfor
Santos. Ti når beholdningen av realverdien —
kaffen — forminskes, så får man flere papirstykker
pr. gjenværende sekk, og da kan der muligens igjen
bli ,,gode tider”.
Men foreløbig er der ,,dårlige tider” overalt.
Vi vil være blandt de siste til å bestride bytte
midlets — pengenes — attråverdighet, uundvær
lighet og nyttighet. Men byttemidlet må ikke for
veksles med de virkelige verdier. Mån kan ikke
spise 50-ører og sy dresser av 5-kroner. Og det
er absurd at folk lider mangel, at det er nød og
dårlige tider, hvis der samtidig er nok av alt det
menneskene trenger. Samholdet med realverdienes
Av professor Fr. Jacobsen
100-års jubileet for Michael Faradays opdagelse av
den elektromagnetiske induksion blev innledet ved at en
rekke av de internasionale videnskapelige og tekniske
organisasjoner iår holdt sine møter i Storbritannia.
BI. a. kan nevnes at International Ellumination Con
gress trådte sammen til møte allerede den 1. september.
Utvortes gav det sig tilkjenne ved en praktfull flombelys
ning av offentlige og historiske bygninger og monumen
ter rundt om i ø-rikets storbyer.
Torsdag den 17. og fredag den 18. september holdt
International Electrotechnical Commission møter i Lon-
»don. Da det iår er 25 år siden I. E. C. bley stiftet, innbod
presidenten, kommerseråd Enström, de medlemmer, som
var tilstede i London, til en middag fredag den 19. sep
tember i det nye praktfulle Dorchester hotell. Denne
middag blev en sielden oplevelse og noget’ av en be
givenhet for deltagerne, derved at de 3 menn, som hadde
hovedeeren for at I. E. C. blev stiftet professor Elihu
Thomson, Colonel R. E. B. Crompton og professor A. E.
Kennelly, var tilstede og gav endel overmåte interes
sante meddelelser fra elektroteknikkens barndom i
Europa og U. S. A. ’ -
Av andre deltagere i middagen, som også hadde vært
tilstede ved I. E. C.s stiftelse, kan nevnes professor CI.
Feldmann, I. E. C.s forrige president, kommerseråd En
ström og kommisjonens dyktige generalsekreter Le
Maistre.
Som et erkientlighetsbevis for deres store arbeide for
I. E. C. gjennem de forløpne år blev Colonel Crompton,
Le Maistre og Mailloux (som ikke var tilstede) av pre
sidenten overrakt hver sitt praktfulle sølvfat, forsynt
med navnetrekkene av presidentene for de nasjonale
komiteer. ; å
Den offisielle åpning av minnefestlighetene for Fara
day mandag den 21. september kl. 3 em. fikk et hoi
tidelig og historisk preg over sig, derved at den foregikk
i The Royal Institutions ærverdige auditorium, det samme
MINNEFESTLIGHETENE FOR FARADAY I LONDON 1931
auditorium hvori Faraday for 100 år siden holdt sine
forelesninger. ’ Å | ; ;
Auditoriet blev bygget for 129 år siden — kort før
Faraday tiltrådte som assistent ved Royel Institution —
og da det for nogen år siden blev delvis ombygget, bi
beholdt man dets utseende og form uforandret. i
Fra det samme sted, hvorfra Faradays ord i sin tid
lød, ønsket presidenten i Jhe Roval Institution, Lord
Eustace Percy, de delegerte fra 42 land velkommen i en
spirituell og formfullendt tale. e
Derefter foregikk presentasionen av de delegerte, som
blev foretatt på den måte at den delegertes navn ord
net landevis og alfabetisk blev projisert, samtidig som
det blev ropt op. Vedkommende reiste sig da og bukket
for presidenten som bukket igien stadig like elskver
dig og smilende. Den noget ensformige ceremoni blev
litt livligere ved at forsamlingen klappet, hver gang en
delegert reiste sig. Særlig kraftig og langvarig lød bi
fallet, når en av de verdenskjente videnskapsmenn reiste
sig, som Sir J. J. Thomson fra Cambridge, Marchese
Marconi, Nils Bohr, Lord Rutherford o. fl. |
Endel variasjon bragte også de lysbilleder, som blev
vist av institusjoner, byer o. 1. som var representert.
(Megen munterhet vakte et «billede av Oslo universitet»,
som i virkeligheten visstnok forestillet Riukan II, satt
på : hodet!) Efterat presentasjonen var forbi og efterat
der var blitt optatt en rekke utenlandske æresmedlem
mer, blev der fremført en takk til The Royal Institution
på vegne av.de delegerte og de nettop optatte æresmed
lemmer ved en av de tyske delegerte og en japaner.
Samme aften holdtes en minnefest i Queens Hall
et stort, noget dystert konsertlokale fra dronning Vic
torias tid. Møtet blev kringkastet, så det vil være kjent
for de fleste interesserte. Jeg vil bare nevne at det var
en udelt fornøielse å høre statsminister Mac Donalds tale
og samtidig se mannen. Han var helt igiennem sympa
tisk og blev da også mottatt av forsamlingen med en
forhold skulde vedimålerens opfersel, gullinnlesning
og pundkurs, ja ennogså statenes budgetter, vere
av sekundær betydning.
Det primære blir da realverdienes frembringelse,
distribusjon og omsetning over en verden mest
mulig befridd for kunstige, økonomiske skranker.
Vi bidrar neppe til spørsmålets løsning. Men vi
har villet reise det i dets mest primitive skikkelse
til diskusjon i ingeniørenes eget blad, fordi ingeni
ørene i høi grad medvirker til frembringelsen av
såvel realverdiene som av midlene til deres distii
busjon over kloden. Og når den tid kommer da
der kunne opvise er nok av alle slags 1ealverdier, da
det ophører å ansees for en nasjonal styrke å da
et raskt økende folketall, uansett folkets kvalitet,
og da systemet for verdienes utveksling og distri
busjon folkene imellem er utbygd så nær det
fuldkomne som vi mennesker nu engang kan nå,
da vil der bli konstant ,,gode tider”. Eller rettere
sagt, vi vil overhodet ikke bli plaget av ,,tider”
lenger, hvad der er ennu bedre. Og det vil ikke
bli nødvendig å la tanken gå til Mars for å vinne
nye markederfor realverdien norsk klippfisk.
404 TEKNISK UKEBLAD Nr. 34 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
