Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 2. november 1931 - Verdier og vurdering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING evr
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N. I. F.og P
. F, 2: NOVEMBER 1931
INNHOLD
Verdier og vurdering. — Minnefestlighetene for Faraday i London 1931. — Varmeisolerende byggematerialer. — L’Exposition Coloniale internasjonale
de Paris. — Teknisk undervisningsvesen. — Rasjonalisering. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Litteratur.
BRTEDENATRANE ERSERL ATEDER AEEN UTE AER LTRTla8UTEETNEEHLETAARE BOTETETATRE ANA AATDM ADOTAAHEUETEETA AEEH ATEA ET DAEEEE uÄÄÄmunNuuuuÄuÄuÄÄ uuÄ dÄÄÄuunAÄÄuuiut uÄÄuAAÄu AM ALLLTLI
VERDIER OG VURDERING
Gode nordmenn i utlandet, av dem som har sine forholdet mellem a og b er i allerede uhyggelig
nasjonale instinkter i orden, har av og til sett på
Norge med litt av den samme følelse som den,
hvormed en mann fra stranden ser en slektning
eller venn i havsnød, uten å kunne hjelpe til.
- Det er mulig at sammenligningen halter og at
billedet er noget fortegnet med henblikk på nor-
stort, og når det blir = 1, kan vi alle dividere våre
inntekter med 2. Allerede på forhånd lå viktige
eksportnæringer i en vanskelig situasjon på store
markeder, og det er dog utenrikshandelen som
skal gi oss vår økonomiske berettigelse som folk
blandt folkene. Og så kommer oppå det hele en
valutakrise, noen til gagn og forhåpninger, andre
til sorg og bekymring, men älle til oket usikkerhet.
male forhold. Men iallfall i det siste, og her taler
vi av erfaring, har det vært vanskelig å tenke på
hjemlandet uten at der blandet sig et element av
utryghet deri. For det første har arbeidskonflikten
tappet landet — hvis status på forhånd var nega
tiv — for svære verdier, og det har satt oss tilbake
i konkurransen på alle markeder, som jo for et
halvt år helt har vært overlatt våre medbeilere.
Nu, dette er ulykker som er selvforskyldte og som
følgelig før eller senere må ha inntruffet tor siste
gang. Ti der er intet man lærer så godt av som
av selvforskyldt elendighet, som rammer oss alle
sammen. | i
En ny divisor for inntektene.
Somsagt, Norge er som alle andre land, blitt et
bytte for de ,,dåilige tider”. Så langt tilbake som
de fleste nordmenn kan huske, har Norge som ver
den forøvrig vært et byttefor ,,tider”. For ,,dårlige
tide.” eller enda verre, for de såkalte ,,gode tider”.
Det er dette som biinger mange til å spekulere
over om der ikke et eller annet sted ligger en feil
vurderingsfaktor skjult i nutidsmenneskets men
talitet? Og, spør man videre, er det overhodet
nødvendig ustanselig å være et bytte for ~tide ”?
Næsten uhyggeligere er det dog samtidig å se
vårt kjære lille fedreland som en vilje- og hjelpe
løs kasteball for økonomiske krefter utenfor oss
selv. Krefter som er langt mektigere enn våre
egne, som det ikke står i vår makt å influere
i
nevneverdig grad, og hvis årsaker og vesen til
syvende og sist kun et forsvinnende fåtall forstår.
Resultatet ser vi i suspendering av transportmidler
og arbeidskraft av en så langvarig art, at det kan
anta karateren av permanent unyttiggjerelse. Ut
trykt i tall 1400 000 tonn oplagte skib; det lille
Norge har altså midlertidig satt ut av spillet en
flåte 3 ganger så stor som Brasils samlede tonnasje.
Videre ca. 50 000 arbeidsløse, d.v.s. efter sta
tistikken. Men det er neppe de fleste, og iallfall
ikke de mest ondartede og tragiske tilfelle av arbeids
løshet som figurere- i statistikken Uttrykt i prak
tisk t-le vil det si, a. at nordmenn med tamilier må
stipulere sitt budgett under hensyntagen til at de,
foruten sig selv og sine familier, også skal forsørge
b., andie nordmenn med familier som intet tjener.
Gjennem skatter, avgitter og toll skal de forsørges,
Uten å forsøke å ville besvare dette næst vanske
ligste av alle spørsmål vil vi dog sette fingeren
på, at samtidig som ,,tidene er’ så dårlige” i alle
land at huttetu, og samtidig som der lides veri
tabel nød i vide kretser, så har verden større
forråd av realverdién enn den noensinde har hat.
I.13 år har menneskene bare bygget og produsert,
slik at ethvert menneskelig behov både til nodven
dighet og luksus er nærmere ved å kunne dekkes enn
nogensinne før. Det er det som kalles dårlige tider.
I 4 å, fra 1914 til 18, gjorde menneskene ikke
annet enn å destruere verdier. Da var der virkelig
mangel, selv på de mest primitive fornødenheter,
i vide kretser verden over. Men da var der ,,gode
tider”. Norge tjente 5000 millioner ekstra på de
,,gode tider”, og selv i de destruerende land var
der ,,gode tider” forsåvidt som enhver ydelse i
realia eller arbeid betaltes rikelig, og ingen hender
var ledige.
Sunnmøre, et distrikt av en størrelse og et folke
tall som dog ligger innenfor det forståeliges grense,
har til tider sittet inne med en stor del av den
4”
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
