Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 5. november 1931 - Spredte trekk fra brasiliansk anleggsvirksomhet og industri, av Thor Haaland og Øyvin Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
; DEN POL
YTEKNISKE FORENING LR
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N. I.F
.og P
.F
,
INNHOLD
5: NOVEMBER 1931
Spredte trekk fra brasiliansk anleggsvirksomhet og industri. — Vannbassenget for Stavanger hye vannverk. — Varmeisolerende byggematerialer. —
Beskrivelse av en moderne amerikansk vind-tunnel. — Biltrafikken i U. S. A. (og Kanada). — Ingeniørenes dag — 1. november i Oslo. — Ingeniører
til hest. — Faglige meddelelser. — Dødsfall. — Personalia. — Teknisk ukerevy — Foreningsefterretninger.
mmÄnÄ ÄÄÄ LÄÄÄ KWÄÄ IAÄÄÄÄÄÄ ÄÄÄÄÄ S a
SPREDTE TREKK FRA BRASILIANSK ANLEGGSVIRKSOMHET
OG INDUSTRI
Ved Thor Haaland og Øyvin Lange, ingeniører m.N.I.F.
Der er tidligere i «Teknisk ukeblad» gitt et par antyd
ninger av den utvikling som i lang tid har pågått i ret
ning av større industriell og teknisk selvhiulpenhet i
Brasil. Ennu har man overmåte langt igien, og under
denne utbygning har man’ stadig og i hei grad hatt
utenlandsk kapital og fagkunnskap behov. Men der er
allikevel en veldig forskjell i så henseende på Brasil av
idag og Brasil for få år tilbake. . ;
statsbaner og «estradas de ferro estaduais», som eies
og drives av enkeltstatene, og man har private, brasil
ianske anlegg, som f. eks. Companhia Paulista, som
regnes for en mønsterbane. .
All dampskibsfart langs kysten og på flodene er
nasjonal ifølge lov. Et statsforetagende som dampskibs
selskapet Lloyd Brasileiro har vært et smertensbarn
for de brasilianske statsfinanser, hvorfor også et av de
viktigste ledd
i Sir Otto Niemeyers finansplan var dette
selskaps salg til private. .
Efter opgaver gitt under åpningen av varemessen,
er der alene i byen Såo Paulo 180 000 industriarbeidere
av en befolkning på en million. Og’ kanskie enda mer
forbausende virker det å erfare at hovedstaden Rio de
Janeiro, som stort sett ansees for å føre en nokså vege
terende tilværelse, at den dog teller mellem 1900 og
2000 industrielle virksomheter med 94000 arbeidere og
en nedlagt kapital på Rs. 641.661:000$000. For den som
setter pris på å forene det nyttige med det behagelige
og interessante, ligger nettop landets store charme i at
man innen samme landområde, ja tildels i forholdsvis:
nerhet, kan treffe den mest fremskredne teknikk av det
20. århundre ved siden av den bokstavelige stenalder.
Ja, ti der finnes indianerstammer som ennu ikke er
kommet lenger, på de samme områder som er omspent
av den moderne teknikks nett.
Hvad bilindustrien angår, så har såvel General Motor
som Ford store fabrikkanlegg i Såo Paulo, det siste
anlegg under ledelse av en dansk. ingenier. Ford har
også veldige gummifelter i Amazonas, som dog ikke
blir produktive før om nogen år. )
Den viktigste industri er tekstilindustrien, som for
en vesentlig del er nasjonal. Som stor produsent av
bomull, algodåo, har Brasil også en betydelig bomulls
industri. Av forholdsvis ny dato er silkeindustrien,
både kunstsilke og natursilke. Den siste produseres
vesentlig omkring byen Campinas i Såo Paulo, og der
lages utmerkede og billige ting i silke. En høi toll
beskytter den nye nasjonale industri. Også ullvare
fabrikker finnes. :
I 1920 var der i hele Brasil 13500 industrielle anlegg
med en kapital på nær 2 millioner contos de reis og
med 276 000 arbeidere. Årsproduksjonen hadde en verdi
av 3 mill. contos. I 1926 var produksjonsverdien 7,2
millioner contos. Dette gir et begrep om utviklingen.
Og som et eksempel fra nedgangstiden kan nevnes at
de 9 fabrikker for aluminiumsgjenstander i staten Såo
Paulo med en kapital på 1300 contos ifior hadde pro
dusert varer til en verdi av 4500 contos.
Det innenlandske forbruk av sukker er stort, idet
kaffen drikkes med 75 % sukker, og der finnes en hel
del sukkerfabrikker, mest i statene Pernambuco og Rio
de Janeiro, men også i Såo Paulo. Brasil er selvhjulpen
på sukkerområdet, men utførselen er ennu forholdsvis
liten.
Ellers arbeider den brasilianske industri som bekijent
fremdeles delvis med utenlandsk kapital. Dette gjelder
også og ikke minst de store public-serviceforetagender.
I spissen står de store selskaper «Brazilian Traction,
Light & Power Co.», kanadisk, og «Electric Bond &
Share», amerikansk, hvis kapitalinvestment i Brasil går
op i tresifrede million-dollartall. De anlegger og driver
bl. a. lys’ og kraftverk, sporveier m. v. Også andre
public serviceforetagender, som gassverk, er tildels på
utenlandske hender.
Hvad kommunikasionene angår, så er jernbanene kun
delvis på utenlandske hender. Man har rent utenlandske
foretagender som Såo Paulo Railway, man har federale
Packing-House-industrien får stadig større betydning,
og flere store selskaper har anlagt «frigorificos». De
ferreste vet at Brasil har en betydelig større kveg
bestand enn kveglandet par excellence, Argentina, nem
lig ca. 40 mill. stykker mot Argentinas 32 mill. Men
kvaliteten er langt ringere i Brasil og melkeproduk
sjonen er nede i 2—4 kg pr. dag. Der arbeides såvel
med rasens foredling som med industriell nyttiggjørelse
av produktene. Kjøttutførselen er ennu liten, utførselen
av huder derimot ganske betydelig.
Maskinindustrien er ennu forholdsvis lite utviklet, de
fleste maskiner er engelske, tyske eller amerikanske.
Men den nasjonale industri begynner å hevde sig også
på dette område. :
Såo Paulo er uten sammenligning det betydeligste
industriområde i Brasil, formentlig også på det syd-
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
