Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. november 1931 - Hovedveier tii Bergen, av A. R. - Ingeniøren og politikken, av Wilh. Firing - Tidevannet som kraftkilde, av C. Woxholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den her skisserte veiplan gir for de to fylker (Hor
daland samt Sogn og Fjordane) adkomst til følgende:
Innbyggerantall, 119000=48
% av begge fylkers,.
Veinett 2700 km.
Vannkraft, 2225 000 el. HK =66 % av begge fylkers
Dyrket mark, 178000 mål =55% » —»—
Hester og storfe, 99 000 stk. =54 H » —»—
Småfe, 257 000 Stk. | =54 % » —»—
Det er å håpe at kommunikasjonskomitéens iherdige
arbeide vil bli kronet med hell, og at den her omhand
lede viktige landssak kan løses så hurtig og tilfreds
stillende som mulig. i Å. R.
INGENIØREN OG POLITIKKEN
Det er en ofte påpekt kiennsgjerning at ingenior
standen spiller liten politisk rolle. Det gielder ikke
bare i Norge, men er visst en temmelig generell fore
teelse. Den er derfor
.neppe helt tilfeldig.
Grunnen må naturligvis sekes deri at ingeniøren
interesserer sig lite for politikk. Evner og tid er vel
stort sett nogenlunde jevnt fordelt, så det er lite trolig
at nettop ingenierene overalt skulde stå tilbake, hvad
det angår.. .
Det næste spørsmål i denne analyse er da, hvorfor
interesserer ingeniører sig ikke for politikk, selv om
de nok kan være interessert i samfundsspørsmål?
Teknikk er tidsåndens emblem. Avisene holder av
gammel vane og servilitet riktignok stedse frem alle
som maler på lerret eller skriver om kjønnsdrift som
den egentlige kulturs bærere. Men den kamp de pro
fesjonelle agenter for den «fornemme» eller Wattløse
åndskultur fører mot ethvert teknisk fremskritt som
tangerer deres enemerker, den føres på en ubønnhørlig
vikende og skrumpende front, og snart er det vel bare
«kulturelle» damer igien. Denne kamp er imidlertid en
annen historie, ikke uten sin Don Quixotiske komikk.
Når teknikken således gjennemtrenger også verdens
åndsliv med sin funksjonalisme, hvorfor er da ikke dens
utøvere først og fremst. blandt samfundets ledere?
Det er min tro at det henger sammen med yrkets
innflytelse på livsanskuelsen, på vurderingen.
Det er teknisk naturstridig å tenke med hjertet, men
det er ijust den nuværende politikks vesen. Politikk
er utartet fra sin idé, nemlig å være en fornuftsmessig
administrasion av et samfund til å bli et følelsesmessig
spill — religionskrig. — | | | |
Midt i en verden så rik som aldri før, oplever vi
sult og nød, ikke på grunn av de rikes utbytning etc.,
etc.,, men på grunn av rot i hele organisasijonen.
Det er neppe tvilsomt at en eller annen form for
centralisert ordning av produksijon og konsum tilslutt
ved sin egen tyngde viltvinge sig gjennem menneske
hetens panser av fordommer. Den ordning er vel, når
alt kommer til alt, likeså naturlig som at et mekanisk
verksted har en felles ledelse og ikke består av et
tilfeldig utvalg av verktøimaskiner i privat eie, som
alle konkurrerer om leveranse til montasjeavdelingen.
Denne organisasjonsmessige tankegang blandes imid
lertid oftest sammen med den politiske kommunisme med
klassehat og alle de andre proletarfakter.
Hvad verden kan utrette når den løses fra sin hyp
notiske tilstand, vandrende som en høne efter en gyllen
strek, det så vi under krigen, da denne hypnose ved
hielp av svære lån blev temporært suspendert. De
enkelte samfund organiserte sig samlet med henblikk
på produksjon, og resultatet var overbevisende. Det
yar centralorganisasjon, men langt fra politisk kom
munisme.
