Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. november 1931 - Tidevannet som kraftkilde, av C. Woxholt - Verdenskibsbygningen 1930, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved det nevnte britiske tidevannanlegg ved elven
Severns utlep i Bristolkanalen — således som pro
iektert i 1920 med bare ett basseng — var turbinene
forutsatt å skulle arbeide under falhøide varierende
mellem 1,5 og 9 m, med kraftydelser varierende i for
holdet ’1:14,7 og det korrekte omdreiningstall i for
holdet 1:2,45. /Efter forproiektene — som i parentes
bemerket skal ha kostet ca. £ 10000 — var det plan
lagt en installasion av hele 400 turbiner med 3 m løpe
hjul, hvert med en ydelse av 4100 HK og 84 omdr.
pr. minutt ved 9 m fall, og 280 HK og 34 omdr. ved
1,5 m fall. Dette vil si en forseringsgrad av bare 340.
Med turbiner av idag vilde det være ganske rimelig
å redusere antallet av Severns aggregater — for samme
kraftutvikling — fra 400 til 200, idet man benyttet hjul
med en forseringsgrad av 780, hvorved omdreinings
tallet kunde ekes med 60 % til 55, henholdsvis 135 om
dreininger pr. minutt. Turbinhjulene vilde få en dia
meter av 6,8 m, altså omtrent samme størrelse som
ved Albbruck-Dogern-anlegget ved Rhinen, som nettop
er under bygning. Samtidig som man reduserte aggre
%atenes antall til det halve, vilde man også få den
store fordel å kunne gå til direkte koblede maskiner,
istedenfor som i 1920 planlagt, med hijulutvekslinger.
Turbinene vilde arbeide med fullt pådrag og ha en
nogenlunde konstant virkningsgrad med bare 2—3 %
variasion. Den genererte strøm er likestrøm.
Hvis vekselstrøm skal produseres, er der to alter
nativer. Det første alternativ — som er det der be
nyttes ved det statsunderstøttede franske tidevann
anlegg ved Abervrach i Bretagne, som har 4 turbiner
for 0,5—10 m fallhøide — består i å konstruere gene
ratorene for to omdreiningstall med spesial forbindelse
for å gi samme frekvens ved begge omdreiningstall.
Disse to omdreiningstall dekker da den totale varia
sjon i fallheiden på en sådan måte at turbinen alltid
leper med en nogenlunde god virkningsgrad.
Det annet alternativ er anvendelse av de såkalte
Kaplan- eller propellturbiner, hvor løpehiulets skovler
er svingbare og kan innstilles i overensstemmelse med
variasionen i turbinens belastning, således at de hele
tiden gir et støtfritt innløpsdiagram. Herved kan det
samme omdreiningstall holdes gjennem hele variasjonen
av flo og fjære med en meget flat virkningsgradkurve.
Ulempene og omkostningene ved den ganske kompli
serte reguleringsmekanisme vil som regel mer enn op
veies ved den fordelaktige virkningsgradkurve." Denne
turbintype (Kaplan) er antagelig den som skal benyttes
ved det ovenfor nevnte kanadiske tidevannanlegg i St.
Andrews i New Brunswick.
VERDENSKIBSPYGNINGEN 1920
I forrige artikkel «Verdensskibsbygningen» (Bygge
priser og markedspriser, se «Teknisk ukeblad» nr. 32
1931) er vist hvorledes bygningsprisen og markeds
prisen for et lastfartøi har variert fra. århundreskiftet
fremover samt gitt en sammenligning mellem Sir Abells
fremtidskurver for sjøsatt tonnasie og virkelig sjøsatt
tonnasjé, likeså en sammensilling av verdensflåtens
størrelse og tonnasjebehovet. I foreliggende artikkel
skal man komme nærmere inn på verdensskibsbyg
ningen ifjor i henhold til Lloyds registers opgaver.
Der er i 1930 sjøsatt 1084 fartøier på tilsammen
2 889 472 bruttoregistertonn, eller 96262 tonn mer enn
i 1929. I disse opgaver inngår ikke skibsbygningen i
Russland, fra hvilket land det ikke er lykkes å få kom
plette opgaver. Der er sjøsatt 47 fartøier (362 195 tonn)
som får dampturbiner, herav drives for 7 fartøiers
(62 034 tonn) vedkommende propellen elektrisk, 16 far
tøier (71 649 tonn) drives av kombinerte dampmaskiner
og turbiner. ; ;
Der er iår sjøsatt en større motorskibstonnasie enn
dampskibstonnasie, nemlig 15882994 motortonn mot
1 252482 damptonn. I 1929 utgjorde sjøsatt motor
tonnasie 84,4% av sjøsatt damptonnasie, i 1928 80,1 %
Av de 1 252482 damptonn er 552 000 tonn utstyrt for
oljefyring. Av den hele sjøsatte verdenstonnasie skal
altså mindre enn en fjerdedel drives ved å brenne kull.
