Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 30. november 1931 - Foreningsefterretninger - Arendals tekniske forening - Norsk elektroteknisk forening, av C. B. B. - N. I. F. Bergens avdeling, av S. G. - Teknisk ukerevy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARENDALS TEKNISKE FORENING holdt møte 18. novem
ber med foredrag av direktør Brinch om Arendalsvass
dragets regulering. Direktøren gav de mange tilhørere
en utmerket oversikt over det store arbeide som i løpet
av det siste snes år er utført i vassdraget, likeså om de
gjenvordigheter man har møtt under dette. Videre om
talte direktøren kraftanleggene i vassdraget og de be
drifter som fikk kraft fra disse.
Foredraget, som var ledsaget av lysbilleder, blev mot
tatt med sterkt bifall. Foreningens formann, ingenior
Hektoen, takket. : ;
NORSK ELEKTROTEKNISK FORENING holdt møte
23. november under ledelse av formannen, ingeniør
Schjølberg-Henriksen. |
Møtet blev overvært av H. M. Kongen. Til Møtet var
innbudt Regijeringen, Stortingets jernbanekomité, hoved
styret for jernbanene og for vassdragvesenet, en rekke
kommunale myndigheter samt medlemmer av en rekke
andre foreninger. Aftenens foredragsholder var byråsief
Öfverholm, Kungl. Järnvägsstyrelsen, som talte om «Den
svenska statsbane, elektrifieringens ekonomiska pro
blemer».
Elektriseringen av de svenske statsbaner blev påbe
gynt for å gjore banene uavhengig av utenlandsk brensel.
Senere har det også vist sig at elektriseringen har for
bedret jernbanedriftens økonomi og øket dens konkur
ranseevne. Trafikken er steget betydelig samtidig som
reisetiden er forkortet. For øieblikket er 909 km ombyg
get til elektrisk drift. I 1934 vil ialt 1769 km være elek
trisert eller 26 % av den samlede banelengde, og der er
ytterligere planlagt ombygning av 931 km, hvorved 40 %
av de svenske statsbaner vil være elektrisert. Elektri
seringen av Malmölinien med ca. 860 km som nu pågår
er beregnet til å koste ca. 52 mill. kr. netto og den årlige
besparelse i driftsutgifter er kalkulert til 1% mill. kr.
Den elektriserte strekning Stockholm—Göteborg var i
1920 kalkulert til 105 mill. kr. men blev senere redusert til
39 mill. kr. Reduksjonen skyldes bl. a. at man til banens
strømforsyning tok kraft ira statens ledningsnett og
derved slapp å bygge egne kraftverker og overførings
anlegg. Der betales nu en pris ’av 2,75 øre pr. kWh. Der
anvendes
på denne bane kun 2 lokomotivtyper en for
gods- og passasijertog og 1 for rangering. De tekniske
problemer ved elektriseringen er nu løst på en fullt ut
tilfredsstillende måte, spesielt er forstyrrelsene av svak
stromlinjene i banens neerhet helt eliminert. Der har
vært innvendt mot elektriseringen at den beslaglegger
en del av denelektriske energi som skulde stå til dispo
sisjon for industrien. Imidlertid vil banedriften ikke bruke
mer enn ca. 4% av landets elektrisitetsproduksjon selv
når hele elektriseringsplanen er gjennemført. . .
Til slutt kom byråsjefen inn på jernbaneforbindelsen
mellem Norge og Sverige. En elektrisering av Østfold
banen i forbindelse med en elektrisk dreven vestkystbane
i Sverige over en broforbindelse ved Svinesund vil bety
en tidsbesparelse av 314 time for natthurtigtoget Oslo—
Malmö og 212 time den motsatte vei. Derved vilde man
i Oslo’ opnå korrespondanse mellem utenlandstoget og
togene til Bergen og Trondheim.
Diskusionen blev åpnet av professor Fr. Jucobsen som
fremhevet at tiden nu var inne til elektrisering av de
nye jernbanelinjer som ’bygges. Materialpriser og lon
ninger er nu lave og arbeidsløsheten er trykkende.
Professoren anbefalte videre anvendelse av omformer
lokomotiver som bød mange fordeler. |
Banedirektør Aubert uttalte at Statsbanene var på det
rene med elektriseringens fordeler, men alt beror på de
bevilgende myndigheter. . Ved Sørlandsbanen og Nord
landsbanen er ikke regnet med elektrisk drift.
