Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 16. november 1931 - Skandinavisk skibsbygning 1930, av Sw. - Oslo bys nye kartverk, av E. Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SKANDINAVISK
I 1930 er der i Norge, Sverige og Danmark tilsam-
men sjøsatt 122 fartøier og 322854 bruttoregistertonn.
Dette utgjør vel 11% av den sjøsatte verdenstonnasie
og 64 308 tonn mer enn sjosatt tonnasje i Skandinavia
1929.
I Norge er sjøsatt 53 fartøier (53843 tonn) mot i
1929 51 fartøier (39 604 tonn). I Sverige 31 fartøier på
131 781 tonn (1929: 29 fartøier, 107 246. tonn) og
i Dan-
mark 38 fantøier på 137230 tonn (1929: 34 fartøier,
111496 tonn). I tabell I er angitt de forskiellige skibs-
typer.
| T
abell I
Type Norge Sverige Danmark
tonn tonn tonn
tre ........ 340 152
Tilsammen sjøsatt .. 53 843 131 781 137 230
Sjosatt motortonnasie i |
% av totalt sjøsatt : i
tonnasje ’.......... 334 90,6 % 87,5
%
For norsk regning er sjosatt i Sverige 15 motorskib
på tilsammen 86813 tonn motsvarende 65
% av totalt
sjøsatt tonnasie, og i Danmark for norsk regning 13
fartøier på tilsammen 67 017 tonn, motsvarende 49 % av
totalt sjosatt tonnasie. Der er således i Sverige og
Danmark for norsk regning tilsammen sjøsatt ca.
100 000 tonn mer enn der ialt er sjosatt i Norge, eller
der er ved svenske og danske verfter sjøsatt næsten
3 ganger så stor norsk tonnasje som ved de norske
veriter. i A
Som følge av de mange bestillinger er leveransetiden,
særlig for de i Sverige bygde båter, blitt temmelig lang.
I figuren er vist sjøsatt tonnasie i de skandinaviske
land fra 1900 og frem til og med 1930.
Dampskib stål ........ 36 104 12364 - 160968
—— -d£tre .o.osoossss — — | —
Motorskib stål ........ 17399 119 417 120 110
Seilskib stål
—»— tre
Da arbeidet med Oslo bys nye kartverk, som nu nær
mer sig sin avslutning, muligens kan påregne interesse,
gjengies nedenfor en kort oversikt over hvorledes trian
gel- og polygonnettet for dette kartverk er anlagt, bereg
net og ordnet.
I. Triangelnettet.
1. ordensnettet tfor Oslo by er en 5-kant med central
punkt på St. Hanshaugen, se figur 1. 5-kanten slutter
sig til landsnettet ved et tilknytningstriangel, hvis hjør
ner er Oscarshall i 5-kanten og gradmålingspunktene:
Husbergøen og Basis A på Ekeberg, som samtidig er
et hjørne i 5-kanten. |
De geografiske koordinater’for Basis A og Husbergøen
blev omregnet til plane koordinater med Oslo observa
torium som koordinatnullpunkt, og orientert efter obser
vatoriets meridian. .
De beregnede endelige plane koordinater er for:
A Y = 2890, 756
Basis A: ( X — = 1800,6165
og Husbergøen: VX = + 5606,77436
Vinklene i tilknytningstrianglet blev observert i 12
satser, gl. deling. A
Triangelfeilen som var 2”, 1667 blev fordelt likt på alle
3 vinkler, hvorefter koordinatene for Oscarshall blev be
stemt til:
OSLO BYS NYE KARTVERK
Utarbeidet for ,, Teknisk ukeblad** av ingeniør E. Lund
Y = 1449,225
X— + 300,608
Vinkelobservasjonene for bestemmelsen av 5-kanten
med centralpunktet er i alle stasjoner foretatt med 8
satser. ’
Utligningen blev foretatt på grunnlag av 7 triangel
ligninger som blev dannet ved hielp av feilen for hvert
triangels vinkelsum, og 3 sideligninger:
a) Centralpunktet: St. Hanshaugen,
b) Diagonalen: Tåsen—Oscarshall, !
c) — Tåsen—Basis A.
Efterat opstillingen av betingelsesligningene og bereg
ningen av normalligningenes koefficienter var foretatt
blev utligningen fullført i 1902 med en midlere feil:
m= E 1,30” gl. deling.
På St. Hanshaugen var der 3 excentriske opstillinger.
I 5-kantens øvrige stasjoner centrisk opstilling.
Vinkelobservasionene til 5-kantens bestemmelse blev
foretatt med et instrument fra Edv. Sprenger, Berlin.
Instrumentet var utlånt fra Trondhjems tekniske lære
anstalt, hadde en diameter på 22 cm og gl. deling i dob
beltsekunder.
Observasionene til bestemmelse av de øvrige ordens
punkter i trianguleringen blev foretatt i 4 satser og er
utført med Oslo opmålingsvesens i 1903 nyanskaffede
teodolitt, som har 16 em diameter og ny deling i 10 sekun
der med jugering av enkelte sekunder.
2. ordenspunktene er de dobbelt utlignede. 4 punkter:
/
SKIBSBYGNING 1930
Særlig på grunn av en rekke større fartøier sjøsatt
ved Akers. mek. verksted har Norge iår en sjøsatt
tonnasje som nærmer sig 1919 (57578 tonn), 1915
(62070 tonn) og 1906 (60 774 tonn) for å nevne kurvens
28498 tonn. ; : Sw.
topper, mens Sverige i 1930 har rekordår og Danmark
nærmer sig rekordåret 1928 på ca. 1500 tonn nær.
Hvad angår fartøier under bygning pr. 1. januar 1931
kan anføres at Sverige står som nr. 7 av verdens skibs
byggende nasjoner med 145750 tonn eller en økning
på 47 310 tonn siden 1. januar 1930. Danmark står som
nr. 8 med 107660 tonn, økning 2800 tonn og Norge
som nr. 11 med 21260 tonn, eller ca. halvparten av
tonnasjen under bygning for et år siden. For de 3 skan
dinaviske land får man således en netto økning i for
hold til tonnasjen under bygning pr. 1. januar 1930 på
200000]BR. REG. TONN s
190000 f DM an2neA v eAM 45 VVR
180000|
170000) TiLsAmmen sjøösatt 1 NORGE —
ågågåg (iförge Liovps Reqister). i SVERI’GE L
140000 I DANMARK mm mm o
130000 f
120000 V /
110000 : "—V%
100000 :
200001 .
geooof AAD ar Sa En ER EEVF
70000 ; r
60000 l ”V o 1 4 l:
soooofANs
AA VM N N
40000 / VS / | V A ga
300001 TT VT I/ ) NY
a
b,t/
20000k . Y
Ae
10000 eT lh.v"
BÅ
| BSSRE E e E E
Fig. 1.
446 TEKNISK UKEBLAD Nr. 38 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
