Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 2. november 1931 - Teknisk undervisningsvesen: Et lite trekk i tegneundervisningen vid våre tekniske skoler, av Reidar Lund - Rasjonalisering - Foreningsefterretninger - N. I. F. Skiensfjordens avdeling samt Skiensfjordens polytekniske forening, av T. T. - N. I. F. Bergens avdelings bygningsgruppe, av A. S. - Personalia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
Et lite trekk i tegneundervisningen ved våre
tekniske skoler. *
Av ingenior Reidar Lund, m N.iI.F.
Fra gammel tid av har det vært skikk og bruk å la
elevene ved våre tekniske skoler begynne arbeidet
i
maskintegning med opmåling av modeller eller maskin
deler med påfolgende optegning.
De fleste som har undervist i maskintegning vil ha
merket sig at det tar meget lang tid for elevene å få
dette første arbeide ferdig. Jeg har endog hert at ved
aftenskolen i Oslo hender det at elevene først efter jul
kan se sin første tegning ferdig altså over ett semester
på én tegning. Blandt ingeniører i praksis regnes det
som en forholdsvis vanskelig opgave å måle op en ma
skin for ombygning eller lignende helt riktig. De fleste
vil ha merket når de tar fatt på tegnebrettet, at de
mangler ett eller flere mål. Hvor meget vanskeligere
må det da ikke veere for en nybegynner å gi sig ikast
med et sådant arbeide, så meget mer som han somoftest
har liten eller ingen øvelse i å behandle måleverktøi.
Det viser sig da også at elevene måler alt for unøiak
tig ved siden av å ta helt unødvendige mål og dertil
alt før få mål. Det blir så å renne frem og tilbake
mellem tegnebrettet og gijenstanden, hvilket man jo i
praksis sielden har anledning til. Opgaven er her som
oftest av den art, at man må reise til ett eller annet
sted og foreta opmålingen og siden ikke får anledning
til å se gjenstanden.
Hvis opgaven blev lagt an som den forekommer i
praksis vilde den sikkert være nyttigere enn nu, men
da blev den jo ennu vanskeligere og det var jo ikke
meningen, når der skulde giores en forandring.
Det må i det hele tatt ansees som mindre heldig å
begynne med arbeider av forannevnte art. De beor først
komme på et senere trin, når begrepet om maskinformer
er mer utviklet. ;
Hvad bør så en nybegynner først og fremst lære? Jo,
hvordan en helt riktig maskintegning skal se ut. Først
når han vet det, bør han få begynne med selvstendigere
opgaver. ;
Denbeste vei frem til dette første mål er å la ham
«trace» en helt riktig tegning, det vil si en tegning som
opfyller N. S.s krav. :
Herunder vil han også få anledning til å prøve sin
ferdighet i å behandle linialer, rissefjær og passer.
Mangler eleven helt øvelse i å operere med tusi, kan
man la ham kopiere tegningen med blyant.
Man bør imidlertid ikke bare nøie sig med førstnevnte
mål, man bør også tenke på elevens formbegrep ved å
sørge for at den maskindel som han arbeider med er
utstillet i tegnesalen så han kan studere den. Videre bør
man benytte maskindeler som han kommer i berøring
med i foredragene.
Fordelen ved dette system er at man kan benytte
nogen få tegninger, som mangfoldiggjøres, og kun be
høver å disponere over nogen få maskindeler, da OD
gaven jo ikke ligger i å behandle forskiellige gjenstander.
Videre at eleven hurtig når frem til sitt første resul
tat, hvilket er en god spore. Forøvrig vil jeg bemerke
at Norges standardiseringsforbund her har en opgave,
idet dette burde utarbeide for ’skolene i forannevnte
giemed en passende serie tegninger. ;
Under det videre tegnearbeide burde der kun benyttes
tegneark med påtrykt ramme og titelfelt. Sådanne kan
visstnok ikke fåes kjøpt her i landet, men N.S.F
. burde
sørge for at så var tilfelle. .
Betydningen av å bruke den slags ark ligger i at
eleven da straks har klart for sig den plass han dispo
nerer over og lettere kan anbringe sine proieksjoner
riktig, hvilket også er en opgave.
