Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. november 1931 - Wilhelm Preus, av G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i landet på negen ekspedisjoner, og det kom til litt skyt
ning av og til. Ikke så at jeg skjøt — men jeg blev
skutt på, og mine folk skjøt jo igijen. |
Fikk De utskibet noget jernmalm under slike for
hold?
— Til å begynne med ikke, for det var ikke gjort noget
ved havnen. Den var åpen mot havet, så jeg måtte nøie
mig med å bryte malmen og føre den ned til Melilla,
lenger kunde den ikke komme. Men så plutselig fikk jeg
beskjed om at det om to måneder vilde komme malm
båter og hente malm, og da måtte alt være klart. Det
glaldt altså i en fart å lage en brukbar havn. Jeg fikk
den idé å bruke et vrak som nettop lå der, forhale det
ut til et passende ’sted; ag fylle det med sten, slik at
det kunde danne basis for en molo. Men da*jeg forela
havneingeniøren planen hadde han store betenkeligheter
og sa at den måtte først innsendes til approbasion, hvil
ket vilde si at det vilde gå-flere år før vi — i gunstigste
tiltelle — kunde gå igang. Så gikk jeg til general Jordan
som da var høikommissær. Jeg forela ham min idé, og
så at på den måten kunde jeg hurtig få istand en molo.
Han svarte at planen måtte innsendes til Madrid for å
bli approbert, men at jeg straks kunde gå igang. Og så
gikk vi igang. Det var en nokså spennende affrere. Som
De ser på disse fotografiene kierte vi jernbanespor fra
land og direkte ombord i vraket, og før det tok bunnen
skikkelig slingret det og svaiet det nokså stygt det hele,
men resultatet var godt, vi fikk skibet malmen. Senere
lastet ieg ned et vrak til, lenger ute. — Et par år efter
var jeg en tur i Madrid, og avla offisiell visitt hos sief
havnedirekteren. Han omtalte da mine planer som han
hadde fått innsendt til approbasion, og mente at det vilde
bli vanskelig å approbere noget så dristig. Jeg måtte da
fortelle ham at planen allerede var utiført. .
Po ;
u e
KE ÆIDS
KE KK %! å —
; ;IIPIDE Kl E
«S >
rtb A A =
| S nå - |
;j s å
V D
H) . Jpr SR STI å
! M . så ] on l R x_g l’_’
e L A e]
R o N 3SN k e
— ; s . > —..»5:..*,.: W*å&tiå*
: W.vu;——.._ RTT K r 0
! : an =S R E
- ’i:’x - d :;?"va a FÄ*Å*Å* —S K .’—;.Ä—!».-’-’;Se%s?-
HS, . n öArmRAelK Å R D e Sj f
AP -_vt’_’._å-..,. eSN R *XXx*xi.N AA A . a(,å(?x Sa -
TSa SRR S —— D . A
AA H A H E SOM ’ *3’««& ’:,gé
Ft N S n SEE JJ A ARS A A
MA A *13&*?)?* NIVRFa RR > I K ’»* ’s;;’«—*si».*
F S å’.s»?**:3*?"5*"*?*3&5’— d J
A S Æ w SAS
R -.%355;’—«:*?æ’r,—ä’.»j—’ä*v»?—%ä» PR d A A KER SRR <
w*x*’*x”*a«xfu J A d AA STED
IE SÖED RSNM Ka A EAS D RP S t
Å *,.å—:;,*x%?*t&’)w ’:*—)um.:_ ER E N PRLE. _:_*_ KE ,:ä”%åkfk >*’*$3Å* ;—h ä
ST S R - IE ER SR RI La ER e V
Ku)n:iæ*éu”xä”?”öm"—.* E Eae te S
SN SAS SN **».x_-__.x..:w,-x..—:’%:—..» A eA D
A bD IA Ø R
XKG;&:&KFXNA&&Q&EK’K*’*’X"&*h»’-”—:-’—».—.—x-x Å S i f _-*ssv_ug"— Å Y’—:’»x:-zæ-*. E
aSS L LR BAr L A
Å Xxäxxssérwx e m f *xå/»??:*’%«* S
å- S »Tl*’**:?.i’.x_:;’_; ;xä DER F JRI N ii ;—:x—v:_—f:.,*_-.’.;__’ BSR
’...—,.::,,-e A Kx*a*å”*xy%** **Å*åä" u SÅR x*&&?&*ä&?&f N —»*-*Åw’å??;»:mä.’_v_ S> z
- *’&?**Xw*?&x*& S NTR SN
FM K .;...z;..g*s.’x;&——*»———x-s—a-» * S ’*gx!’-»’*%*;*:):;i—”:;;»*-* NVR Sd Å<SNPn
E n R Å
ASN Sr SNA ee P SD å—x — A
p N ! : ’.’Wå’«” S A S SEE K ee
E FSEE ni Å —
ER SS LE noc - S å&’*a_s*.y oI.Å S Å S å
p j SAS - S wu%*—_,g%x äx rr
H p ts E nee ’é**x&’%t*wä,rwxzx*æä*ET
RSE RRR åS S S
N æ C_Å & g—w*;s..ä*&åj;N
Å :*. SS ""**X’Nu_=-;.v*:-’;w:r;.y._;x.._
SSS en
Fig. 4. Fra anleggene ved Minas del Rif. Malmdepot i San Juan. de las
Minas, 24 km fra Melilla og 2 km fra grubene. Malmen tilfores fra
grubene pr. taubane og går videre på skinner. Kapasitet ved depotet
50 000 tonn
A a
. / F
A a
|E Ban ; sem r
Ns LÆ o Ng SA
w å Ran Jr*kå p ADNDAN E AR 9.
