Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 37. 12. november 1931
- Wilhelm Preus, av G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skijellige grubeforetagender. Under opveksten lærte han
å snakke både spansk, engelsk og norsk, men. for at det
sisteskulde holdes godt vedlike fikk han en norsk lærer
inne. I 1896 reiste han til Kristiania og tok middelskole
eksamen med hovedkarakter 1,93 — en prestasion, når
man tenker på at gutten var vokset op i Spania. Så
begynte han på Kristiania tekniske skole, bygningsavde
lingen. Hans klassekamerater ira den tid vil sikkert
huske ham, for han gjorde sig meget sterkt gjeldende i
elevsamfundet. Uten å beklæ formannsstillingen innla
han sig så store fortienester av foreningen at han blev
utnevnt til æresmedlem, og diplomet gjemmes den
dag i dag blandt hans aller mest høitidelige og
viktige dokumenter. Som så mange gamle elever av
K. T. S. mener også Preus at Elling Holst var den lerer
som fikk storst betydning for hans utvikling, og det
i kraft av sin personlighet og sine rent menneskelige
egenskaper. Efter at Preus i 1901 var uteksaminert som
norsk bygningsingeniør, drog han straks til Spania, og
har senere ikke sett Norge igjen.
Hans første stilling som ingeniør var i Andalucias
jernbaner, hvor han var i to år. Senere reiste han med
sin far til Portugal, hvor de arbeidet i forskjellige gru
ber (wolfram), men i 1907 blev den unge Preus ansatt
i det store Compania Espaniol de Minas del Rif, som da
nettop var startet med det formål å eksploatere de vel
dige jernertsforekomster i Marokko. At han hurtig viste
sig å vere den rette mann fremgår av. at han allerede
i 1911 blev utnevnt til direktør for anleggene dernede,
direkte ansvarlig under direksjonen i Madrid. — Så rik
på spennende oplevelser som denne stilling enn var, blev
den allikevel for ensformig for Preus i lengden, og 1918
gikk han ut for, som direktør for sitt eget selskap,
Sociedad General Hispano-Maroqui, helt å ofre sig for
kolonisasjonsforetagender, jernbanebygning og andre
store arbeider i protektoratet. a
Senere har Preus trukket sig ut også av disse fore
tagender, og lever nu stille og rolig i Målaga. Han driver
en fabrikk for fremstilling av farvestoffer, Compariiia de
Colores Minerales, men tar undertiden på sig en og
annen konsulentiobb når det gjelder arbeider i Marokko,
hvor han kjenner forholdene bedre enn kanskie nogen
annen.
Dette er i korte trekk Preus’ ytre levnedsløp, men bare
den som vet hvad det vil si å arbeide som ingeniør i
Marokko vil forstå hvad det rummer av spennende be
givenheter. Det var for å få ham til, å fortelle litt om
dette at «Teknisk ukeblad»s medarbeider opsekte ham
i Målaga. Vi hadde jo opriktig talt ventet å finne en
mann som forlengst hadde glemt å tale sitt morsmål og
som var helt ut spanier, mer blev meget behagelig over
rasket. Preus viste sig å vere en fullblods nordmann;
norsken, som til å begynne med hertes uvant ut i hans
munn, blev hurtig naturlig og levende, og efterhvert som
han fortalte om sine minner fra K. T. S., fra elevsam
fundet og schack-moetene hjemme hos Elling Holst, blev
det mer og mer, vanskelig å fatte at denne mann hadde
levet næsten hele sitt liv ute i det fremmede, i de senere
år næsten uten enhver berøring med hjemlandet.
*
De forekomster som Minas Rif skulde utnytte i Marokko
bestod av ca. 50 mill. tonn rik jernmalm — optil 64 %
ierninnhold — som kunde brytes i dagbrudd forteller
Preus. For å få rede på utstrekningen av feltet slog vi
inn nogen stoller her og der, men forøvrig var det å
bryte ned malmen i terrasser og føre den på billigste
måte ned til Melilla. Nu var forholdene i Marokko meget
brogede, særlig hvad eiendomsforholdene angikk. Vi
hadde jo ingen konsesion, for vi visste ikke hvem vi
skulde kjøpe den av, men vi underhandlet da med for
skjellige araberhovdinger ogoprettet kontrakter så godt
vi kunde. Når det nu påståes i den radikal-socialistiske
presse at vi ikke betalte riff-kabylene nogen erstatning,
så vil jeg stemple det som legn. Jeg har personlig ut
betalt hundre tusener av pesetas til stammehøvdingene.
