Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. november 1931 - Verdenssituasjonen og dens virkning for Norge, av C. V. - Ny direktør for renholdsverket i Oslo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med en imperialisme, som verden ikke har sett make til.
Englands ophevelse av gullinnløsningen er ikke bare et
rent pengepolitisk trekk, men et ledd i kampen mot
Amerika. ’
Hvad Frankrike angår, stabiliserte Poincaré francen
på et nivå, som førte til gulltilstrømning til Frankrike.
Heller ikke dette bør sees som ren økonomisk politikk;
det er også et element av militærpolitisk art, at Frank
rike finansierer stater, hvis politikk støtter Frankrike.
Den ulike fordeling av gullet, som blir følgen av
Amerikas og Frankrikes gullsamling, har medvirket til
å gjøre verdens gullforsyning utilstrekkelig; den ameri
kanske og franske politikk har presset prisnivået ned
over. Også den enorme effektivitetsøkning for den tek
niske produksjonskapital har medvirket; den har skapt
overproduksion og ytterligere trukket prisnivået ned
over.
Problemet hvorvidt hovedårsaken til depresionen lig
ger på det pengemessige eller det tekniske område, min
ner imidlertid meget om det problem: hvis en mann skal
krype gjennem et hull i et gjerde og blir sittende fast,
kommer det, da av at hullet er for lite eller av at
mannen er for stor?
De enkelte land i Europa har nu mødt denne hoved
situasion, som henger sammen med Amerikas og Frank
rikes politikk; hvert land har dessuten hatt sine egne
mere spesielle problemer. Norge har f. eks. hatt sin
store
’offentlige og private gield. Dertil kommer det
spesielle forhold i Norge at valutatilgangen kan bli liten
som felge av arbeidskonflikten og av de særlig dårlige
koniunkturer i skibsfarten og hvalfangsten. I den fore
liggende situasion er det regjeringens opgave å avgjere
hvorvidt man skal forsøke å bremse på importen for
å støtte valutaen. Dette er imidlertid et spørsmål om
midlertidige foranstaltninger. Spørsmålet om den varige
ordning av tollspørsmålet og av forholdet mellem våre
eksportnæringer og vår hiemmeindustri må ikke blandes
sammen med spørsmålet om. hvilke midlertidige for
anstaltninger bör treffes. Å opheve bestående tollsatser
kan stort sett ikke betegnes som aktuell politikk. Man
har et visst socialpolitisk nivå, som man vil holde, en
viss standard, som man vil at de arbeidsløse ikke skal
synke under. Det kan da lett regnes ut tilfelle hvor det
er billigere å holde bedriftene i gang gjennem toll, enn
å få arbeiderne over på forsorgsbudgettet. Man må imid
lertid ikke glemme, at de tilfelle hvor begunstigelse av
nasional produksion fører til høiere priser,
i det lange
løp vil skade eksportnæringene. :
Hvad kronens skjebne angår, er det viktig å huske på
at denne ikke ferst og fremst avhenger av de krefter
som virker fra utlandet. Det er vår egen pengepolitikk,
som er den vesentlige faktor ved avgijørelsen av hvor
høit vårt prisnivå skal komme til å ligge.
Der kreves koordinering av vår pengepolitikk, vår
socialpolitikk og vår beskyttelsespolitikk i en nasjonal
totalpolitikk, som det er regjeringens opgave å gien
nemføre. |
Foredraget mottokes med sterkt bifall, hvortil forman
nen i sin takketale sluttet sig. |
- Efter aftens innlededes diskusjonen av direktør Throne
Holst, som. fant at den nuværende handelspolitiske si
tuasion frembød mange likhetspunkter med situasjonen
i 1903, som også viste en proteksjonistisk tendens, selv
i England. En komité med Ebbe Hertzberg som formann
nedsattes da for å revidere vår tolltariff. Hertzberg
hevdet at frihandel betinget gjensidighet og altså bort
falt under de daverende forhold. I 1905 fikk vi så en
proteksjonistisk tolltariff. Og var dette riktig den gang,
er det ennu riktigere idag, da man må anta å ifrykte at
vår viktigste avtager, England, vil slå inn på protek
sjonismen. Denne situasion, særlig Englands holdning,
skaper mørke skyer på vår himmel. Det er først og
fremst tollpolitikken, som berører vårt næringsliv. Den
bestemmer også valutasituasionen. Både eksportindu
strien og skibsfarten regner med at tilgangen på valuta
ikke vil dekke importen.
