Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 23. november 1931 - Varemessen i Rio de Janeiro 1931, av Aage Smith
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VAREMESSEN I RIO
For ~Teknisk ukeblad’’ ved
I 1928 tok Prefeituraen for Districto Federal, hvori Rio —
de Janeiro ligger, initiativet til avholdelse av en varemesse, — «
den såkalte , Feira de Amostras”, som siden har vært |
holdt hvert år. ! ’
Messen i. 1928 var av lokal art, idet den bare omfattet
utstillere fra Districto Federal. Da den imidlertid blev
mottatt med megen interesse, blev den i 1929 utvidet til
å gjelde hele Brasil, for så fra 1930 av å få internasjonal
karakter. Dog er den selvfelgelig enda vesentlig en menstring
av hvad Brasil kan yde på de forskjellige områder.
For å få et lite innblikk i utviklingen, kan nevnes at ut
stillingsområdet har gket fra 1430 m? i 1928 til 3444 m? i
1930, utstillernes antall har oket fra 162 i 1928 til 242 i
1930, og antall av besgkende fra 99 588 i 1928 til 314 204
i 1930. Tallene for 1931 kan enda ikke opgies. Det er
meget mulig at disse tall på grunn av de dårlige tider ikke
viser en tilsvarende okning: .
Stedet hvor varemessen holdes, fortjener en nærmere
omtale, da det for ikke mer enn en 10—15 år siden utgjorde
en del av Atlanterhavet. På den tid begynte det nemlig,
på grunn av Rio de Janeiros hurtige vekst, å bli mangel
på tomter, og byen besluttet
da å fylle ut en stor del av
den store langgrunnete sjøstrekning som støtte’ like til
centrum. Forholdene var serlig gunstige, idet hele stranden
var omgitt av en lav klipperygg, som sol og ver og vind
helt hadde forvitret. Efter at en del sprengninger med dyna
mitt var foretatt, blev sjovann under stort trykk pumpet
mot fjellet, så dette smuldret ganske op. Gjennem ror
som blev lagt på pontonger utover sjøen, blev så sten,
sand og grus fert utover, og store strekninger blev på denne
måte utfylt. Som en kuriositet kan nevnes at det utfylte
land har fätt form av en S, forbokstaven i navnet til sjefen
for utfyllingsarbeiderne, som på denne måte vilde sette sig
et varig minnesmerke. .
Dette arbeide var ferdig like for Brasil skulde feire sitt
100-års jubileum som uavhengig stat i 1922, og den store
verdensutstilling som skulde holdes i denne anledning,
blev besluttet lagt på det nye land. For dem av leserne
som besøkte denne utstilling, kan det kanskje være av
interesse å høre at Norges paviljong blev forært til Brasil
for
å benyttes som barnehjem. Da imidlertid fundamentet
sviktet, blev paviljongen tilslutt nedrevet efter i nogen år
å hå stått übrukt. a
På den gamle utstillingsplass holdes nu den årlige vare
messe, som er festlig illuminert og tar sig storartet ut om
aftenen, særlig sett fra sjøen. For reklamens skyld blev
lysene en dag tent ved trådløs overføring fra Pernambuco
av den brasilianske opfinner Spinelli.
Fra inngangen og langs den brede allé imellem den store
permanente utstillingsbygning og de mange temporære
paviljonger og skur, vaier forskjellige nasjoners flagg, til
og med det norske, som har litt gale forhold, men farve
sammensetningen er dog tilnærmelsesvis riktig.
” V r nee -— Ao T eee T DF A
T ?
a e SR
ARG
AR T E ee
ir ’ p lAR i t öA STE R nln
&N%.3É Å A Na ” *
b VE ÅE S UR R
| öe ar,’—’._g;, Cd E
E PIa Nar ts ; Kan æ
FS RE d ; D— fr
sA nn ard ARRr ll A A
Å dar na ’;*Å%" H a EE
5 LUUP : 4 e VRa 0 ARE
å E ROP äa å giaSSA å
478 AVI AN Agr 00 STE -
K ar ; 2AKET YT ER å ;
i k - AR O O GE INe gp Sa
g So a eE *GW" b M E E *% RR V
in el l A A LLT ek sp i b E %,:*. e
enn l eT tr * F
——— —— TT E G % i Å] ear
H I"..:J.,;; ’N"’;tl_;’w m ,;ä:”g,wåäy R _ :’*Eä: - W—-g’.v’* ei
p EE
RRRnnE RR AS SSOr L ASER
OT TED 14 A Uar SE ST
[E
2V RRR
NEE lgsedRr g e L R
Aara PEE SRR AN Egr O 2 N RR RR RE mså g evr L
E R EE SE ;|K E R MET Sörd
ii 2ra d m LE L l
P qu X ?å&)g V;Pä £ L
k HEn R s E -(:. -f&’**,’ (%ng,v.t Å ,*_(35-:":»33?,3—» % p ;_’»
BA g i? 006 T AA l 0 L BA m E PRL RE k ; Æ Sj;å?(
AA A 15 % A : lg RD R M E Sr : et
ea i b E
74 ” p V E n AE Å ÖRr t
. . ,7 l A a 35 A en
v SR ånÅ A E g E
. : Ø 5anØÅ A RR ea n%» Jw»
. » Fr Y. S Na W_%&M Rr
; : : tl * n M.0
Fig. 1. Fra havebruksavdelingen.
