Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 23. november 1931 - Varemessen i Rio de Janeiro 1931, av Aage Smith
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kjennes av navn i Norge, såsom abacate (alligator pears)
og mango og flere andre. i
En av de mest lovende frukter her, som eksportvare
betraktet, er /
Appelsinen,
hvorav der er utstilt en mengde forskjellige sorter, pent
pakket, ferdig for eksport, i de vanlige normalkasser.
P
, g. a. det dårlige kaffemarked i de siste år har nemlig
flere og flere lagt sig efter frukteksport, og da serlig appel
siner. Moderne ,,packinghouses” efter nordamerikansk
mønster er anlagt rundt om i landet, og eksporten, som
for nogen år siden var minimal, er øket kolossalt. Allerede
nu er eksporten over Santos det dobbelte av fjorårets,
og for Rios vedkommende vil den også bli betydelig større
énn ifjor. Det er særlig England og Tyskland som er de
store avtagere for den brasilianske appelsin i Europa.
(Også Norge begynner å følge efter nu.) .
Her utferes også en stor del
Bananer,
særlig til Argentina. Man har også forsøkt å eksportere
bananer til Europa, men hittil har det vist sig at disse
ikke kommer helt uskadt frem, hvilket kanskje i en vesentlig
grad skyldes behandlingen. (Men i det aller sidste kommer
der 2000 bundter ukentlig til oss. Red. anm.) Da den brasil
ianske banan, både hvad størrelse og smak angår, står fullt
på høide med Jamaica-bananen, vil den sikkert, når det
kan lykkes å få den frem i god stand, vinne et stort
marked i Europa. Foruten friske frukter er der også utstilt
en rekke forskjellige tørrede og hermetiske frukter.
Av landbruksprodukter forøvrig er der utstilt en del
Brasiliansk ost,
som dog ikke hverken i smak eller næringsverdi kommer
op mot hvad f. eks. Norge kan by på dette område. Her
finnes også en fabrikk for kondensert melk, men Brasil
innfører dog en hel del av denne vare fra Sveits. Da kveg
avlen er meget stor (40 mill. dyr), er der i flere av de
største byer, efter nordamerikansk mønster, anlagt moderne
slakterier, og man har på messen anledning til å smake
på en rekke ferdige produkter. ;
Særlig interessant for nordmenn er : .
Fiskerigruppen.
Her ser man først flere fisk som er ukjent for en nordboer.
De fleste virker ikke særlig tiltalende å se på, men efter
sigende skal smaken være upåklagelig. Spesiell opmerk
somhet vekker den brasilianske bacalhao, som er sirlig
innpakket i silkepapir, ombundet med nasjonalfarvede
bånd. Den fisk som brasilianeren bruker til bacalhao, er
enten kjempefisken Piraruca frå Amazonas eller den så
kalte ,,Garopa”, som fersk iallfall er meget velsmakende.
Tørret er den derimot ikke særlig holdbar, enten det nu
skyldes de klimatiske forhold, behandlingen eller kvaliteten.
Dog kan den muligens bli en faktor som de norske fiske
eksportører må regne med i konkurransen om markedet
her. Av ,,Tainhaen”, en lakselignende fisk, er der utstilt
et prakteksemplar i tørret tilstand.
Man får inntrykk av at Brasil gjør meget for å ophjelpe
fiskeriernæringen. Der er således på messen utstilt en rekke
fotografier fra en . |
Fiskeriskole,
hvor elevene ved siden av den teoretiske utdannelse får
utførlig praktisk øvelse, idet de må delta aktivt ute på fangst
feltet, lære binding og bøting av garn og not samt den
korrekte behandling av fisken.
Her er også utstilt brasilianske sardiner, som er av for
skjellig kvalitet, men som har den store fordel fremfor de
utenlandske at dé er meget billigere. En brasiliansk fabrikk,
som bærer navnet ,,Nereide”, utstiller sardiner, ansjos,
sursild i glass, pickles etc., som alt ser meget delikat ut.
I denne avdeling finnes også en Bolinder-oljemotor for
drift av fiskefartøier, samt en rekke forskjellige slags innen
landsk laget tauverk og garntråd. Det er ikke usannsynlig
at Brasil om ikke mange år, på grunn av sin mangeartede
og store fiskemengde, vil bli helt selvhjulpne på dette
område.
På
Tekstilindustriens
område står Brasil langt fremme, men så har de jo også
i landet alt nødvendig råstoff. Her dyrkes nemlig ikke
så lite bomull, og på messen ligger de forskjellige bomulls
sorter fremme til beskuelse, samt alle slags ferdige bomulls
tøier. Det mest interessante i denne avdeling er dog
Silkefremstillingen,
som man her har anledning til å få se i alle dens forskjellige
faser. Morbærtreet fullt av silkeorm er utstilt samt masse
vis av de vakre gule silkekuler, cocåo’ene, som larvene
spinner. Disse kuler blir så opsamlet og lagt i varmt vann,
hvor de opløses, og den fine silketråd blir så maskinmessig
nøstet op på en stor trommel. Her er utstilt en vevemaskin,
hvor tråden veves til de vakreste silketøier.
