Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 2. november 1931 - Varmeisolerende byggematerialer, av Henry C. M. Ingeberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er selvfolgelig: mange og forskiellige årsaker
som har bidratt til den selv under amerikanske for
hold enestående raske utvikling av denne nye indu
etri i disse årene, og jeg må her innskrenke mig til
bare å nevne nogen av de viktigste. En av de mest
betydningsfulle faktorer har utvilsomt vært den stadig
voksende overgang til centralopvarmning også i almin
delige våningshus, spesielt siden man av bekvemhets
hensyn i det senere mer og mer er begynt å bruke de
lettvinte men kostbare brennstoffer olje og gass til
fyring istedenfor kull.- Et annet moment av betydning
er det faktum at en rekke av disse nye isolasjons
materialer i mange tilfelle kan benyttes direkte isteden
for det hittil nærsagt enerådende tre, og ovenikjøpet
ofte byr på adskillige fordeler fremfor dette. Disse
og andre momenter har så fabrikantene forstått å ut
nytte til det ytterste i en særdeles energisk reklame.
Endelig har sikkert også den i U. S. A. stadig mer ut
pregede tendens til å nyttiggjøre sig alle råmaterialer
og avfallsprodukter i størst mulig utstrekning spilt en
ikke übetydelig rolle for den nye industris utvikling.
De varmeisolerende byggematerialer som fremstilles i
U. S. A. idag, kan man stort sett klassifisere således:
1. Stive plater (boards).
2. Halvstive plater (felts).
3. Matter.
4. Fyllstoffer.
Av den samlede produksjon utgior imidlertid de stive
plater nu den alt overveiende del anslagsvis minst
80 % og det blev hovedsakelig denne gren av indu
strien ieg fikk anledning til å studere.
Den eldste fabrikk for stive plater i U. S. A. — Insu
lite — blev startet for ca. 18 år siden, og hadde de
første årene en ganske beskieden produksjon, .som enda
omkring 1920 ikke var nådd heiere en til ca. 1,5 million
m pr. år. Foruten denne fabrikk eksisterte der dengang
kun et par relativt små fabrikker for isolasionsmatter til
husbygning samt naturligvis endel fabrikker for korkpla
ter, hvis vesentligste marked nok imidlertid var forskiel
lige arter av kjøleanlegg, da jo slike plater gjerne faller
for dyre til isolasjon av almindelige hus.
I 1922 begynte så The Celotex Co., efter et par års
forberedende forsøksdrift, fabrikasionen av sine nu ver
denskiente isolasionsplater i industriell målestokk. De
menn som startet dette selskap — flere av dem hadde
tidligere vært knyttet til Insulite — mente at der på
dette felt vilde være muligheter for å skape en indu
stri av meget store dimensjoner, og la helt fra begynn
elsen av virksomheten an med dette mål for øie. Det
viste sig da også snart at deres optimisme var vel
begrunnet. Det første år fabrikken var i drift, 1922,
blev der fremstilt ca. 1,7 million m’, den senere utvik
ling har artet sig således: :
År Produksjon
Det varte selvfølgelig ikke lenge før flere forsøkte
sig på samme felt, nu da de energiske ledere av Celo
tex hadde vist at her virkelig var et veldig marked for
dem som forstod å utnytte det, og snart gikk det slag
i slag med oprettelse av nye fabrikker og utvidelse av
de eldre. Der foreligger dessverre ikke nøiaktige sta
tistiske data for totalproduksjonen i U. S. A. i disse
årene, men ifølge en overslagsberegning fra Bureau of
Standards må den i 1925 ha dreiet sig om 25 mill. m”,
i 1927 om 50 mill. m, på grunnlag av oplysninger
innhentet sommeren 1928 blev den sannsynlige produk
sjon i 1929 anslått til ca. 68 mill. m”. v
Efter de oplysninger jeg fikk i sommer skulde den
samlede produksjonskapasitet i U. S. A. og Kanada nu
19284501 120000 31 million m’
1924 L SIS E A DÅ — »
19235 ooooosssesss sss00 l — PD
1927 ooseresssr
sesrrrrr23 P— »
1928 sososssse
esrrrrrrr 240 —P— »
1929 sosossssss
sssrrrr SÖ0 — P
193041,5 —P— »
beløpe sig til 130—140 mill. m” pr. år, hvorav altså
størstedelen er stive plater. |
Den største produsent er fremdeles The Celotex Co.
med en produksjonskapasitet av nærmere 45 mill. m
pr. år.’ De viktigste av de. øvrige fabrikker for stive
I det hele tatt kan man regne at der i U. S. A. og
Kanada nu i denne industri er nedlagt en kapital av ca.
