Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 40. 23. november 1931
- Reichsbahndirektor Kühnes foredrag, av J. B. H.
- Gassvernkurset for ingeniører
- Teknisk ukerevy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KE Ev N R AE
ar evnå
AA KaT
A KER Ho V FAE Er A
P A RE A
AE RE A A EE
i KE A A L Lee n
> ÅRIDa n Va
P SRRr %;4(,_»,.?», BA J ; E
V ir ee e t LA
D
- e p r å å
PUM EE m EA EE R 2 PEa In A
TI ARE TE TE Pår RGap 2R ; v E HRR
FD Sn U’,;-,;’,g_.%;;ef%;;;; åi 1
A 2 )?;,fw m E T
SARENE ASR I ; E : G VR REEGRg TE E
| Å i E p RRR R ,fl
K AM ; p EE
| E 18 EG
ek A E 5 : H A KE A T
E E å p SN aa F E ika E
TE AMAIRr AR IGRDr
SE AN e a H E E
1 zn»*;%ø%år»juä — R. 00 XÅ
KEET
S ARE SEE SARE
E ERr
ee
A E R ; a K E E A
D =,é:-z,;?i&gøéq%;*f:i«’/f’:;v;/:»*». m- 3,%(,3: Æ ,,Å%M?:ä* L
V LT E A
K eer ae ekn v p SR lg S S e RER A AR R
L R 20 p ARE
1 n A M
BA ET SE
SE eR V j : ERR
d
p H 2r ” A s A
TE 5rA ; V0 Å *
5 : å S A böa n
3R É - | ; & j pp å,
Han er nu Geheimbaurat, dr. ing. og som Reichsbahn
director leder av de tyske statsbaners verkstedsavdeling.
Han har som sakkyndig vært tilkalt til Finnland i anled
ning av de finske statsbaners omlegning, og nyder i det
hele tatt innen- som utenlands megen anseelse som en
fremragende dyktig mann på området.
*
De tyske riksbaners vedlikehold.
Efter at Osloavdelingens formann, ingeniør Owe, hadde
åpnet møtet og ønsket velkommen, gav han ordet til
presindenten i N. I. F., direktør Johs. Johannesen, som på
tysk introduserte foredragsholderen. : e
Dr. Kiihne begynte med å uttale sin glede over å få
anledning til å legge frem for sine norske ingeniør
kolleger hvad de tyske riksbaner har gijort for å bringe
sine vedlikeholdsomkostninger ned til det lavest mulige.
De tyske riksbaner er verdens største selskap med en
kapital på 26 milliarder mark. Det rullende materiell
består for tiden av 23 000 lokomotiver og 735 000 person
og godsvogner. Banenettet er på 53 000 km og der be
skjeftiges for tiden 630 000 mennesker. Før den siste
store krise var antallet oppe i 730 000.
Ethvert foretagende må i disse vanskelige tider ledes
således at der blir det rette forhold mellem den tekniske
hensiktsmessighet og det økonomiske resultat. Som det
første krav til moderne driftsledelse fremholdt taleren
nødvendigheten av en omhyggelig arbeidsforberedelse
med nøiaktige overslag før arbeidet blev satt i gang. Et
annet viktig krav var samarbeide mellem de forskiellige
avdelinger for konstruksion og vedlikehold samt en jevn
belastning av de enkelte vedlikeholdsverksteder. Nor
malisering og typisering er nødvendig for å opnå hurtig
og billig utskiftning av utbrukte deler og for å holde
lagerbeholdningene nede. Denne normalisering bør plan
legges allerede ved nykonstruksjonen for derved å und
gå utgifter til senere utbytning. Som eksempel på dette
nevnte taleren at de tyske riksbaner hadde hatt en mer
utgift på 12,6 millioner mark derved at armatur og rør
forskruninger var normalisert efter at disse deler var tatt
i bruk på 14000 lokomotiver. De årlige vedlikeholds
omkostninger var imidlertid gått ned med 8,8 millioner
mark så normaliseringen var allikevel en god forretning.
Som et annet eksempel nevnte taleren at de tyske nor
male 20 tonn godsvogner har 1911 vogndeler hvorav
975 er utbyttbare blandt alle godsvognene mens 444 deler
kunde brukes for alle åpne godsvogner.
