Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 19. november 1931 - Fagkunnskap frabedes - Elektriske installasjoner i moderne motorskib, av Johan Fr. Keim
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forutgående rent brennerimessig praksis, om vi enn
er fullt klar over at stillingen som forretningsfører
ved et lite brenrieri også gir innsikt i virksomhetens
øvrige grener.
- Vinmonopolet gjorde et skritt i den riktige ret
ning da det ansatte en dyktig kjemiingeniør som
produksjonssjef, og det vil gå videre i den rik
tige retning, hvis det — som vi tror — vil forsøke
ytterligere å nyttiggjøre sig den innsikt vårt
lands ingeniører sitter inne med. Det er også be
tryggende at det store destillasjonsanlegg direkte
underligger produksjonssjefens overledelse.
Av dipl.ing. Johan Fr. Keim.
Vi finner i litteraturen svært lite som forteller oss
am elektriske skibsinstallasioner. Forskriftene for disse
anlegg vedrører hovedsakelig isolasjonen og berørings
oikkerheten, således at det for en stor del har vært
skibsredere og verfter som i samarbeide med entrepre
nøren har bestemt anleggets utførelse og driftssikkerhet.
Den første elektriske installasion ombord i skib blev
utført i året 1880 på det amerikanske dampskib «Colum
bia». Planene blev utarbeidet av Ths. Edison, som også
ledet utførelsen av arbeidet.
Anlegget omfattet 115 lamper, som alle blev installert
i lugarer og salonger. Det heter at ledningene blev
forlagt med dobbelt bomullsomspunnet kobberledning,
som var parafinert og efterpå malt. Efter rapport fra
maskinmesteren skal alle lamper ha brent i mer enn
400 timer, uten at en eneste blev ødelagt, og i to år
hadde anlegget funksijonert til rederiets fulle tilfreds
het. Som driftsmaskiner var installert to dynamoer,
hver med en kapasitet av 60 stk. 10 Iys kulltrådlamper.
Dynamoene blev drevet ved removerføring fra hoved
maskinen. |
Den første begynnelse var gjort, og i 1883 utførte
Edison Company ikke mindre enn 24 installasjoner på
skib. Man hadde nu allerede forlatt remdrift fra hoved
maskinen. Der var egne dampdynamoer, som også kunde
tilkåbles skibets donkeykiel for bruk under ophold ved
land,
I begynnelsen blev strømmen selvfølgelig kun brukt
til lys og i høiden til små ventilatorer. Ved århundre
skiftet kan vi.lese om de første forsiktige forsøk med
varmeovner og kokekar. Senere blev motorer mer
almindelige, men inntil motorskibenes tid hører vi siel
den om installasjoner på over,100 kW selv for temme
lig store sjogåendeskib. :I den senere tid, serlig i de
siste fem år, har derimot på forholdsvis kort tid hele
den elektriske .installasion gjennemgått en veldig ut
vikling. |
Det tyske kystpanserskib «Aegir» blev i 1894/95 ut
styrt ikke alene med elektrisk drevne hjelpemaskineri i
større omfang; men hadde sogar elektrisk styremaskin,
alt levert av Union E. G. og konstruert av J. A. Ess
berger. .
I et moderne skib, og særlig i et moderne motorskib,
drives praktisk talt alt hjelpemaskineri i maskinrum
og likeledes på dekk, av elektriske motorer. Blandt
disse er maskiner som styremaskiner, kjølevannspumper,
oljepumper o.s.v. åv vital betydning for skibets drift
under fart. Der har derfor-vert arbeidet intenst blandt
de forskiellige leverandører av elektrisk hjelpemaskineri
for å kunne levere de mest pålitelige varer og en helt
driftssikker installasjon.
Det nødvendige kraftbehov er da også steget i til
svarende grad. For et motorlasteskib på ca. 7000 tonn
ELEKTRISKE INSTALLASJONER I MODERNE MOTORSKIB
1. Ved små anlegg undgåes parallellkjøring.
vil behovet i almindelighet være omkring 250 kW og
for passasijerskib forholdsvis større. ee
Eksempelvis kan nevnes at 27 000 tonneren M/S «Bri
tannic», som nylig var ferdig, har installert 4 stk. die
seldrevne generatorer på hver 500 kW foruten et 65
kW hielpesett, men så har også skibet motorer på op
til 170 HK og helt elektrisk kjøkken for 1550 passa
sierer foruten mannskap. All opvarmning og ventila
sion av lugarer foregår også elektrisk.
Sådanne store kraftbehov, med utstrakt anvendelse
av motorer, stiller også spesielle krav med hensyn til
driftssikkerheten. sammenlignet med anlegg iland.
I utenlandske tidsskrifter finnes nu og da omtalt de
forbedringer som forekommer på området, og jeg
mener det vil være av interesse for «Teknisk ukeblad»s
lesere å nevne nogen av de foranstaltninger som gjøres
i utlandet for å fremme driftssikkerheten og praktiske
forhold ombord i større skib.
Parallellkjoring av dynamoene har alltid medfort en
viss vanskelighet. Ved sterk belastning kan det hende
at maksimalbryteren for den ene maskin faller ut,
hvorved en annen må overta hele belastningen. Dette
forer da ofte til at også bryteren for den annen maskin
faller ut, og skibet er strømløst. Hvor forholdene til
later det, lønner det sig derfor alltid å arrangere sig
med vendere, således at hver av de utgående hovedled
ninger kan tilkobles hvilkensomhelst av anleggets gene
ratorer. .Derved undgår man å overbelaste et enkelt
aggregat, idet man har full oversikt over belastningens
fordeling.
Hvor det ombord er installert for bruksapparater
eller motorer som er større enn hver av dynamoene, er
selvfølgelig paallellkjøring et uomgiengelig faktum, og
man må da beskytte dette arrangement så godt at
strømløshet mest mulig undgåes. |
De fordringer vi må forlange av et anlegg, kan sam
menstilles i følgende punkter:
2. Hvor vinsjer og kraner nødvendiggjør parallell
kjøring ved land, bør sørges for at skibet under fart er
uavhengig av parallelldriften.
3. Hvor forbruksapparater er så store at parallell
kiøring er nødvendig, må taes sikre forholdsregler mot
at skibet skal kunne bli strømløst.
4. Styremaskinmotor og nødlys bør ved et eventuelt
strømbrudd aåutomatisk kunne tilkobles et hijelpebatteri.
5. Alle igangsetningsapparater for hovedmaskinens
nødvendige pumper bør centraliseres på hovedtavlen
med automatiske igangsetninger betient ved trykknapper.
6. Igangsetningenes antall ber av plasshensyn redu
seres til to å tre for alle hjelpemotorer.
Ad punkt 2 og 3. fremheves the «Groenpoll» Selectiv
Imidlertid er A/S Vinmonopolet i realiteten en
statsinstitusjon. Og det kunde være fristende å
spørre hvorfor Staten med store ofre oprettholder
et fortrinlig teknisk undervisningssystem av a!le
grader, hvis ikke ferst og fremst den samme stat
selv skal gjøre bruk av de således utdannede tek
nikere og ingeniører. Ansettelsen av teknisk leder
ved Vinmonopolets centraldestillasjonsanlegg be
tegner et brudd på et system, som undtagelsesfritt
bør befølges hvor det gjelder offentlige fagstillinger.
Det er bruddet på dette system, og ikke personene,
vi her har villet kritisere.
454 TEKNISK UKEBLAD Nr. 39 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
