Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 3. desember 1931 - Norsk teknisk museum, av R. L. - Årets utdeling av Statens forskningsfond, av K. - Foreningsefterretninger - Trondhjems polytekniske forening, av T. R. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av E. E.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ordføreren uttalte som innledning, før man begynte på
dagsordenen, at han i anledning av at det var første
gang representantskapet var samlet i museets egne 1o0-
kaler vilde rette en takk til Styret for den utmerkeve
måte, hvorpå det hadde løst sin opgave. :
Han gjennemgikk i korte trekk museets historie fra
idéen i 1903 blev fremsatt i Polyteknisk forening av over
ingeniør M. Leegaard til 1914, da foreningen «Norsk tek
nisk museum» blev stiftet, og det egentlige arbeide be
gynte. Mange hadde stått uforstående overfor saken og
endog fremtredende industrimenn hadde spurt: «Hvad
skal dette museum tjene til i våre små forhbold. Et tek
nisk museum passer i store kulturland, men hos oss har
det ingen berettigelse.» Det vi idag ser gjor disse ord
til skamme. De mange og meget interessante gjenstander
fra de forskjellige felter innen teknikken som er utstilt,
er det beste vidnesbyrd om at tanken om et Norsk teknisk
museum var fullt berettiget og også gjennemforbar, når de
rette menn blev satt på de rette plasser. Han var glad
for å kunne si, at så var tilfelle her. Han vilde seerlig
rette en varm takk til styrets formann, overingeniør
Leegaard, for hans målbevisste arbeide for å skaffe gjen
stander og fremforalt for å skaffe de nødvendige midler
til å bringe gjenstandene i hus og fremme museums
arbeidet.
Teknisk museum er blitt til i all stillhet og dessverre
har de menn, som har båret byrden og ansvaret ikke fått
den støtte, som de hadde krav på. Men han vilde forutsi,
at når nu museet om ikke lenge åpner sine dører for
besøk, vil innrykket av interesserte bli stort, og folk vil
i hoi grad bli overrasket og imponert over hvad de her
får se og lære. |
Museet vil nemlig ikke alene være en severdighet, men
også en kilde til lærdom for alle som arbeider i teknikk
og industri. Især vil skoleungdom av alle slag her få
impulser, som igien vil få betydning i de videste kretser
i vårt land. )
Det første mål er nådd. Vi lykkønsker og takker sty
ret, samtidig som vi ønsker museet fortsatt fremgang.
Til slutt rettet han en spesiell takk til museets sekretær,
ingeniør Philip Pedersen, for det store og opofrende
arbeide, han hadde utført. Representantskapet sluttet sig
ved kraftig applaus ti!l ordførerens tale.
Styrets formann, overingeniør Leegaard, takket ord
føreren for de anerkjennende ord, som var rettet til ham
og styret og lovet å bringe disse videre til styret, sam
tidig som han vilde meddele, at anerkjennelsen måtte
deles med ingeniør Philip Pedersen, som helt alene hadde
forestått innredningen av museet og ordningen og istand
settelsen av gjenstandene. -
Man gikk så over til dagsordenen.
Ad 1. Beretningen blev vedtatt og besluttet trykt og
tilstillet medlemmene.
Ad 2. Representantskapet gav styret enstemmig de
charge for regnskapet. I forbindelse med denne post
redegjorde styrets formann for museets økonomiske stil
ling og kom herunder inn på de vanskelige økonomiske
forhold som vilde inntre, når Pengelotteriets midler
i
løpet av dette budgettår var opbrukt.
Ad 3. Budgettet for kommende år blev vedtatt. Ord
føreren hadde dog betenkeligheter ved den opførte post
for inngangspenger. Det blev imidlertid oplyst, at de
fleste tekniske museer i Europa har en lav entré i tiden
midt på dagen, hvorefter ordføreren sluttet sig til posten
som et forsøk. . |
Ad 4. I henhold til lovenes $ 5 skal den ene halvdel
av styret velges hvert annet år. Ordforeren meddelte,
at felgende herrer var uttrukket på det styremøte, som
var holdt tidligere på dagen. Scott-Hansen, Ormestad,
Stub, Steendal. .
Ordføreren foreslog herrene gijenvalgt. Direktør Stub
frabad sig imidlertid bestemt -:gjenvalg og som hans
eftermann blev valgt direktør Per Kure, mens de øvrige
herrer gienvalgtes. Samtlige vwaramenn til styret blev
gjenvalgt. :
Som ordfører og viceordfører blev likeledes gjenvalgt
statsråd Thorolf Prytz og ingeniør Frimann Dahl.