Distriktsjef Furuholmen omtalte elektriseringens betyd- :
ning for bedre togforbindelse. En elektrisering av strek
ningen Oslo—Ski vilde gi en årlig besparelse av kr.
400 000. Den elektriske drift av strekningen Oslo—Lille
strøm har vist sig lønnsom og passasjerantallet er steget
fra 2,9 til 3,6 mill. . o
ROGALAND
TROMS
VEST-AGDER
TELEMARK.
AAS & WAHLS BOKTRYKKEARI, OSLO
Direktør Kure fremhevet at den norske industri nu
kunde levere alt det materiell som trenges’ til elektri
seringen. Hvis der ikke kom nye bestillinger vilde den
oplærte stab av funksjonærer og arbeidere splittes. Over
ingeniør Schreiner nevnte at han hadde fremlagt en «fem
årsplan» for elektriseringen som vilde kreve en årlig
bevilgning av 4 mill. kr. og hvorved 5—600 mann kunde
skaffes arbeide. |
Forøvrig deltok i diskusjonen direktør Murstad, direk
tør Bjerke og formannen, Schjølberg-Henriksen, som re
fererte endel resultater fra de elektrisk drevne baner i
Schweiz. o )
Formannen sammenfattet de uttalelser som var falt
og konstaterte at alle sakkyndige var på det rene med
de store fordeler som en elektrisering av jernbanene
frembed. Det var å onske at de bevilgende myndigheter
vilde dele denne opfatning. C. 8.8.
N. I. F. BERGENS AVDELING holdt møte den 23. novem
ber i Bibliotekets foredragssal med foredrag av dr. ing.
Oscar Herstad fra Det norske zinkkompani, Odda, om
«Det moderne farvesystem» efter Nobelpristageren Wil
helm Ostwald. Til foredraget, som var illustrert ved en
hel rekke lysbilleder og ved ca. 60 farvetrykk av pre
mierte utkast for farvelegning av tyske byer, var innbudt
byens bygningsautoriteter, Arkitektforeningen og Haand
verks- og Industriforeningen, foruten at interesserte
hadde adgang. .
Foredragsholderen forklarte først hvorledes professor
Ostwald hadde løst den vanskelige opgave å ordne alle
eksisterende farver i et enkelt, genialt system, og viste
derneest hvordan dette system egnet sig for fremstilling
av en uendelighet av farveharmonier for alle livets for
mål, såsom for ingeniørens DIN-normer, i ullindustrien,
i skolen, til fremstilling av farvelysmusikk, bestilling av
blomster med en bestemt farve i utlandets store kata
loger m. v. Til slutt kom han så inn på den omstridte
opgave: Farver i bybilledet, og påviste at her trenges
ordning og plan og hvorledes Ostwalds systemer virker
som den store, kultiverende faktor. ;
Det interessante foredrag blev påhørt med stor in
teresse og høstet sterkt bifall. Viceformannen, ingeniør
Gleditsch, takket og gav så ordet fritt.
Ingeniør Falkenherg fremholdt at en hel rekke av
Bergens gater kunde trenge til en opfriskning ved hijelp
av farver og fremkastet den tanke at «Det nyttige sel
skap» burde ta sig av opgaven og stille midler til dispo
sisjon for en farvelegningskonkurranse. S. G.
TEKNISK UKEREVY
«Tanafiord» kom forleden med ca. 7500 tonn mangan
erts fra Secondi. Dermed stanser Electric Furnace Pro
ducts Co. Ltd. denne tilførsel av råstoff. Stansningen
skyldes overfylte ertslagre. Fabrikken beskieftiger for
tiden ca. 400 arbeidere mot normalt 500. K.
- Formannskapet i Stavanger tiltrådte ingeniørutvalgets
innstilling om bevilgning av kr. 20000 til ny vann- og
kloakkledning. ; ; N.
Ved Skaland grafittverk er optatt ordinær drift med
en arbeidsstokk på 30 mann. . M.
Kraftstasionen ved Skjerka-anlegget i Aaseral blev fer
dig forleden. Bygningen er 40 m lang, og 20 m bred.
Ved anlegget arbeider der for tiden 150 mann. : L.
Trosvik mek. verksted er begynt å strekke kjølen og
reist spantene på en mineutlegger som er bestilt av kyst
artilleriet ved Oscarsborg festning. K.
REDAKSJONEN avsluttet 30. november.
480
/
TEKNISK UKEBLAD Nr. 42 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
