- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1931 /
479

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 30. november 1931 - Ingeniørenes hus - Faglige meddelelser - Schneiderpokalen, av Sl. - Litteratur - Anmeldelse: Bureau Veritas: Reglement for bygning og klassifisering av luftfartøier, av Sl. - Teknisk undervisningsvesen - N. I. F. - Fra spredte felter: Produksjonsstatistik for norsk industri i 1928 og 1929, av K. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

bestående av tidens moderne byggematerialer, betong
og glass. Foran blir haven liggende med sine ærver
dige trær, og da terrenget faller nokså sterkt av, vil
bygningen bli liggende høit og fritt med vidt utsyn over
byen, havnen og fjorden.
. Løkkeveien er nu besluttet senket og utvidet til en
gatebredde av 22 m i direkte tilslutning til Rådhusregu
leringen og vil komme ttil å danne hovedtrafikkåren fra
havnen mot vest. Når derfor den nye regulering gjen
nemføres og tomten blir bebygd efter fremtidsplanene,
vil Ingeniørenes hus nærmest sogne til Løkkeveien og
derved få en beliggenhet som man håper vil bli like
så verdig som om det hadde ligget mot en av de
nuværende hovedgater. Allerede den nu besluttede byg
ning vil få en fasade utad som vil virke dominerende
fra innseilingen til Oslo, tross naboskapet med det nye
rådhus.
Vi håper at -både T. U. og alle våre lesere vil få
megen nytte, glede og hygge av dette nye Ingeniorenes
hus. i -
FAGLIGE MEDDELELSER
Schneiderpokalen.
Det siste race, den 13. sept. 1931, om Schneiderpokalen
blev forsåvidt ikke nogen egentlig konkurranse, som det bare
møtte én deltager, den engelske representant. Denne var et
fly bygget av Vickers-Supermarine med en motor fra
Rolls-Royce. Det blev floiet av lgitnant Boothman. Banen
var 50 km rundt og skulde flyes 7 ganger, altså 350 km.
Denne strekning blev floiet på 38 22,2”, altså en gjennem
snittsfart av 548,452 km/time. Efterpå fløi løitnant
Stainforth over en rettlinjet strekning med en fart av
575,610 km/time.
Bygningen av disse racerfly er gjort mulig ved en gave
på £ 100 000 fra lady Houston.
I forskriftene for racet inngikk nogen forhåndsprøver,
nemlig en.start, stigning til 50 m høide og landing, derefter
kjøring på sjøen en strekning på 2 km. Alt dette måtte gjø
res innen en tid av 30’, efter hvilket tidspunkt tiden for
selve fartsprøven begynte å løpe. Ny bensin og olje måtte
ikke fylles mellem forhåndsprøvene og fartsprøven, således
at landingsprøven kom til å måtte gjøres med største last.
Dette fordret større flottører enn egentlig nødvendig for
fartsprøven, med derav følgende større drag og mindre
fart. Mindre flottører svarende til den snaue brenselvekt
som trenges for en fartsprøve på rett bane, har tillatt å øke
farten således at løitnant Stainforth den 31. sept. 1931
fikk farten op i 657,076 km/time. Dette er verdensrekord i
fart. ” |
Schneider-pokalen har kostet enormt med penger og ad
skillige menneskeliv. Dagen før siste race dreptes den
italienske flyver Bellini ved prøveflyvning. Det hadde
allerede lykkes ham å få farten op i 640 km/time.
Siden 1927 har man opnådd å øke farten ca. 20 % ved
en økning av motorkraften til næsten det tredobbelte.
Denne økning har kostet livet for flyverne Worsley, Kinkead,
Brinton i England, Molta, Dal Molin, Monti, Bellini i Italia
og Bougault i Frankrike. Alle førsteklasses flyvere.
Dessverre må man vel si at prestigehensyn og en slags
sportsgalskap har vært grunnen til disse enorme offere i langt
høiere grad enn videnskapelig forskertrang. Man må derfor
være forsiktig med å tale om offere på fremskrittets alter.
Ikke desto mindre vil aeroteknikken skaffe sig utbytte som
kommer den praktiske luftfart til gode ved prøver av denne
art. ” SI. ’
Kontrolltjenestens område er søkt begrenset for å lette