Krigen i 1909 kom ikke av det, men av de kaotiske for
holdene dernede — den var helt nedvendig.
— Oplevet De noget av krigen? :
— Det var ikke fritt. Jeg har ordenen Merit Militar,
con distintive rojo, av annen grad, som ellers bare ut
deles til høiere offiserer som har deltatt direkte i krigen.
Jeg deltok ikke som militær, men bare i embeds medfør
som grubedirektør. Forklædt som maurer drog jeg inn
’ | -
j - » + -
s
.| | X
. 4 m t HR ndd E ; eRe y/
; å A *äm» p$ersgenetmt å a» umn noneER leem s 0 ASOO S 0 SR RRR
| eee ååf! Aend Jn
b . . LE,ood
AAk e Å j in S ”Yh%**t»?;%*”*y»?/t:W**%å*’* M bw’é(*»%gä% ’v%å~z%:,*;%»;;;/g,,;f,,SE ga s R
FD øk K k ’?3:3!—43 semd a 0 ”R Z’"f J;n»æ’&v Err MAE sSe ,«v”’f"*?”ä; sS:*%yw** iEj 1 1Å eRE4/3 !f’ ". ; ,»*f** Ascd e
Ø E s IR ; p gåli >P APn een 01Ø LLO1A SSMAN SRR S aaA nr SSAb ne EnPve åI I K et e "*.’:vl,".’i’;-’i, BMM
;TM :Y#?;wEnj W?,Jä» * »ä”ä” a "«"’”9«25.*:-%,%"”%2!* eÅ Å !’»_ RR RNd z,å, r! !-,,f EL 4.7;in "f’m,;å;;éz;; j
UT FL lR en eAP ÖRar FAb Sea ER nn A SRI VIE eAå en :1, AGGN |o 1 & mmm åLU& ,& Å nmmm
Kep
j 53: %& 5);;.—;:?*’ i e R g;#äåå*a;% FA TE S t m;é?å ;x% ;3: ar gäqäji’ M LRS MKANE,nES A "f(; A A
Pd $ TET LRR skd os N SPRTASTS SRTRrSed Uda en L t nn SEE LSaraT
åM l örlra (:3&4&:Rr
n ler s;% »Na
& :w:«: Pne R W#—Sw’dmudi ?WN ;...:.—.*t_., era ,&1 ten kar ieer ada - _._ p E aM T :a LA åFr kkn 6f m npn LLAP
r
et Ain A e ANa or l
A LES SN SIG «—u—»vä;, ä,*z LE eBR tvd
s RTnå
A
SRS O Aeee å FRD AR vpdsi n E A 4 v ’.:’(’M: D aeEA M i K T
A W me H ;Åm ö X 265 a> p Æ å O MAE pdnVdm ar M R YMB EEaEd k)
JS EØY P Kar e 8 É v - 4 ; ee en Å an å P sa : å Å A I FELA KS a
T 0 o ..4. LA .f"i;-f,w- tnl p 6 T>s4 3 | R ""’»"Å-v——"-w——*—v»*’f? ee eAN | MU T
aetf P Å p
—— emo Do p Å nbnoab AST £ P sesp tosar
nav R SSRNE NRR R
Psd Å uÅ Ä É N enn ro E 111 I TS RPU RE eK D 4 D 1o ØT RE AEEØEE
Eå 32
. m"TT
A noE ØT
ro L -?;_.W;:&;a.»%_ f;”f"—a’f«;& ea
- eERRRERrALÅsn VR l 0
t SM R FraEFIRRp RAAEöR D bö DEE TE 5 LA Sr å
140 Le O i N RERe RRR RI SEE FED Er A3 1I REEa ek öRd F A FSEE EelNe F 0 ga FIM gRT
bA SSASID R a; H Ø V Hr DeAM MD DKR r A
SRR EERA SE ARR RRR SVa å*å s a L sISET EE F EE eEEG DEG AÅ
VÅAREr IÅa R
Er FDad Ra )A STØr RRn entP e EE Hk AENPR ER
T ESKERA sA D Le Amå e e
v E4 m nee AR fF
A nn LEEM eA in å denra b Ø A EerAKØ KE Hr