Dette er politikk fra et praktisk synspunkt, men
nettop derfor er det ikke praktisk politikk; det lar sig
ilgke innordne under de følelsesmessige partimotset
ninger. : |
’Det hører ikke hjemme i administråsjon å hate, elske,
forakte og beundre, hverken enkeltvis eller ifølge sim
pelt flertall. Det faller ingen inn å velge direktør for
en industriell bedrift på grunnlag av hans ’standpunkt
til bunader og bondedansar, men for valg av landets
styre har denne tåpelighet åpenbart vært helt naturlig.
Det er denne følelsesmessige forkludring av fornuft
ens enemerker, som er og bør være ingeniøren imot,
og som han ifølge sitt metier bevisst eller ubevisst
reagerer mot. Derfor er han igrunnen hijemløs i alle
de politiske partier, selv om han nok stemmer (for
ordens skyld. . S
Men kanskje det siste års hendelser har vært så
talende at verden efterhvert blir mer tilbøielig til å
ta konsekvensen av de élementære regningsarter.
Wilh. Firing.
TIDEVANNET SOM KRAFTKILDE
Av ingéniør C. Woxholt, m.N.1.F.
I disse dager, da kjempeanlegget Severn ved Bristol
kanalen påny har vært på tale i England, samtidig som
et stort kanadisk anlegg skal påbegynnes i New Bruns
wick, kan følgende ’betraktninger over tidevannskraften
muligens påregne interesse. ;
Utnyttelsen av sjøens tidevannsbevegelser har i alle
tider vært et tiltrekkende felt for opfinnere.
Det er særlig 3 veier som har vært forsøkt:
1. Vektarmutvekslinger, beveget av flottører som sti
ger og faller med +tidevannet. >
2. Luft som komprimeres i beholdere ved flo vann.
3. Vannturbiner drevet av tidevannet.
De to førstnevnte, fører ikke frem, da metodene er
upraktiske i større målestokk. Vi skal derimot i det
følgende se litt på den tredie metode for utnyttelse av
tidevannet, nemlig ved turbiner.
Gjennem de store fremskritt som turbinkonstruk
sjonene har undergått i de siste 10—12 år, synes en
praktisk løsning av problemet å være rykket adskillig
nærmere. s
De meget små fallhoider som
, blir disponible ved
tidevannanlegg »: forskjellen mellem flo og fjere
vilde med de tidligere turbintyper (Francis) ha gitt
meget lave omdreiningstall og derfor et meget kost
bart maskineri.
En forseringsgrad av 450, som man med rimelighet
kunde gå til for et Francis turbinhjul på f. eks. 2000
HK, vilde således under en fallheide på ca. 3 m gi
bare. 40 omdreininger pr. minutt. Ved utviklingen av
de såkalte propellturbiner med aksialt eller diagonalt
vannløp, kan forseringsgraden økes helt til 900 med
forholdsvis gunstig virkningsgrad, iallfall i nærheten
av full belastning. Denne økning i omdreiningstallet
har selvsagt stor betydning for omkostningene ved et
eventuelt tidevannanlegg, hvor den eneste mulige turbin
type er den vertikale. Like til for få år siden regnet
man nemlig ved planlagte anlegg med kostbare utveks
linger mellem turbinene og generatorene, mens aggre
gatene nu blir direkte koblet.
Et annet forhold, som har stor betydning for pro
iektering av tidevannanlegg, er bestemmelsen av suge
høidens størrelse, altså turbinhjulets plasering i for
hold til midlere undervann. For en gitt fallhøide er der
et bestemt forhold mellem turbinhijulets forseringsgrad
og den største tillatelige sugehøide. Hvis summen av
statisk sugehøide og hastighetshøiden ved utløpet er for
stor; vil dette resultere i tæring på turbinskovlene. Hvis
på den annen side turbinhiulet plaseres for lavt, vil
dette bety en dypere utgravning og dyrere fundamenter.
Ovennevnte forhold vil derfor begrense både kraften
og omdreiningstallet på tidevannturbinen.
Den største vanskelighet for turbinkonstruktøren er
imidlertid den store variasjon av varinstanden i årets
løp. Således kan f. eks. ved et anlegg med en gjen
nemsnittsflo av 3,6 m den maksimale flo (springflo)
vere ca. 5,5 m og den minimale kanskie 1,75 m. For
holdet mellem de maksimale og minimale turbinfall
høider blir naturligvis ennu dårligere. !
438 TEKNISK UKEBLAD Nr. 37 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