—N Ka Ai iv åq oNF IR Å Ø
. NØ S H R O TE. &ÖER Sn SS
!.. SRS -P A 3 å aB BÅ i_H-"__Å S
— :1 R E A RR nÅ Å -
Sn ) $ na ÅI I tlar ttR NLE
. or ee er v ER o Pnn
m $ t J s : E $
å £ | SRI -eee 2
t Bn Ø0 R å
a : ; å åS0
sk 4 kl Ns e å ]
S - ; NSA J e 06
: A
4 SØP
Fig. 5. Ing. Preus (i hvit civilt antrekk) i samtale med høikommissæren,
: general Jordana, under innvielsen av kolonibyen.
— Byråkratisme?
— Ja, i heieste grad. Men man måtte lære sig til å
omgå den, hvis man skulde få utrettet noget. Som da
ieg skulde innlevere anbud på jernbanen fra Larache til
Alcazar. Den var på 40 km, men det hastet plutselig så
fryktelig med bygningen at jeg måtte foreta utstikningen
og innlevere et stort proiekt på 23 plansier og utførlige
beskrivelser på to måneder — det rene hastverksarbeide,
selvfølgelig. Jeg var eneste anbyder og var sikker på
å få utførelsen. Men så dukket det op en konkurrent
som hadde innflytelse bak kulissene, og hele min kapi
tal — omtrent en halv million pesetas — gikk med for
å bekjempe ham. Da jeg endelig fik tilslaget, skulde ieg
bygge jernbanen på ett år for: en samlet sum av 7 mil
lioner pesetas, som skulde betales efterskuddsvis. Og
der stod jeg med bare 12-000 pesetas i lommen! ’ Jeg
måtte kjøpe mitt anleggsmateriell dyrt for å få det på
kreditt, og bygningen tok tre år istedenfor ett. Jeg skul
de betale en dagsmulkt av 500 pesetas for overskridelser
av tiden, men heldigvis holdt ikke staten sin del av kon
trakten, så jeg slapp å betale noget. Vinningen gikk
nogenlunde op i spinningen. !
— Andre store foretagender? _
— Det største var vel da jeg kjøpte 40000 hektar
sletteland av maurerne for en pris av 30 000 pesetas.
Det høres som røverkjøp, og det hadde det vært også,
hvis jeg hadde kunnet nøie mig med det. Men efter at
jeg hadde betalt de forskiellige høvdinger som eiet lan
det de 30 000, måtte jeg ut med ca. en million pesetas i
smågodtgjørelser til en uendelighet av familier som kom
og gjorde krav gjeldende. Det gikk en jernbane gjennem
feltet, og da vilde jeg naturligvis legge den første kolo
nisasionsbyen ved jernbanen. Men det fikk ieg ikke lov
til av de militære myndigheter, de vilde at jeg skulde
legge den et annet sted. Men en dag kom min chanse.
Det ryktedes at høikommissæren for fransk Marokko
skulde komme på besøk, og da vilde spanierne gjerne
vise frem noget av kolonisasjonsarbeide. Jeg foreslog
da for generalen at vi kunde gå i gang med å bygge de
forste 50 husene i kolonibyen, og han gav sitt samtykke,
uten å huske på dette med beliggenheten. Slik fikk vi
tillatelsen, og vi brukte den godt! I løpet av 25 dager
bygget vi 52 huser. Det pussige var at den franske høi
kommissær ikke kom i det hele tatt! Lang tid efter kom
’papirene fra Madrid. Saken var avgjort slik at byen
skulde ligge hvor de militære hadde bestemt. «Da får
De ’skyte den ned med Deres kanoner,» sa ijeg til gene
ralen, «for nu er den allerede bygget der hvor jeg vilde
ha den, og med Deres samtykke!» Senere er det byg
get to byer til der på feltet, og dette kolonisasionsland
er igrunnen det -eneste av nogen betydning i spansk
Marokko. : :
Slik forteller Preus videre efterhvert som han blader
i albummet, og fotografiene fra hans forskjellige anlegg
minner ham om spennende hendelser og eventyr. — Jeg
vet jo ikke egentlig hvad det kom av, sier han, at ieg
skulde kaste mig ut i så meget rart, for det hørte jo
igrunnen ikke med til min stilling sbm— direktør at ieg
klædte mig ut som maurer og drog ut på eventyr. Men
det er vel så — de fleste av oss nordmenn som drar
ut har noget av en Per Gynt i sig.
Kan De tale arabisk? - i
Litt. Min lerer var ingen annen enn Abd-el-Krim,
som den gangen levet fredelig i Melilla. Det var før han
brøt med spanierne. X
— På grunn av desrike forekomstene i Monte Paloma,
som spanierne vilde ha tak i? N
4
Det er bare noget sludder. Jeg har selv ligget et
halvt års tid på Monte Paloma og undersekt forholdene.
Det er jernmalm i små ganger, men i vanndig oplosning
har den bredt sig utover hele overflaten i et tynt lag og
derlfor ser hele fjellet ut som det skulde være av jern
malm.
— Lengter De ikke tilbake til eventyret der nede?
Ingeniør Preus ser på sin spanske frue, som med undren
har hørt på det selsomme sprog mannen har talt.
— Å, nei, sier han. Vi har det io stille og rolig nu.
Så lenge det varer! G. B.
436 TEKNISK UKEBLAD Nr. 37 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
