Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 2. november 1931 - Varmeisolerende byggematerialer, av Henry C. M. Ingeberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sugning og pressing, den resulterende plate tørkes i
et /tørkeapparat og skjæres til slutt op i passende
formater. | | .
Den praktiske fremstilling i stor målestokk av et i
enhver henseende tilfredsstillende produkt, er imidlertid
ikke så helt liketil; der ligger et stort industrielt forsk
ningsarbeide bak de resultater man foreløbig er nådd
frem til, og der arbeides fremdeles intenst, såvel i de
private fabrikker som i offentlige institusioner, med
den ytterligere forbedring av produktenes kvalitet og
med rasjonalisering av fremstillingen. i
Det som de fleste hittil har satt sig som mål, er altså
å lage en 11—12 mm tykk plate, av absolutt jevn
tykkelse, med vesentlig mindre varmeledningsevne enn
tre og med samme eller sterre motstandsevne mot
mekanisk påkjenning enn dette. Videre skal denne plate
absorbere minst mulig fuktighet, såvel i fuktig luft som
neddykket i vann, og herunder utvide sig minst mulig;
den skal vere så lite brennbar som mulig og endelig
skal den ikke kunne augripes av sopp og utøi.
Vi skal se litt nærmere på de fremgangsmåter og
maskinkonstruksjoner, som
.nu anvendes i de alneri-
. kanske fabrikker, og på de resultater som hittil er op
nådd i retning av å tilfredsstille de ovennevnte krav.
Fig. 2 viser skjematisk fabrikasionsgangen i en van
lig fabrikk for stive plater.
Fremstilling av fibermassen
! Den første betingelse for å få en lett og samtidig
’ sterk plate, er at fibermassen inneholder de forskiellige
fiberstørrelser i de rette mengdeforhold. Å fremstille
korte fibrer er jo en gammel og vel kient operasjon i
tremasse-, papir- og celluloseindustrien, og en rekke
av de eksisterende maskintyper til dette bruk har funnet
anvendelse i den nye industri, desintegratorer, almin
delige treslipemaskiner, Jordan- og Claflinmøller, stang
møller og hollendere derimot, såvidt ieg har kunnet
bringe i erfaring, ikke kollerganger, formentlig fordi de
. har relativt liten kapasitet. I en isolasionsplate trenges
der imidlertid også en betydelig mengde lengere
&; optil 10—20 mm lange fibrer; nu lar det sig meget vel
. gjøre å fremstille også sådanne ved hjelp av disse
; maskiner, men ved stordrift har dette i mange tilfelle
ikke vist sig helt tilfredsstillende, hvorfor der i de
! senere år er blitt utarbeidet forskiellige nye defibrer
; ingsmetoder, som spesielt tar sikte på å tilgodese den
nye industris krav. Av de nye maskintyper som er blitt
konstruert i forbindelse hermed skal jeg nevne følgende:
» Masorns «dampkanon».
| Allerede i 1858 blev der av en amerikaner ved nayn
Lyman tatt patent på en metode til defibrering ved hielp
W av dampekspansion og metoden blev den gang prøvet i
i temmelig stor målestokk, idet der blev oprettet flere
p fabrikker for fremstilling av fibermasse av en sivplante
som forekommer i store mengder i enkelte sydstater.
| Den masse man fikk skal efter sigende ganske godt ha
) egnet sig til tak- og bygningspapp o. 1., men det lyktes
ikke under de daværende forhold å nå frem til en tek-
nisk og økonomisk brukbar prosess, så fabrikkene blev
efter få år nedlagt. ;
; I 1924 optok amerikaneren Mason forsøk i samme ret
; ning, med treavfall som råstoff. Oprinnelig var det også
hans tanke å fremstille råmateriale for papir- og papp
v fabrikkene på denne måten; det viste sig imidlertid at
å det produkt man fikk egnet sig vesentlig bedre til frem
. ’ stilling av isolasjonsplater, og efter 2 års forsøksvirksom-
A het blev da Masonite-fabrikken startet i 1926 med en kapa
sitet av ca, 9000 m pr. døgn. Den senere utvikling —
E, fabrikkens kapasitet er nu ca. 40000 m" pr. ’døgn — må
i vel sies å ha vist metodens brukbarhet.i industriell måle-
stokk. Konstruksionen av den «dampkanon» som nu
brukes til defibreringen vil fremgå av fig. 3. Kanonen
er 150 cm lang, har en, diameter av 50 cm og rummer
ca. 280 I. Ventilen i bunnen styres hydraulisk og kan
åpnes meget raskt. Operasjonen foregår på følgende
måte: Ca. 90 kg flis 18-—2O mm lang fylles i
gjennem et hull i toppstykket, som derefter lukkes tett.
+
mile
th_?_
pr år
Ved innledning av direkte damp av 13—14 atm. bringes
chargen op til en temperatur av ca. 190” C, og holdes
her i 35—-40 sekunder; det kondensat som dannes under
innledningen fjernes kontinuerlig ved en spesiell anord
ning. Så settes damptrykket i løpet av 2—3 sekunder
op til ca. 70 atm. ved hielp av høitrykksdamp, og holdes
her ca. 5 sekunder, hvorefter bunnventilen åpnes. Inn
holdet slynges med voldsom hastighet — 1200 m/sek. —
ut gjennem de to slisser i bunnen og overføres dels ved
friksionen her, dels ved dampens plutselige ekspansion
i en langfibret masse, som skilles fra dampen i en cyklon
separator og faller ned i et lagerkar.
Mc. Milluans defibreringsmaskin.
Denne maskin er beregnet for de fabrikker som bruker
trekubb som råmateriale og har funnet adskillig anven
delse. Konstruksjonen er vist skjematisk i fig. 4. De
våte kubber — med 40—50 % vann — legges ned i ram
mer, ca. I X 0,5 m i tverrsnitt og ca. 80 ecm høie. Disse
Båmal
«L’ : |
50
Podu’?to*n aQv CQ:(.O_CZX
+o | 1922 - 1930 |
30 ;
Z 0 ! |
1o ;
1920 1925 1930
Fig. 1.
l Gror- l//o;?cf,sj*pn L——..Ånye’
o,zclelrny ; |—— ——l ;
— — Vann
Hjem : ,
IÅeÄand’/. l, 0/’,7(/!//"?
|Vasking | N |
W
m
Fig. 2,
2. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 407
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