EE AarSEDr T Taaad Na ASARV S E E S A:.PNeee 6 b ve E I RRR rt g liA ÅPI R RADD e eeeRR gU2 i E
Ka RAE re Åxwäf4v?(*”?&—%w&; An OFRRRtn OPO UE T E ier
J AN TG r Es rsd e RLL HD ER :
LF
a ”*f”,näx:ä;—««:& S E E E ? e
SARn L A Å K EE E PE E RKR A v FENDSE AhadSE Rtr lse AIRL AFrN SN e F keta Nn 04
TE AS AHR FSEEAER iRR VÅM And vå rln åSMesEAA A E R ER A
(z x! ’k*’”(å*c;/gw&å Tb FA
ER REEØeral:I a öe ND l Måmla se RT P Ldd
A A A ee V :
ED SRNAT a KR A A TPPS KRR LE
Fig. 2. Bygning av molo efter ingeniør Preus’ dristige plan: Vraket sees nedsenket på plass
STnee ee ee peee
emo neE en
nen ar m
o
N E å a
p f»»’?:fi*’z*:z»;’;:’.—g_;.:—;’.a.xg:—*:m_%.;-,e—zg,:;&%;gg;»;,;;_ p f;&»..s;s%:lk";»?*f’»- SEE
T , A sÅ
PE R A Sr R EET S g SI M er BR å a z
PR tn bem E g
i EM ARda ’?_’ len SREL. 1 eea ; ;
mm
RR KI e E a ; |
— e |
oör AN n å
i mr l
3 Sa A AEE HE ARR umo
å 1 A
VS g’? ua gf vSr
n7 Hr aÅ
T ?/;f, V
Å dE A R A eP
R
a SOS A A A ;** å SRSRNKIRSEA .
A —,f a ER T -4:( Tä’f’-’i:;”’”.;%.
LeP e E .
e E m EU D
’SNe bör Za ta » Pbnan
dd ASSM j e
A
T R ’—’———’;;«:33; "T/*.—ffzwa:wr*:fv —
=0 ee »5*&’?&1"*"*’*— mm F e Le SN åS e-
=aa a A
0) S ”E RR NeYRPRL RE N å >
A ER )a—en km P a S
Ø A %åä’bg’ J an a— R Söeu 3 ø
/f;’f:fäåavi eSE mmm — e Q(% m R R Æ
Æ0 eå A ,— A "’%X.)».RI ;
ARLEra ;ég,_’.—j_.-»åigé.;lå"*n.",*»f;f;. SR
G __:_M - P
- s meee _%_,;’fi’s_?;,:_h :aé .N SN 3’("); enm _&N — : ; Eäåm?åå
R ” ER E E0 — S mmningep — nd 0 A
— a : S — D pn a E
K ee S S L A Br SR
A —— RR E e %:3 MU —x,:%mwm.f-ws — e
- eS/ SR AOSSNloåS är
Å mÅS0 7 m A M>ö
RM v&.:-’:* i IDE ?’;%åt_ww,. pW« ”ä*—& Xu :
£ R SAS A R Aeea L 0 P
S D
v Æ e;”, Åo URgäfå% N NNÄ’ -Sa W
r A E. å0 A A na a L E —
F g g- ARR TNRE å ågæ Hn K S
E vee RR e RK m R L
A SRR D 8 S
| 5 Å g S v D Å
T RR _u,*.» j 6 R0 Ö
f . :.:’,z-.»’.’».—”af_ff’if? Sa — B b å 0
L
T0 R E n
å a (’*få”ä*’ : 1 fx) r 2r RRR o aSRR cc
m 0000 L 0 SRR SE 00 a S
mm c s äå* L — 0 RRR nin *
FU t V : AE AS UE SRR RR - Ka 00 :
K Qå*ffä D N R *få— ILe ;
Bd A SØ 0 S M e å
SSSa SSS — o a TRR
s Ll A nÄS ESAN
ER l l
Fig. 3. Jernbanesporet legges ut på vraket for hurtigst mulig å få det
nedlastet med sten. Det gjaldt å handle hurtig, da havet står like på og
| en storm vilde ha ødelagt det hele.
12. november 1931 TEKNISK UKE
B LAD 435
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0449.html
