Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 23. november 1931 - Varemessen i Rio de Janeiro 1931, av Aage Smith - Bygningssjef Sparre 70 år - En rekke radioforedrag, av E. E. - Reichsbahndirektor Kühnes foredrag, av J. B. H.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rekke andre småartikler av liten interesse. En trappeopgang
er dekorert med malerier av brasilianske kunstnere, og et
sted har en brasiliansk arkitekt hengt op en skisse av det
fremtidige Rio, hvor særlig skyskrapere og elegante parker
dominerer. ; (
På utstillingsplassen er der foruten et lite menasjeri,
hvor man kan få beskue en del av Brasils mange ville dyr,
også en fjærkreutstilling med en mangde prektige kalkuner
og høns samt en utklekningsmaskin for kyllinger.
I likhet med alle andre varemesser og utstillinger mangler
her selvfølgelig heller ikke en fornøielsesavdeling med de
sedvanlige luftgynger, elektriske biler, karuseller etc. Som
typisk for vår maskinelle tidsalder kan bemerkes at de i
gamle dager brukte trehester på karusellen, her er erstattet
med aeroplaner, og drivkraften er nu en Fordson tractor
mot før svettende negre. Der finnes også en variete, som
egentlig fortjener et kapitel for sig selv, men som dog her
av høflighetshensyn skal forbigåes i taushet.
Alt i alt byr messen allikevel på adskillig av interesse,
selv om ikke den tekniske del er særlig imponerende. En
stor fordel er det at den avholdes i juli og august, som jo
hører til den kolde årstid her, og Rio de Janeiros store og
egenartete skjønnhet med sine mange turiststtraksjoner
skulde vel også kunne gjøre sitt til å dra besøkende til
messen.. . .
Med Brasils store fremtidsmuligheter for øie kan det
nok tenkes at den årlige ,,Feira internacional-
de amostras
da cidade do Rio de Janeiro” om ikke så mange år kan bli
et møtested for finansmenn fra hele verden, i likhet med
hvad de årlige varemesser i Leipzig og Paris nu er.
+
Messen sluttet, efter å være prolongert 1 gang, definitivt
den 5. september. (Red. anm.)
70 ÅR
Fhv. bygningssjef i Oslo, H. J. Sparre, fylte 18. ds.
70 år. Herr Sparre var i årene 1901—07. redaktør av
«Teknisk ukeblad», og innla sig i denne egenskap store
fortienester. ea j
” Vi bringer vår bramfri og hoit fortiente forgjenger en
forsinket, men derfor ikke mindre hjertelig lykkønskning.
EN REKKE RADIOFOREDRAG
fra Norges tekniske høiskole.
Norges tekniske høiskole har nylig begynt utsendelsen
av en rekke radioforedrag, og vi har i den anledning hen
vendt oss til formannen i komiteen for utsendelsen, pro
fessor Toralf Vogt. ’ :
Professoren uttaler at Universitetet jo i lengere tid har
utsendt slike foredrag og at det da også skulde ligge ner
at vi i denne tekniske tidsalder fikk populere foredrag om
tekniske spørsmål fra N. T. H. En rekke av Hoeiskolens
professorer har da også stilt sig til disposisjon, og vi vil få
en foredragsrekke over allsidig sammensatte emner utover
hele vinteren. Foredragene vil dels være enkeltforedrag,
dels serieforedrag som spenner over flere aftener.
— Vil foredragene bli utgitt?
— Komitéen har overveid dette spørsmål, og så sant
man kan finne en form herfor, vil de foredrag som egner
sig hertil, bli trykt. Det måtte da formodentlig helst bli
serieforedragene.
Hvilke emner vil vi få here om og hvilke professorer
rykker i ilden? : .
Emnelisten er. enda ikke ferdig opstilt, men det første
foredrag blev holdt av Høiskolens sekretær, Christian
Gierløff, som talte om ~Den høiere tekniske undervisning i
Norge”. Dessuten har professor Sverre Pedersen talt om
~Moderne utformning av tettbebygde boligstrøk’. og pro
fessor Fredrich Jacobsen ~Om den elektriske sporveisdrifts
utvikling og betydning for transporten”. Så snart emne
listen foreligger ferdig, vil den dog bli tilstilt ~Teknisk uke
blad”. .
