Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 2. november 1931 - Varmeisolerende byggematerialer, av Henry C. M. Ingeberg - L’Exposition Coloniale internasjonale de Paris, av Brynjolf Bjørset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
levetid av 3—4 uker, selv ved de vanskeligste råmate
rialer. : : : .
Den energi som medgår til fremstilling av fibermasse
for isolasjonsplater varierer naturligvis både med det
råmateriale og den maskinkombinasjon man anvender;
i almindelighet vil energiforbruket ligge mellem 0,05 og
0,1 HKår pr. tonn terr masse, altså betydelig lavere enn
ved fremstilling av treslip. |
Fra sluttraffineringen går fibersuspensjonen, som regel
med et’ tørrstoffinnhold av 3—4 %, til et massekar;
MAI—OCTOBRE 1931
Frankrike, verdens neest storste kolonirike, har gjen
nem flere år forberedt denne generalrevy over egne og
andre lands kolonier, deres handelsvarer, kulturfrem
bringelser, og dagligliv. Resultatet blev en av verdens
storste utstillinger hittil, en hel by, med eget gatenett,
kloakksystem, vannledningsnett, elektrisitetsforsyning,
telefon og gass, dekkende en flate på over en kvadrat
kilometer. (D. e. ca. 10 ganger så meget som bygnings
utstillingen i Berlin.)
Til utstillingen sluttet sig også avdelinger for franske
produkter — eksportvarer. Om disse avdelinger heter
det i en oversikt i «Genie Civil»: «De er en uundværlig
bestanddel av koloniutstillingen, som har som mål å vise
både våre koloniers rikdommer og deres behov, og som
bør klargjøre hvad der kan utrettes for å skape størst
mulige verdier i og ved våre kolonier. Dette innebærer
at vi i vår tur må gjøre koloniene bekjent: med det vi
kan forsyne dem med, for å tilfredsstille deres behov og
sikre deres utvikling, så meget mere som vi må ta i
betraktning de utenlandske konkurrenter, som søker av
setningsmarkeder i våre kolonier.». |
Utstillingen er altså også å betrakte som en propa
ganda fra Frankrikes side overfor koloniene. Det beviser
bl. a. de mange offisielle besøk av representative menn
fra koloniene, sultanen av Marokko f. eks., ved hvilke
anledninger det offisielle Frankrike har giort stor ære
på gjestene. Dette viser litt av Frankrikes eiendom
melige kolonialpolitikk: Frankrike er mer enn andre
koloniriker villige til å betrakte koloni-innbyggerne som
likemenn. De får det godt under fransk styre, hvis de
er villige til å bli franskmenn.
En generalbeskrivelse av denne veldige utstilling vilde
føre for vidt for et fagblad som «Teknisk ukeblad». Vi
vil nøie oss med et utsyn over den centrale del (fig. 1),
og peke på en del bygningstekniske finesser ved utstil
lingsbygningene. : :
Til venstre sees utstillingens kanskjie mest berømte
bygning, templet Angkor-Vat (Indochina). Den store
kuppel i bakgrunnen er «la Cité des Informations», hvor
man får oplysninger, ikke bare om selve utstillingen,
men om alle-de kolonier utstillingen omfatter, men
også andre, f. eks. engelske (England deltar ellers
ikke på- utstillingen). .Også andre land, som
ikke har kolonier, har kontorer her, f. eks. Tyskland.
Dessuten er her forsamlingshall, skrivesal, kinematograf
Bygningskonstruksjonene.
Fig.l.
L’EXPOSITION COLONIALE INTERNATIONALE DE PARIS
etc. Tårnet ytterst til høire tilhører «Sections metro
politaines industrielles», d. e. avdeling for de franske
industriprodukter. Like itil venstre herfor sees Mada
gaskars paviljong, med seilen med de behornede hoder,
og like foran denne: «Pavillon de Cambodge». Ne&rmest,
i forgrunnen, har man Fransk Østafrikas paviljonger.
Med undtagelse av en eneste (le Musée permanent des
colonies), er alle utstillingens bygninger provisoriske,
men samtidig beregnet på å kunne opsettes annet sted
senere. Videre fordringer var: Hurtig og lett montasie,
billighet, og samtidig tilstrekkelig styrke til å tåle det
største publikumbesøk. Det man blev stående ved som
best svarende til disse fordringer, var skjelettbygninger
av tre eller stål (alt efter spennvidde og belastning) —
med en bekleedning.
Den anvendte beklædning kan deles i fem grupper:
1. Kunstige plater, fremstillet ved puss på et listverk.
Listverket kan være av tre, eller netting, eller et gitter-
å & ” | -
R 71EN e K X
Sa å z—? &s) å *ä., e esR ;
åARE ot «»ssfi**mw
, eel
paR a aå V
a
;Bw »—å,»;; B :”3*:”%&»& &1 RE ?l ne ESR
EAE ;_—Vu;.__-; 5:%% «&,*ét Far ar åLa —v.« F
A m
pn å p A Ø A ea å a a E
ee fo tl ed Å M p ""’ä r en
RR SN r å&t i åtv nsn .K Y tä&. / X
D
. P l A MS et Småfåu e
. &;X’w ; (i; 3l %3 S*”k%% år . gn.”;"»""v’;-fv æÅ A
4 pLaCasn 8E Ae A P- S
e t E- L SL P 3LA A B .?" (:”
; or - 2I e å ;i.h Le F Q*é Le S
BE 4eD F
i rt å- R TLM äfi—iwq 31 y; -?) :%?
mm ASSERE .;—*"T;*:—i É sn
ANa
H LD TT E
: Fä*%——: å
ÖNa E
] f D
JRE e
TRr
pleme
Fig. 2 og 3.
mengdeforholdet mellem de forskjellige fiberstørrelser i
suspensjonen er ytterst forskiellig i de forskiellige fabrik
ker; eksempelvis skal ieg anfere resultatene fra sikt
analyse av to av de isolasjonsplater som nu er i han
delen (efter medd. fra Forest Products Laboratory):
Plate ; | 9/0 fiber med tykkelse ca.
over 0,5 0,5—0,38 0,38—0,30 0,30—0,20 under 0,20 mm
A: 7,1 — 18,7 14,1 18,7 . 41,5
B 4,6 4,0 25,0 30,0 36,4
(Fortsettes.)
2. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 409
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