Direktøren gikk derefter over til å omtale en rekke
av de ovrige detalier ved de tyske riksbaners vedlike
holdsverksteder og nevnte herunder de mange hensyn
som må taes og gav en meget detaliert beskrivelse av
anleggenes metoder og organisasjon. Han kom herunder
også inn på hvilke besparelser der kan opnåes ved gien
nemførte fidsstudier. Således er beregnet at de tyske
riksbaner har spart 5 351 000 mark bare ad denne vei.
De gjennemsnittlige vedlikeholdsomkostninger for gods
vogner er senket fra 216 mark til 78 mark pr. år. Siden
de tyske riksbaner blev omorganisert i 1925 og til nu
er 27 verkstedsanlegg blitt overflødige og lukket. Ar
beidertallet (antall «Tagewerkköpfe») er i de øvrige
redusert fra 124 000 til 78 500. Omkostningene f. eks. for
samtlige lokomotivers vedlikehold er redusert fra 46 mil
lioner mark i siste kvartal 1929 til 26 millioner i første
kvantal 1931. |
Taleren sluttet med en smukk omtale av ingeniøren
som den der var betrodd den opgave å bevare de store
tekniske verdier. Ingeniørene vet hvilke vanskeligheter
den rasijonelle drift avstedkommer, men også hvilke for
deler den byr.
Ingeniør Owe takket foredragsholderen for hans lære
rike foredrag. i an
Efter spisepausen blev fremvist forskiellige film fra
de ityske verksteders drift og til slutt en film fra den
store jernbaneulykke ved Jitenbog 1. desember 1930,
hvor et hurtigtog med 105 km/time hastighet avsporet.
Alle vogner veltet, men intet menneske gikk tapt.
Møtet hevet kl. 11,45. - J.B.H.
GASSVERNKURSET FOR
INGENIØRER
På kursets tredie dag, den 14. november, gav kaptein
Hansen en oversikt over beskyttelsen av den civile be
folkning i tilfelle av luftangrep med gass, brand- og
sprengbomber. I tilknytning hertil redegjorde kaptein
Roscher Lund i et interessant foredrag for luftkrigens
teknikk og de forsvarsmidler man nu råder over mot
angrep fra luften. De moderne bombefly har en aksions
radius på ca. 750 km og en hastighet på ca. 150 km pr.
time, samtidig som de kan føre en last (bomber) på inn
til 2 tonn. Det er således intet til hinder for at et flyve
angrep kan være over oss nogen timer efter at en krigs
erklæring mot Norge er ultstedt. Det viktigste ved for
svarsforanstaltningene mot luftangrep er derfor at de
må kunne bringes i aktivitet på meget kort tid.
Efter foredragene blev der på Sagene brandstasion
demonstrerit brandbomber (termittbomber), og redegiort
for hvordan man best skal forhindre at brand forårsaket
av sådanne bomber får anledning til å anta større dimen
sjoner.
Der blev også vist et kjellerrum som ved tetning av
vinduer og dører og anbringelse av et gass- og røkfilter
i forbindelse med en ventilator var innrettet for kollektiv
gassbeskyttelse. Filteret provdes ved at rekbokser blev
tendt like utenfor luftinntaket, og viste sig å være fullt
effekitivt.
TEKNISK UKEREVY
OSLO
Ordretilgangen ved norske papirfabrikker er blitt ad
skillig bedre og bedringen gijelder de fleste papirsorter,
avispapir dog i mindre grad. De fleste salg gjøres på
basis av fri pundvaluta uten kursgaranti. Den kinesiske
boikott av japanske varer er fremdeles like effektiv og
har resultert i mange ordrer på tynntrykk og china-cap
til noget bedre priser enn man tidligere har kunnet opnå.
ØSTFOLD
Norges første vindelektrisitetsverk.
Ingeniør Oscar Haneborg fra Oslo har i disse dager
hos Ole Martinsen på Vesterøen, Hvaler, opsatt og
prøvekjørt Norges første vindelektritetsverk med Her
cules turbin. Stativet med tårnet er 8 meter høit og
vindhjulet 3 ä 4 meter i diameter. S
23. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 467
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0481.html