Vi har også talt med sekreter Gierloff, og da vi finner hans
oplysninger i foredraget om ~Den høiere tekniske under
visning i Norge” av stor interesse for T. U.s lesere, gjen
gir vi et par av disse her:
Det bærer nu mot store minneår i undervisningens historie
i Norge. I 1939 blir det 200 år siden Christian IV forordnet
folkeskoler oprettet i Norge, og 19. september næste år
blir det 175 år siden Fredrik V forordnet at der på Kongs
berg skulde oprettes et seminar eller akademi for berg
videnskapene. Det er av betydning å påpeke at linjen går
ubrutt og levende, om enn gjennem mange vanskeligheter
og et par flytninger, fra hin gamle forordning helt frem
til våre dagers høiere tekniske undervisning i Norge.
Universitetet optok bare i sig senere bergstudiet fra Kongs
berg og N. T. H. overtok det fra Universitetet. Akademiet
på Kongsberg var den første læreanstalt verden kjenner for
høiere teknisk undervisning. Med skinn av rett har det der
for også vært sagt at.Norges tekniske høiskole, som dette
akademis arvtager, er verdens eldste høiskole.
Det gamle akademi underviste i teoretisk og eksperi
mentell fysikk, i teoretisk og praktisk kjemi, i matematikk,
geometri, norsk og dansk privatrett, mineralogi, berg
byggingskunst, tegnekunst, arkitektur.. |
I 1811 blev der foreslått å legge et fullstendig universitet
på Kongsberg, men da Universitetet blev besluttet lagt i
Oslo, falt det lett og naturlig å flytte bergakademiet fra
Kongsberg til Oslo, ti krigene og de svingende pengeverdier
hadde herjet ille i vår grubeindustri. ;
Fra Universitetet kan vi så direkte følge bergstudiet
over til N. T. H. Som det mest håndgripelige bevis herpå
flyttet jo professor J. H. L. Vogt med og tok sete blandt
Hoeiskolens -professorer da Høiskolen blev åpnet.
E. E.
REICHSBAHNDIREKTOR KUHNES
FOREDRAG A
EN INTERESSANT AFTEN I N. I. F.s OSLOAVDELING
UNDER JERNBANEGRUPPENS AUSPICIER
Det var et stort og prisverdig tiltak, som geråder så
vel Osloavdelingen som Jernbaneingenigrenes avdeling til
ære, det å få beveget den sterkt beslaglagte leder av
de tyske statsbaners verkstedsavdeling til å komme her
op og holde sitt foredrag 20. novbr. Dr. Kihne var ikke
bare som fagmann og administrator, men også som men
neske et meget behagelig bekjentskap, og av hensyn til
dem som ikke har hørt foredraget, eller lært den celebre
giest å kjenne, hitsetter vi etpar supplerende introduk
sionsbemerkninger: . e
Peter Kiihne er født 1. desember 1875, og er således,
hvad neppe mange efter hans ungdommelige wutseende
skulde tro, en mann på 56 år. Han er utdannet i Char
lottenburg og ved Technische Hochschule i Berlin like
som han har drevet studier også ved andre hseiskoler.
Han tok senere ingeniørdoktorgraden i Danzig. Efter endt
utdannelse blev han ansatt i Preussische Staatseisen
bahnen, senere i Deutsche Reichsbahnverwaltung. -
Æ TT
Kn l |
A X-
| Å r S * :
Pa 11 å M i
i å A . I so
» l&å’nos SR oa S : ;
bör SR . a | i
å ä AP W i
i Td ErsSS e [
; H le SRTR t S
! - - 4*’:1 Y j
e sesd
i < A HRr l ! :
i >oc Å STRE : :
[3810400L A . i
PM sna D. es d
i d A a R |
|L 10 D i
|1L LLA å ’ o1
RR "
111 A O X 3 ei
111L0 SR n an
H .4-,_%352-:1’* es E sa NE |
Pa SN SRS SE ØT ne ; ’3;:
: 111 E R RE
PR TIHE . een
11 IE E ’"’
i . )n& o
0
i LLHER BPn
I
AS *% U
åSSA
in E SRS ea F
A ND
h B) *,»__—. .;’lx». N, :
466 TEKNISK UKEBLAD Nr. 40 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