Ad 5. Sekreteren redegiorde til slutt for museets inn
redning, grupper, arkiv og arbeidsmetoder, hvorefter
representantskapet med interesse beså museets samlin
ger. . R. L.
ÅRETS UTDELING AV STATENS
FORSKNINGSFOND
Styret for Statens forskningsfond har i år bl. a. utdelt
folgende bidrag: professor Holtsmark til systematisk
undersøkelse av båndspektrene kr. 3500, professor Riiber
til undersøkelse av sukkerartenes molekylarrefraksion
kr. 4500, professor Schmidt-Nielsen til assistanse ved
hahs biokjemiske undersekelser over fisk kr. 3000, pro
fessor J. Lindeman til et arbeide angående det kolloide
jernhydroksyd kr. 3600, professor J. Vogt til fortsatte
studier av de fysikalsk-kjemiske lover for eruptivberg
artenes dannelse kr. 1500, dosent Hassel til arbeide over
molekylbygning og krystallkiemi kr. 3000, dosent Berner
til å fortsette undersekelser over polymere kullhydrater
kr. 2000.
’ ø o K.
FORENINGSEFTERRETNINGER
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING hadde fel-
lesmøte med Trondhiems handelsstands forening ’den
20. november. Foredragsholder var advokat dr. Gustav
Smedal som holdt foredrag om «Det grønlandske suve
renitetsspørsmål». Foredragsholderen blev ønsket vel
kommen av formannen i Trondhjems handelsstands for
ening, kjøbmann Olaf Danl.
Foredragsholderen redegjorde for Grønlands koloni
sering fra norsk side og Kielertraktatens brudd hermed:
Det blev klart pointert at det først er i’den siste tid
Danmark har begynt å tale om dansk suverenitet på
Øst-Grønland. Så sent som i 1916 uttalte således Laug*
Kock i et offisielt dokument: «Grønland er herreiøst
gods». — Når danskene senere har forsakt vs mid
fangst på Øst-Grønland, så er det bare för å skupe et
grunnlag for Danmarks overhøihet. Selv statsminister
Stauning har uttalt at det for Danmark ikke knytter sig
nogen økonomiske interesser til Grønland.
Foredragsholderen gikk derefter over til å omtale den
norske fangstvirksomhet og de norske næringsinteresser
deroppe. Ved vurderingen herav må man ta i betraktning
at det er et stort ukjent land med mange muligheter. Til
slutning omtalte foredragsholderen de begivenheter som
førte til okkupasion og endte med å uttale at han trodde
:vi hadde gode chanser til en norsk seier i Haag, men
vi står overfor en motstander som ikke er helt nøie
regnende med de midler han bruker.
Den interessante utredning høstet livlig bifall og Poly
teknisk’ forenings formann, ingeniør Jørgensen, takket
foredragsholderen. — Der blev også fremvist en film fra
den norske videnskapelige ekspedision til Grønland ifior
sommer. Efter foredraget servertes aftens og samveeret
fortsattes i den beste stemning med adskillige taler ut
over aftenen. i T. R.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING hadde møte den
25. november med foredrag av representanter for de tre
trønderske entreprenørfirmaer. Det eldste firma, A/S
Trondhiems Cementstøberi, var representert av ingeniør
Tangen som fortalte om nogen av dette firmas største
arbeider bl. a.- Vinmonopolets store anlegg på Hamar.
Til dette anlegg medgikk 130 tonn armeringsjern. Av
andre større arbeider som firmaet har utført nevnte han
Sulitielmaanleggets diverse bygninger og. Bodø sykehus,
ennvidere på Løkken store lagerbygninger med heise
tårn. :
Derpå fortalte direktør Frost i A/S Jernbeton om dette
firmas arbeider. Firmaet har særlig konceentrert sig om
entrepriser i Nord-Norge, hvor flere store knuseanlegg
og viadukter for Malmbolaget i Narvik er bygget, enn
videre kirke og torvhall i denne by. Det siste stortre ar
beide som firmaet har utført er A/S Orklas store nye
smelteverk i Thamshavn. ;
Endelig avsluttet professor dr. Brandtzæg med endel
beretninger om A/S Betongbyggs større anlegg: Sild
oljefabrikken i Siglufiord på Island som var bygget un
der meget vanskelige verforhold, lastekaien i Malm som
var bygget under meget vanskelige bunnforhold og det
nuve&rende anleggsarbeid ved Skjerka kraftanlegg, hvor
486 TEKNISK UKEBLAD Nr.43 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