Nu ventes der ofte med titelfelt og spesifikasjon til
slutt med det resultat, at N. S. ikke kan følges, men det
må ikke tillates, den må være lov.
RASJONALISERING
En ingeniør som nettop kom hjem fra et besøk i Hol
land og som ved hjemkomsten fant vårt Rasionaliserings
nummer, har meddelt oss et eksempel på rasjonalisering
fra en fabrikk i Holland. :
Det var Grassos Machinefabrieken i Hertogenbosch.
Fabrikken ønsket å få oversikt over hvor meget av
arbeidstiden gikk tapt ved funksjonærers og arbeideres
besøk i arbeidstiden på fabrikkens avtreder. :
Resultatet var at ved denne fabrikk gikk 16 000 gylden
tapt årlig. É
Man ansatte så en mann som stemplet hvert individs
kort ved hvert besøk. Ved årets utgang blev hver manns
konto opgiort.
Det viste sig at utgiftene — kontrolløren iberegnet —
sank til 4000 gylden om året.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. SKIENSFJORDENS AVDELING, samt SKIENS
FJORDENS POLYTEKNISKE FORENING hadde felles
møte den 9. oktober, hvor avdelingsingeniør ved Vei
direktørkontoret, Thor Larsen, holdt foredrag om det
viktige spørsmål «Veivedlikehold».
Foredragsholderen gjennemgikk veivedlikeholdets øko
nomi giennem et lengere tidsrum og viste gjennem sta
tistiske kurver biltrafikkens økede krav og betydning.
Taleren gjennemgikk de moderne maskiner for veived
likehold og omtalte de erfaringer man var kommet til
med forskiellige veidekker under hensyntagen til tra
fikkbelastningen. Taleren kom ennvidere inn på trafikk
forstyrrelser om våren, forårsaket av,telelosning, og
omtalte de metoder som kunde komme til anvendelse
for å hindre telens skadelige utbrudd i veibanen. Fore
draget var ledsaget av en rekke instruktive lysbilleder
ogblev mottatt med sterkt bifall. |
Efter foredraget utspant der sig en livlig diskusjon.
T. T.
.N. I. F. BERGENS. AVDELINGS BYGNINGSGRUPPE
holdt et godt besøkt møte den 26. oktober under
ledelse av formannen, ingeniør Fredrik B. Falkenberg.
, Aftenens’ foredrag blev holdt av ing. Jakob B. Eide
om «Dambruddet ved Fløien». Foredragsholderen, som
hadde fungert som sakkyndig for politiet under retts
saken mot direktør Christensen, gav en god utredning
av bruddkatastrofen og årsakene til denne.
Styret blev anmodet om å utarbeide forslag til en
bestemmelse i vassdragsloven, hvorefter også de små
damarbeider blev underlagt kontroll og anmeldelses
plikt. Der fremvistes en film av flomskaden. Efter fore
draget torskeaften.
Derefter behandledes styrets forslag til forandringer
av forskriftenes bestemmelser om jernbetongkonstruk
sjoner derhen at bygningslovens forskrifter kap. XXII
8 127 pkt. 10 skal henvise til N. I. F.s jernbetongfor
skrifter av 1925 i sin helhet, istedenfor som nu kun til
disses avsnitt V. Man enedes om å innsende forslaget
til Bergens formannskap. ; A. S.
PERSONALIA
Avdelingsingeniør Johan Hallesby, Notodden, fylte
forleden 50 år. : e !
Siden 1911 er herr Hallesby sief for Notodden sal
peterfabrikkers bygningsavdeling. Han har deltatt med
interesse i N. I. F
. Salpeterindustriens avdeling i flere
tillitshverv, blandt annet som formann. Han har også
deltatt adskillig i det kommunal-politiske liv, formann i
diverse byggekomiteer samt i forskjellige kommunale
styrer. Sch.
Teknisk sekretær hos rådmannen for 2. avdeling, inge
niør Th. Høie, er enstemmig innstillet som ny renholds
direktør i Oslo. Formannskapet er den ansettende myn
dighet. ;
2. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 411
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
