Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 5. november 1931 - Spredte trekk fra brasiliansk anleggsvirksomhet og industri, av Thor Haaland og Øyvin Lange - Vannbassenget for Stavanger hye vannverk, av N. Haavardsholm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
amerikanske kontinent. Her er cementfabrikker, kje
miske fabrikker for svovelsyre, glyserin m. v., en
mengde teglverker, glassverk, stentøi- og porselens
fabrikker. Lever Brothers har også her en fabrikk,
likeså Corn. Products Refining Co. Der er en’betyde
lig produksjon av skotøi og hatter. Produktene er
gode og rimelige i pris. /
I staten Minas Geraes finnes nærsagt alle slags mine
raler og metaller, men gode kull mangler. Kull finnes
i staten Santa Catharina lenger syd, men kvaliteten er
ringe, hvorfor de blandes med andre, ’importerte kull.
Jern finnes der nok av, bl. a. består statene Säo Paulo,
Minas Geraes og Paranå for sterstedelen av den sterkt
jernholdige terra roxa. De sterste jernmalmleier finnes
i Minas. Der er nettop gitt konsesion til et nytt kon
sern, «Itabira Iron». For tiden er tekniske kretser sterkt
interessert i forsøk på fremstilling av jernsvamp efter
den amerikanske Smiths prosess, hvortil kan anvendes
nærsagt et hvilketsomhelst reduksjonsmiddel, slik at
man blir uavhengig av koks. I Minas finnes også ver
dens dypeste gullminer, som nettop iår har gitt bedre
utbytte enn på lenge. Som før nevnt rapporteres sta
dig oljefunn, men hittil ikke i drivverdige mengder.
Av ingeniør N Haavardsholm
Sydvest for Stavanger like utenfor bygrensen ligger
Stokkavannet, ca. 2,3 km” stort, 11 m over havet, med
et nedslagsfelt på ca. 10 km;, hvorav en del ligger
innenfor bygrensen. ;
Fra Stokkavann pumpes vannet op i et høiere liggende
reservoar for å få tilstrekkelig trykk i bynettet.
Bassenget er bygd på en høide like utenfor bygrensen,
ca. 1,7 km fra pumpestasionen ved Stokkavannet med
vannspeilet på cote + 89. Herfra kommuniserer det
nye basseng med det gamle på Vålandshaugen.
Bassengets størrelse
valgtes tilstrekkelig til:
TYERSNITT.
VANNBASSENGET FOR STAVANGER NYE VANNVERK
Bassengets konstruksjon.
FORDELINGSBASSENG PÅ TJENSVOL D.
I Vålandsbassenget haes 3400 m”, så der krevdes
16 400 m” nytt magasin.
Det nye basseng blev utfort med ca. 20000 m” inn
hold for å ha tilstrekkelig magasin for påregnelig
økning av konsumet de første år fremover. Det kan
nevnes at det lengste tidsrum Stavanger har vært helt
uten strøm siden elektrisitetsverket kom i drift i 1909
har vert 472 time.
For å få god beskyttelse mot temperaturforandringer
blev bassenget helt nedsprengt i fjell og overbygd med
tak avdekket med % m tykt iordlag.
Man hadde først tenkt kun å klæ fiellsidene med
betong, men da fjellet viste sig å være fullt av slepper
og sprekker og da det erfaringsmessig er vanskelig å
få bassenger utført på den måte tette, valgte man å
anordne bassenget fritt i den utsprengte grube. Bas
senget blev proiektert støpt på et kultlag med veggene
innspent i gulv og tak helt i jernbetong understøttet av
ribber mot fijell.
Ved den endelige utførelse blev valgt en litt forandret
konstruksjon, foreslått av entreprenørfirmaet Høyer-
Ellefsen, som fikk tilslaget på betongarbeidet. — Isted
enfor understøttelse av veggene med vertikale ribber,
GRUNNRISS
AVFORDELINGSBASSENG.
- P A a e -
IM n S V
A 8 R| k ’.»:a N A N E
L
NNE HJ 8 R R N 8 RÅR
j|o > ) Å
A N RR & N RM A M
x 133/.2 N & - X & »_3/12om X
IR R R] NM EI. R/ H M M
. LJEm
s 8 R| RX 1/8 & R :
N 8 N 8 ’g H R N N M l
——IIII—
Fig. 1.
mE >
)Elaälälmul’liillll
TI L
T L ’ J
P e– et RTD oIE E P M D]
; | 6240
g Ar lO LT öö |
|2O] är [ sö [ sö] oc bac laslec
TT TTTTT
Fig. 2.
1. Utligning av ukeforbruket ................ 9500 m
2. For reparasion av rerbrudd resp. for den
tid den elektr. strom kunde utebli ........ 5100 »
3. Brandreserve€ .....s.osssoseseiesasssa
nar H 200 P
jalt 19800 m”
Under den forhåndenværende depresion er flere og
flere industrier gått over til å brenne ved i stedet for
olie eller kull, der hvor dette lar sig praktisere.
Brasil’ fabrikerer fyrstikker til eget behov. Fabrika
sjonen kontrolleres av trusten. Dens leder i Brasil er
nordmannen direktør Sigmond M. N. I. F. .
Da Brasil har et rikt forråd av alle slags tresorter,
er der en betydelig trevareindustri. Likeså fabrikeres
lærvarer; manufaktur og papir. Særlig i Baia er der
en stor tobakkindustri, og de brasilianske cigarer er
blandt de beste som finnes. Et tegn på civilisasjonens
seierrike fremtrengen er den stadig økende isfabrika
sjon. Det kan komme vel med i varmen.
Elektriske lamper og annet elektrisk materiell fabri
keres nu i Brasil.
Der er tallrike papirfabrikker, men næsten alt avis
papir innføres. Norge hadde inntil fornylig ca. halv
parten av avispapirleveransen, i 1928 ca. 16400 tonn.
I Nord-Brasil er .der betydelig saltproduksijon. Den
nasjonale brennevinsindustri er kvantitativt meget be
tydelig. Kvalitativt raker derimot det nasjonale pro
dukt, cachaca, ikke særlig høit.
414 TEKNISK UKEBLAD Nr. 35 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