Av
Konfeksjonsvarer
særlig herrekonfeksjon, finnes en mengde ferdigsydde klær,
hatter, skjorter, slips, snipper, kufferter, skotøi etc., alt
innenlandsk laget og av utseende iallfall fullt på høide med
andre lands. ;
Skotøifabrikasjonen
bør særlig fremheves, idet det brasilianske skotøi absolutt
er førsteklasses. De har jo her et ypperlig lær, og der fabri
keres da også en betydelig del lærremmer til industrielt
bruk, særlig i Rio Grande do Sul. Mange fabrikker fore
trekker dog utenlandske remmer, selv om de må betale
dobbelt så meget eller mere for dem enn for de innenlandske,
da disse siste ikke er så holdbare, hvilket visstnok utelukk
ende skyldes garvingen. Dette vil nok sikkert med tiden
rette -på sig, og da kan det muligens bli vanskeligere å få
solgt utenlandske remmer i Brasil enn det nu er.
Gruppen for
Maskiner og maskindeler
er ikke hverken stor eller særlig imponerende,
og her er det
vesentlig utenlandske firmaer som briljerer. Det store fall
i pengekursen, særlig i-det siste år (se fig. 4 som angir mil
reisens månedlige middelverdi i forhold til U. S. A. dollar
fra januar 1926 til og med august 1931), har bevirket at
importen er gått kolossalt ned, og Brasil forsøker nu på
alle måter å få op den innenlandske industri, for også
på dette område å bli mer selvhjulpne.
Av
Automobiler
innføres nok enda alt, selv om der riktignok på messen er
utstilt en innenlandsk bygd lastebil, som er solid og pent
utført, men den er nok den eneste som er laget, da den blev
for dyr for å kunne konkurrere med de utenlandske, selv
med den nuværende valuta. Av andre biler finnes kun den
italienske fabrikk Fiats elegante persönvogner av siste
modell. Det sveitsiske firma i Brasil, ,,Sociedade Suissa”,
reklamerer meget med en Dieselmotordrevet omnibuss, som
å
-
i < sp
; f a "x’
k —— an
- ] å SEE E RR
ö i er e X; uF >
tt d a i E9E TE Å—eää&w”a j
: å q SE& Sk SR SRS
I $
/ Å X .&k’ å —vä*__ z EEHR R
£ f S6P A F IgSÅ a
t G
ARE j o |r KåT DE AS eAA
KLS v — + Rn >et r a E
ee .ALE4 å,BA a D Å
i - o dra r Å*?;”: l d y_q&’_,:»å* <. - ?3”" Pno —g?;ä. Å
; MnA e .å $ A É aÅI EE el: et
+ — c Å P D P å å SSS PRI TESNe YNS 4
ea R T es LL Pr ÖIE
ANsarba SEE TR RRr E
æ :e’—-’*å"f-e.i 1»*3* |o ,&_?%Ej*-_—.&j A e P ,v*—»k""»’?*å"*:»*—lå*’;*—v’-".g":i a
>:G:Å-.,–v. L a E LAn A
Eeer ÖR SD
S IT
Sed CÅ RIr A tnl
S e eED ee N FRD ANA SRS bra IYR,
SA *BT Lot 4 etotes
R L
TAr
ASO P SRR A L a SR N N R r D
Å m . P
A E eSr tebte - e N a
r BIS EAn Lee PEP SÅR e e
MAE PST RL Rnm eR Sar en sPr rn BE TN
ER tAda er FI v AR AnAKR L ard PER Å
åsa DRPE A *",?*Gb—xsf—-’n—w-’a—r* 2 AA E A
T S A
AN SSE ER STE .—*_.&_.-NG YY &R M R
A eE aH A v Å ee Å i
p N EA M FNF PR å vo L
’—’.»—.»*.’:./ 6 : a : Kå A £ör
b e eP A T E j L &
ee A EE A å8 ga x ; T ia
D *_;»"f"uj—?.’ci*".?;g’ p qm Å* n A
E DIP R D Near 6 R A
Lå ur S0 A & S A B >icxg;ä*.**ä»”;’:x£!;’»; S
P e P å Fr SN NBA
TT
E L
Z N a æ *;Åf*&*x:&éö?ö:**"x**rsää*—x*x SH
soc : SEI AN T S TITI
F a N Åx”’*wåmä% A
Fig. 2. Fra våremessens åpning.
23. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 463
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