Hvordan vi skal kunne bestemme vårt prisnivå er
uforståelig. Når man mener å hielpe eksporten ved å
sette kronen lavt, kan dette nøitraliseres ved tilsvarende
forholdsregler i andre land. Det er vel også håpløst
derved å forsøke å holde arbeidsomkostningene nede og
reallønningene vil nok arbeiderne sørge for blir holdt
oppe. Og arbeidspengene kan ikke bli stående. Derved
nøitraliseres det hele. Vi har for liten tilgang på valuta.
Følgelig må vi rasjonere. Først og fremst til det nød
vendigste, betaling av gield, kjøp av råstoffer. Men hvad
vi enn gjer betinger det stor lojalitet, både hos selgerne
og kjøperne av valuta og hos dem som bestemmer an
gående valutaen. Vi kan bli henvist til å slutte oss til
en av de tollpolitiske grupper som er under utvikling
i Europa eller bli med i en skandinavisk gruppe. Frem
for alt må vi nu undgå å late som om intet skier. Vi
er nedt til å skaffe oss oversikt over vårt næringsliv
og våre utviklingsmuligheter samt de tollpolitiske forhold
der hvor vi vil ha omsetning.
Direktør Jahn fant ingen grunn til å male fanden på
veggen. Utviklingen hos oss — mente taleren — hadde
i år vært usedvanlig gunstig og heller ikke valutamessig
gav situasjonen grunn til engstelse. Vi må se på situa
sionen med ro ikke bruke en stemning til å skape panikk
foranstaltninger som importregulering. Blokkdannelser
og den politikk disse gir uttrykk for er ikke av varighet,
me nogen endring blir det neppe før England kan skaffe
sig et våben til å gripe inn. Den nuværende krise er en
kredittkrise, som har vokset sig stor takket være den
store mangel på tillit. I diskusjonen deltok dessuten
professor Ragnar Frisch, kontorsief Holger Kofoed, ge
neralkonsul Maseng og foredragsholderen. : C. V.
NY DIREKTOR FOR RENHOLDS
VERKET I OSLO
Ingeniør Thomas Høie blev i forrige uke av Oslo for
mannskap ansatt som direktør for renholdsverket.
Direktør Høie er født i 1883. Efter eksamen artium
studerte han ved den tekniske høiskole i Dresden, hvor
han i 1905 erhvervet graden Diplom-Ingenieur ved den
bygningstekniske linie.
Efter et par års arbeide ved de preussiske statsjern
baner — som iernkonstruktør på brokontoret — fikk han
i 1907 ansettelse i Oslo kommune, veivesenet, som assi
stentingeniør, senere som avdelingsingeniør og i 1926
som teknisk sekretær hos rådmannen for II avdeling.
Høsten 1929 blev han overdradd ledelsen av Oslo kom
munes ekstraordinære vinterarbeider. Under et kortere
sykdomsforfall var han i 1931 konstituert som rådmann
for II. avdeling.
aå å -
ses | . i
::; 2 r *
| | ..?5*,.» R . ” ;
: : es p |
; S ga £ l
- 5 |
i ».:&_ -s-;:._:...k i
ös p : i
:.P æ i
; . ; å £ R ’h’äg 4 : ;
. / AR R > & å i
! S lr )’?;3’3’:" -% k 1
| . e !
: —»xw T | j
P i
;:a A ;
M S
; ia s S : :
. . å å 2L S
i | G p :
;påS - å i
SFjå. nr ; u
A å & e
o Å JE
: SE A R TO c i v e
: L 0 LA 3 M ;
Æ M $ ” å
9. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 431
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