DE JANEIRO 1931
ingeniør Aage Smith, Rio.
» Messen er greit ordnet i forskjellige grupper, og der er
en mengde opsynsmenn, som med brasilianernes sedvan
lige elskverdighet hjelper de besøkende til rette. Den store
og dekorativt utferte katalog med instruktive skisser er
også en god veiviser. Forevrig distribuerte de fleste ut
stillere en rekke brosjyrer og reklameskrifter, som dog kun
var tilgjengelig på portugisisk, hvilket burde endres, ikke
minst for brasilianernes egen skyld, da messen jo har inter
nasjonal karakter. .
En av de sterste og kanskje mestinteressante grupper er
Gruppen for kolonialvarer og deres fremstilling.
Her inntar selvfølgelig kaffen den største plass som Bra
sils største eksportvare. Av plancher og fotografier får
man se alle faser av kaffefremstillingen, fra bønnene plukkes
av busken til kaffesekkene lastes ombord i båtene. Her
er også utstilt en brasiliansk bygget maskin for avskalling
og sortering av kaffen. Maskinen imponerer særlig ved
sin størrelse, idet den er 4,4 m høi, 2,8 m bred og 3,45 m
lang. Den er utstyrt med S. K. F.s kulelager og remdrevet
fra en 10 HK AS EA elektromotor.. Efter at kaffebønnene
er blitt tørket på ’/marken, eller på terreiros store cement
plattformer, blir de ført inn i maskinen, hvor først skallene
blir fjernet og blåst ut, og derpå blir bønnene ved centri
fugering sortert i 6 forskjellige kvaliteter. Den utstilte
maskin kunde sortere 400—600 arrobas (å 15 kg) kaffe pr.
dag, det vil si ca. 6000—9000 kg. Den siste finrensning
før kaffen er ferdig til eksport, foretas for hånd, idet kaffen
på langsomt bevegede transportbånd passerer flittige neger
piker, som plukker ut småsten og andre mulige forurens
ninger. De mange forskjellige kaffekvaliteter ligger fremme
til beskuelse. Den største opmerksomhet vekker selvfølgelig
den kvalitet hvorav der i Santos daglig brennes og i Rio
de Janeiro daglig styrtes i sjøen så store mengder (hit
til 2 millioner sækker: Red. anm.) Ved å erlegge en teståo
(nu ca. 2,3 øre) får man også anledning til å smake, på en
kopp av Brasils sorte gull, eller hvis man ikke er nogen
kaffedrikker, kan man få styrke sig på brasiliansk te, den
såkalte Herva Matte (se artikkel i T. f. K. og B. nr. 7),
som utstilles i samme avdeling. Denne har en litt eien
dommelig smak, og de fleste må drikke den nogen ganger før
de lærer å sette pris på den, men den virker meget opkvik
kende.
I Brasil dyrkes en betydelig mengde sukkerrør (canna de
assucar), hvorav der selvfølgelig var utstilt en del prakt
eksemplarer. Flere kvaliteter av sukker finnes også, men
man savner maskiner for foredlingen. Av sukkeravfallet
lager brasilianerne det ikke helt ufarlige brennevin ,,cachaca””
(kasjasa), som drikkes meget, serlig i det indre, da det er
uhyre billig. : .
Her er også utstilt kakaobønner, hvorav der dyrkes ad
skillig, samt ferdige chokoladeprodukter, som dog i smak
ikke kan måle sig med hvad der lages
i Norge.
-
. Ganske interessant er en stor modell som viser et uttørk
ningsanlegg av sjøvann for fremstilling av salt. I Nord-
Brasil er dette nemlig en meget betydelig industri.
I Bahia finnes de største tobakkplantasjer, og tobakk
industrien står meget høit, spesielt bør fremheves cigarene,
som efter manges mening står på høide med Havanna
cigarene, og som er overordentlig meget billigere (10—12
kr. for 14 ks. i Brasil). .
Av andre nydelsesmidler som er utstilt, bør foruten de
mange utenlandske vin- og brennevinssorter også nevnes
den brasilianske red- og hvitvin, som lages i det sydlige
Brasil i Rio Grande do Sul, og som foruten å være meget
billig også kan være velsmakende. Rundt om i landet fin
nes store bryggerier, som fremstiller utmerket øl og mine
ralvann. Naturlig mineralvann som kan måle sig med det
norske Farris, finnes også mange steder. Det store antall
mineralvann i Brasil overgåes ikke tilnærmet av noget
annet land.
Fruktavdelingen inntar selvfølgelig en stor plass på messen.
Like ved inngangen er der plantet en mengde av Brasils
mangeartete frukttrær, hvorav vel mange ikke engang
462 TEKNISK UKEBLAD Nr. 40 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