Av de 1084 sjøsaåtte fartøier er 570 dampskib (1 252 482
tonn, 421 motorskib (1582994 tonn) og 93 seilskib
(53 996 tonn). Av samtlige 1084 fartøier er 120 på mel
lem 4000 og 6000 tonn, 155 på mellem 6000 og 10 000
tonn, 23 på mellem 10000 og 15000 tonn og 7 over
15 000 tonn.
De fire største. sjøsatte fartøier er turbindamperen
«Empress of Britain» på 42000 tonn, bygd i Skottland,
turbindamperen «L’Atlantique» på 40945 tonn, bygd i
Frankrike, turboelektrofartøiet «President Hoover» på
21 900 tonn, bygd i U. S. A., og motorskibet «Warwick
Castle» på 21000 tonn, bygd
i Irland.
Av tankfartøier på over 1000 tonn er sjøsatt 119 på
tilsammen 889 865 tonn; av disse er 101 fartøi og 778 854
tonn motorskib. 90 tankdampere på over 1000. tonn på
tilsammen 710000 tonn er bygd med Isherwood lang
skibsspanter. ) j
De 7 stater som har det største antall sjøsatte tonn er:
I figuren er vist sjosatt verdenstonnasie for hvert år
siden 1900. For samme tidsrum er også inntegnet kurver
for sjøsatt tonnasie i Storbritannia og Irland, U. S. A.
og Tyskland (dog ikke for årene 1914—20).
Tabell I viser sjøsatt tonnasie i de forskiellige land
1930, 1929 og i de to rekordår 1919 og 1913.
Tabell II viser sjøsatt tankskibstonnasie fordelt på
de forskjellige land (bare tankskib på over 1000 tonn
medregnet).
Tabell III viser størrelse av dampskib sjøsatt i de
forskiellige land, og tabell IV de sijøsatte motorskibs
størrelse.
I Storbritannia og Irland siosattes 44 060 tonn mindre
enn i 1929. Den sjøsatte tonnasie utgior 51,2 % av den
sjøsatte verdenstonnasje (1929: 54,5 %, 1928: 53,6 %,
1927: 53,6 %, 1926: 38,2
% og 1913: 58 70). Av de sig
.Satte 1478563 tonn er 44
% (650 575 tonn) bygd for
utenlandsk regning, herav 301 224 tonn for Norge.
7000 |Tusen BR.REG.Ton Å
6750 - l
6500 H
6250 LA e l .
6000 TI |
5750 n
5500 TILSAMMEN SJÖSATT o T A
5250 VERDENS TONNASJE N
5000 HER
4750 STORBRITAMNIA 1.. l
450—0 oP A oGg IrRiAnD I–-
4250 EPTYSKLAND i I–-
4000 . . a
3750 — HA
T
3500 LL
d
3250 j es
300000 - N PTM TÅ
2750 —-N A
T TTN TT > ;
2500 P R CTT JT T N
2250 Z/LN ZONJETT T fTTETAN /
2000 VT LINS/TL TX JTTT IT TU TI ER AT
1750 ]LITT TATAN A RLRTIT TILTANTTA/T R/
isoo LEL TTITNTYT
A
TT
Ä
T
A
TTNTETTYT TE
t2BO CT LLJTFRF ETTT VT TTTAÄNTT TT4
3000 LETTYEETTLTA EETTTTETTT NTAS TA TT
7soLET TT TTTT TL A TETET RTP T
so [LLTTTTTJTTTTTTTET TTTTYTT
250 !ZE:!_!E!E!!!EI!HIIIIIH!E!!!!
F FETTTET
ILLTE Y TETETE TF
r
YD
"88 eEE
oc eLe eo ee 55105105 een eoo
een oe eoo
es on ees o
og i 1927 62,8 %. Ved slutten av 1930 er der 349 000
tonn større motortonnasie under bygning enn damp
tonnasie.
Storbritannia og Irland «........ sjosatt 1478 563 tonn
U. SCL Å ooeeesesssres
sssssr0 — 246687 »
Tyskland err rrrr rrrr A 245 557 »
Japan a ek L A E An a 151 272 »
Danmarktt 2200
mn L ES - 137230 »
Sverige BY
o A 131 781 »
12. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 439
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