80—100 mill. kroner, selv om bare 65—70
% av den
totale produksionskapasitet utnyttes, vil salgsverdien av
produksjonen med de nu gjeldende priser ved salg fra
fabrikk til grossist beløpe sig til ca. 130 mill. kroner;
forholdet mellem nedlagt kapital og produktenes salgs
verdi synes altså i denne industri å være ganske gunstig
— ca. 0,7 — sammenlignet med f. eks. papir- og tre
masseindustrien, hvor dette forhold — i 1919 — blev
beregnet til 1,16. — : |
I sommer var naturligvis langt fra den hele produk
sjonskapasitet utnyttet, som følge av den herskende
depresjon; jeg fikk imidlertid inntrykk av at man gjør
regning med en ytterligere økning, om enn kanskie ikke
i samme raske tempo som hittil, så snart krisen er over.
En overslagsberegning i en av Bureau of Standards
siste publikasjoner synes også å’ tyde på at en slik
antagelse er berettiget; man kommer her til ca. 270
mill. m pr. år som et ikke usannsynlig tall for det
innenlandske markeds absorpsionsevne under normale
forhold. (I parentes bemerket fører en tilsvarende be
regrrin% for Norges vedkommende til ca. 3 mill. m’
pr. år.
Men, vil. man kanskie spørre, hvordan vil det stille
sig med tilgangen på råmaterialer, hvis produksjonen
økes i den grad? I denne henseende kan man imidler
tid i Amerika være helt übekymret. De råmaterialer
som foreløbig er kommet til anvendelse i industriell
målestokk er følgende: :
Tre og treavfall. (Insulite, Masonite, Ten-Test,
Weatherwood, Fir-tex, Oswego, Donnacona, Arborite).
Bagasse — utpressede sukkerrør (Celotex, Vascane).
. Halm (Insoboard). »
Maisstengler (Maizewood).
Ekstrahert lakrisrot (Maftex).
Av alle disse, undtagen nettop lakrisrot, har man
hvert år så kolossale mengder at selv om produksjonen
av isolasionsplater skulde stige overensstemmende med
de mest optimistiske beregninger, vil det kun bety ut
nyttelse av en relativt liten del av disse mengder; eks
empelvis kan jeg nevne at man i U. S. A. alene regner
med ca. 125 mill. tonn treavfall og ca. 60 mill. tonn
maisstengler pr. år. Dessuten drives der for tiden også
eksperimenter med forskiellige andre, lignende råmate
rialer, som likeledes hvert år står til rådighet i store
mengder, bl. a. med tobakkstengler.
Å fremstille en stiv isolasjonsplate av et eller annet
av disse råmaterialer er i prinsippet meget enkelt. Ved
kommende materiale overføres, eventuelt efter forut
gående behandling med kjemikalier, ved hielp av en
dertil egnet maskin i en fibermasse, suspendert i vann.
I en formemaskin fjernes så en del av vannet ved av-
plater er følgende:
Produksjons-
kapasitet
Insulite ....................
Ca 16 - mill. m
Masonite .................. > 12 —
Ten-Test (Kanada) ........ » 9I »—
Weatherwood .............. > 071 —»—
Fir-TeX osssesoererser
nnr P ÖM —
OSWCgO SD
A TTÅo TUR V 4 —»—
Donnacona (Kanada) ...... » 4 —»—
Insoboard A so 35 —»—
Maizewood ................ >> 21 —
MafteX .................0o. P 19 —»—
ATrborite . ns er eer P L9 —»—
Vascane (Cuba) .......... » 14 —»—
(Det bemerkes at ved alle opgaver over produksionens
størrelse i m er der forutsatt den vanligste , plate-
tykkelse, ”/e”).. u .
406 TEKNISK UKEBLAD Nr. 34 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