såvel trafikkselskapene som klassifikasjonen. Dette er gjort
ved å definere nøie, hvilket utstyr må tas i betraktning ved
bedømmelsen.
Ved den periodiske kontroll er innført en specialunder
søkelse av flyets indre struktur. Likeledes finner man en
oversikt over de forskjellige råd, komitéer og kommisjoner
i Bureau Veritas samt over dets representanter og sak
kyndige over hele verden.
Det er nu 8 år siden reglementet kom i sin første utgave.
SIL.
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
Norges tekniske høiskole.
Til et ledig professorat i skibsmaskiner har efter for
nyet kunngjørelse meldt sig ingeniørene J. L. Mansa,
U. S. A., Otto Jensen, København, og J. Bertil Almgren,
Stockholm. . |
En adresse fra Norges tekniske hoiskole.
Den tekniske høiskole i Prag feiret 21. november sitt
125-årsjubileum og arrangerte i dagene 21.—23. novem
ber en rekke festligheter. Norges tekniske høiskole sendte
i den anledning en hilsningsadresse til høiskolen i Prag
med de beste ønsker for fortsatt fremtidig virke.
Høiskolen i Prag blev grunnlagt i 1806 og var den før
ste tekniske høiskole i Europa som gikk over til å under
vise på sitt lands sprog istedenfor på latin.
N. IL. F.
Generalsekretærposten
er opslått ledig. Ansokningsfristen er 28. desember.
Se annonsen i dette nr.
FRA SPREDTE FELTER
Produksjonsstatistikk for nqrsk industri i 1928 og 1929.
Verdi av produksionen for egen regning i 1928 og 1929;
utgjorde for alle industrigruppers vedkommende ialt
kr. 1479 367 574 og 1570 457 381. I 1928 var der i drift
2951 bedrifter med innbetalt aksiekapital på kr. 934 644 690,
de har beskjeftiget 13 548 funksioneerer, som har hatt en
lønn av kr. 72 914 016, og 107 136 arbeidere som har hatt
en lenn av kr. 288 267 272. I 1929 var der i drift 3142
bedrifter med innbetalt aksjekapital på kr. 922 500 361, de
har beskijeftiget 13941 funksjonærer, som har hatt en
lønn av kr. 73 267 571, og 115 262 arbeidere som har hatt
en lønn av kr. 310 596 147. Den første plass, hvad verdien
av produksjonen for egen regning angår, inntar nærings
og nydelsesmiddelindustrien: kr. 389 138 570 i 1928 og
392 140 450 i 1929. Tremasse-, cellulose og papirindustri
inntar annen plass med en produksjonsverdi av kr.
256 110 813 i 1928 og 276 733 647 i 1929. Dernæst kommer
iern- og metallindustri med produksjonsverdi kr. 141466 475
i 1928 og 178261788 i 1929. Den fjerde plass inntar
malm- og metallutvinning — kr. 106441 000 i 1928 og
130 482 000 i 1929. Som nr. 5 kommer treindustri —
kr. 111 636 194 og 110213 237. Dernæst følger olje- oc
fettindustri — kr. 95418 302 og 102655 329. Tekstil
industrien inntar syvende plass i denne rekke med kr.
90 107 775 i 1928 og 97 627 651 i 1929. Kiemisk og elek
trokjemisk inntar ottende plass med kr. 90 582 984 (inkl.
godtgjorelse for solgt elektrisk kraft og utfort leiearbeide,
tilsammen kr. 1512 152) i 1928 og kr. 80 644 565 i 1929.
Dernæst følger beklædningsindustri — kr. 75794 305 i
1928)og 78 388 895 i 1929. (Norges off. stat. VIII, 161
1931. K.
LITTERATUR
Bureau Veritas har gitt ut 5. utgave av Reglement for
bygning og klassifisering av luftfartøier. Det er foretatt
en del endringer fra tidligere utgaver. Næsten hele den kje
miske del er sløifet, idet der er henvist til andre reglementer.
Likeledes er de franske standardiseringsblad sløifet, da
disse ikke i egentlig forstand angår sikkerheten. .
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F.OSLO AVDELING holder møte fredag 4. desem
ber med foredrag av dr. Gulbrand Lunde, direktør for
Hermetikklaboratoriet i Stavanger, om «Forskning og
industri». .
Møtet arrangeres av kiemikergruppen og ledes av de
to formanns-fettre Owe. .
30. november 1931 TEKNISK UKEBL AD 479

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0493.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free