Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. november 1931 - Varmeisolerende byggematerialer, av Henry C. M. Ingeberg (forts.) - Verdenssituasjonen og dens virkning for Norge, av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«fiber wallboards», hvortil jo de fleste av de stive iso
lasjonsplater
må henregnes: . ;
1. Bøiningsfasthet.
Et prøvestykke, 3” bredt og 18” langt skal, fritt op
lagret på to stenger av 4” diam. med innbyrdes avstand
12” tåle en belastning av minst 10 Ibs., likeledes over
fort ved en stang av % % diam. parallell oplagersten
gene til midten av prøvestykket.
2. Vannabsorpsjon.
Et provestykke, 6 X 6”, skal ved fullstendig neddyk
ning i vann av 75” F ikke åbsorbere mere enn 65 % av
sin oprinnelige vekt i løpet av 30 min.
3. Utvidelse.
Et prøvestykke, 3 X 12”, anbringes først 72 timer i
luft av ca. 30 % relativ fuktighet, /derefter 72 timer i
vanndampmettet luft. Prøvestykkets lengde måles i
begge tilfelle ved periodens slutt og differansen skal ikke
utgjøre mere enn 0,7 % av lengden ved 30
Z0 relativ
fuktighet. /
Det kan synes eiendommelig at der ikke er medtatt
bestemmelse om varmeledningsevnen eller rettere om
isolasjonsverdien — produktet av platenes varmemot
stand og tykkelse — men saken er at det her gijelder
normer for «fiber wallboards» i sin almindelighet 9: pla
ter til dekning av innervegger, «finishplater», ved hvilke
isolasjonsevnen forsåvidt spiller en underordnet rolle;
det turde dog veere sannsynlig at der innen rett lenge
også vil bli foreslått spesielle normer for isolasjonsplater.
De ovenfor nevnte krav er imidlertid nokså lemfeldige;
de fleste isolasjonsplater som nu lages er betydelig
bedre. På grunnlag av de prøvningsresultater som fore
ligger, såvel fra de respektive fabrikker som fra offent
lige institusioner, skal jeg anføre endel gjennemsnitts
verdier som viser hvilke tall man idag kan regne med
for en god isolasjonsplate: . | La .
Vekt pr. m: 3,1—3,5 kg.
Vannabsorpsion ved neddykning i vann: I løpet av
2 timer 10—12 %. I løpet av 24 timer 35—40 % av
oprinnelig vekt.
Utvidelse: 0,3—0,4% når prøver utføres som i oven-
nevnte spesifikasijon.
Bøiningsfasthet: Bruddbelastning 20—25 1Ibs., når prøven
utføres som i ovennevnte gpesiiikasion. i
Isolasijonsverdi: 0,30—0,32 m” time”C/kcal.
M. h. t. brennbarhet og motstand mot sopp etc. er de
undersøkelsesmetoder som anvendes ennu så forskjijellige
at man ikke godt kan anføre gjennemsnittstall, men må
nøie sig med å konstatere at en god isolasjonsplate gjerne
vil være noget bedre enn trepanel i brannteknisk hen
seende og at et prøvestykke av den vil tåle å opbevares
flytende på vann (alm. springvann) i vanndampmettet
luft (lukket kar) ved alm. værelsetemperatur i minst 3
mndr. uten å synke til bunns eller bli grobunn for nogen
nevneverdig soppvegetasijon. i A
Hvad lydabsorpsion og lydisolasjon angår, vil en god
isolasjonsplate som regel også ha stor lydabsorpsjons
evne og altså som veggbekledning virke lyddempende i
et rum; derimot er disse platers lydisolasionsevne frem
deles et omtvistet spørsmål og de nyere undersøkelser
tyder på at deres betydning som lIydisolatorer er adskillig
mindre enn man antok til å begynne med. ’
Forskningsvirksomhet.
Der kan dog neppe værée tvil om at’de her antydede
resultater kun betegner. det første skritt i retning av
«syntetiske» byggematerialer, som vil bli bedre enn tre
i enhver henseende og tillike billigere. Man er nu i
U. S. A. tilgangs begynt å få øinene op for verdien av
systematisk industriell videnskapelig forskning, og prak
tisk talt samtlige isolasjonsplatefabrikker har sine egne
forskningslaboratorier, samtidig som en rekke av dem
samarbeider med universiteter og offentlige institusjoner
gjennem «fellowships». , .
Også de firmaer som fremstiller maskiner for den nye
industri deltar aktivt i forskningen; som et interessant
eksempel på kooperativ industriell forskning kan jeg
nevne at fire av disse maskinfabrikker — den ene trem
stiller defibreringsmaskiner, den annen formemaskiner,
den tredje presser og den fierde torkere i fellesskap
har innrettet et forsøkslaboratorium, hvor interesserte
mot å betale driftsomkostningene kan få anledning til å
utføre forsøk i halvteknisk målestokk med forskjellige
råmaterialer under anvendelse av de respektive firmaers
maskintyper, og hvor også firmaenes nykonstruksjoner
utprøves. Dessuten har allerede flere ingeniører spe
sialisert sig som konsulenter på dette område og driver
sine private laboratorier. : |
Det skal bli interessant å følge isolasionsplateindu
striens videre utvikling. I U. S. A. blir den med sin ube
egrensede tilgang på lett tilgjengelige, billige råmaterialer,
sin energiske forskningsvirksomhet og sin moderne
salgsteknikk for hvert år en stadig mer betydningsfull
konkurrent for trelastindustrien, ikke’ alene når det gjel
der bygningsindustrien, men også på en rekke andre fel
ter. Og selv om trelastindustrien selvfølgelig ennu i
størrelse er den langt overlegne, ligger det nær å anta
at den propaganda for trematerialer som for nogen år
siden blev satt igang av National Lumber Manufacturers
Association i hvert fall tildels skyldes den nye industris
raske utvikling. :
Utenfor U. S. A. er jo industrien ennu bare i sin første
begynnelse, og de amerikanske fabrikker har hittil kun
net eksportere endel av sin produksijon til særdeles for
delaktige priser tross de relativt høie fraktomkostninger,
men lenge vil det neppe vare før utviklingen også her
tar fart — til glede for alle som skal bygge og bo i hus,
til sorg for de trelastprodusenter som ikke i tide tar sine
forholdsregler. å
«Light as a feather and strongas steel that is the
ideal for structural insulation», sier direktøren for The
Celotex Co.s forsekslaboratorium, Mr. E. C. Lathrop,
i
en av sine artikler. Med det kjennskap ijeg har til mo
derne industriell forskningsvirksomhet på den ene side
og til mulighetene innen den nye industri på den annen
side, finner jeg ingen grunn til å tvile på, at man før
mange år er gått vil vere istand til å fremstille varme
isolerende byggematerialer som står dette ideal ganske
vesentlig nærmere enn nogen av dem vi, har idag.
VERDENSITUASJONEN OG DENS
VIRKNING I NORGE —
P
. F.
holdt møte den 3. november d. å. under ledelse av for
mannen, direktør P
. Meinich. Kongen var tilstede og
ønskedes velkommen av formannen. Til å overvære
aftenens foredrag var innbudt regjeringen, styrene i
Statsøkonomisk forening og Den norske bankforening.
Blandt de innbudte såes statsrådene Lindboe, Langeland,
Vik og Larssen. De innbudte ønskedes velkommen. —
Formannen minnedes derefter i varme ord Polyteknisk
forenings mangeårige og interesserte medlemmer fylkes
mann Guldahl og direktør, o.r.sakt. Herman Krag, som
siden siste mete var avgått ved deden. S
Krag var formann i P
. F.s gruppe, Norsk bergindustri
forening, helt fra dens oprettelse i 1914, og gruppens
representant i P
. F.s direksjon.
Der teferertes 4 innmeldelser.
Formannen gav derefter ordet til aftenens foredrags
holder, dr. phil. Thomas Sinding, som talte om «verdens
situåsjonen og dens virkning i Norge». Taleren frem
holdt innledningsvis at en betydelig del av de økonomiske
vanskeligheter man nu har henger sammen med den ut
gang krigen fikk og spesielt den måte Amerika og Frank
rike har utnyttet seiren på. Amerika samlet for det
förste omtrent halvparten åv verdens gullbeholdning.
Dernæst førte Amerika en tollpolitikk, som vanskelig
gjorde vareforsendelsene fra Europa til Amerika, den
eneste måte Europa kunde få betalt sin gjeld på. Denne
tilsynelatende selymotsigende politikk, å ville ha store
gjeldsbetalinger og samtidig gjennem tollpolitikk hindre
Europa i å betale, har imidlertid hatt en dypere verdens
historisk mening: å hindre amerikanske borgere i å ta
hjem sine tilgodéhavender og således tvinge dem til å
la pengene bli stående i Europa. På denne måte har
Amerika fått et voksende kapitalherredømme over Euro
pas økonomiske liv. Krigen mot imperialismen er endt
430 TEKNISK UKEBLAD Nr. 36 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
