Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 3. desember 1931 - Rustforskning og „rustfrie“ materialer er tidens løsen, av J. Sissener - Norsk teknisk museum, av R. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RUSTFORSKNING OG,,RUSTERTIES MATERIALER ER TIDENS LOSEN
Av ingeniør J. Sissener
I «Giesereizeitung». juli 1929 står følgende karakter
istiske billede offentliggiort:
driftstid av 7200 timer pr. år, skulde man komme langt
med 15000 kW. ; .
Ennu er 30 000. tonn ruststerke: blokker et kvantum
som ikke uten store vanskeligheter vil kunne avsettes
på verdensmarkedet. Men ser man hen til en 25 års
periode er det ikke sikkert at dette alltid vil være til
felle. Sammenlignet med verdensproduksjonen av vanlig
jern og stål er det selvsagt kun «en dråpe i havet».
For fullstendighets skyld kunde det på samme tid vere
interessant å se hvor mange kW der vilde medgå totalt
fra begynnelse til ende for samme produksjon også med
regnet ferrosilicium og ferrokrom og hvilken rolle en
kraftprisforskiell av f. eks. en halv øre pr. kW-time vilde
spille i det ferdige produkts kostende. For å fremstille
de til det tidligere nevnte kvantum rustmotstandsdyktige
blokker nødvendige mengder ferrosilicium og ferrokrom
må man regne en ekstra kraftmengde for ferrolegeringene
av 20000 kW med en brukstid av 7200 timer pr. år eller
4500 å 5000 kW-timer pr. tonn «rustfrie»blokker. For
utsetningen er da at det ulegerte jern fremstilles enten
av skrapiern eller av iernmalm til en med de utenlandske
storindustrielle verk konkurrerende pris. Kan man også
her basere sig på de. nye elektrotermiske metoder med
basis jernmalm og regner man forsiktigvis med de tid
ligere anførte tall herfor blir det «teoretisk mulige» frem
tidige norske jernverk på 30 000 tonn kapasitet en kraft
avtager av ca. 35 000 kW. A
KølLner Domen
. Hvilken vekt man skal tillegge denne fremstilling kan
der naturligvis diskuteres om, men sikkert er det at man
nok vilde benytte sig mere av de nye hoiverdige legerin
ger som teknikken idag disponerer over, hvis mar la den
tilstrekkelige vekt på rustdannelser’ og ikke bare på
materialets kostende. : t .
En rekke kjente.tidsskrifter er i de senere år utkom
met med spesialnummere angående disse spørsmål. Vi
nevner i fleng: - | !
Chemical and Metallurgical Engineering nr. 9, 1929.
Aciers Spéciaux Métaux & Alliages nr. 36, 4. årgang.
Videre er der utkommet en rekke artikler om «rustfritt»
stål og stålstøpegods i «Stahl und Eisen», «The Foundry»,
«Die Gieserei» og «Giesereizeitung». Der refereres også
gl den av Monypenny utgitte bok «Stainless Iron and
Steel». !
Når vi således i beste fall forutsetter, — hvilket kan
hende er meget optimistisk — at dette jernverk ved hjelp
av nyere elektrotermiske metoder greier å lave vanlig
jern til markedspris, vil det forsprang det vil ha i også
å kunne lave ferrolegeringene, hvis vi tor regne med en
kraftprisforskiell i forhold til utlandet av et halvt øre,
beløpe sig til 22 å 25 kr. pr. tonn. Hvis derfor det rust
motstandsdyktige materiale fortsetter å bli brukt mere
og mere, så skulde det være innenfor mulighetens gren
ser at der i en ikke uoverskuelig fremtid skulde byes
vår jernindustri nye chanser.
Forutsetningen herfor må være at man innen den tid
er kommet så langt at man enten over ruiern eller direkte
av malm (efter den ene eller den annen metode) kan
fremstille almindelig jern like billig som de utenlandske
stålverk gjør ved hielp av kull i sine gigantovner. Vi er
her allerede kommet et stykke på vei: Christiania spiger
verks elektrotermiske rujernsfremstilling lover godt for
fremtiden, svampmetodene og den direkte stålfremstilling
innebærer også muligheter for en norsk ny iernindustri.
Videre må forsøk som er i gang i vårt naboland imøte
sees med en viss spenning. ;
Der er vel neppe nogen tvil om at rustforskning og
rustfrie legeringer både av iern og metaller er et meget
betydningsfullt område, hvor vi også må følge med her
hjemme. |
Hvad angår fremstilingen av rustfritt stål så bør vi
ha vår opmerksomhet henledet herpå når det gjelder å
finne nye avtagere for vår vannkraft. Å reise ferdige
iernverk med komplette valseverk på benene er en sak
som må ansees for meget vanskelig bl. a. p. g. a. at der
behøves en stab av faglerte arbeidere som ikke uten
videre kan skaffes tilveie herhiemme, og et større valse
verk krever også en ganske vesentlig kapitalinvestering.
En enklere affeere vilde det vere å treffe avtaler med
utenlandske verk om å fremstille blokker herhiemme og
sende dem til utlandet for videre utvalsning. Et vesentlig
råmateriale for fremstilling av rustfritt stål er kullfattig
ferrokrom, og for fremstilling av kullfattig ferrokrom fer
rosilicium. Begge produkter er store «kraftslukere». Man
får da forst og fremst håpe på at det stadig stigende
forbruk av rustbestandig materiale ute i verden i første
rekke kommer vår allerede eksisterende og meget be
tydningsfulle Ferrolegeringsindustri tilgode.
Med skrapiern og ferrokrom som råmaterialer behøver
man ikke å regne med mere enn ca. 1100 kW-timer pr.
tonn stålblokker. Setter man det teoretiske tilfelle at
hele Norges skrapjernsforråd skulde kunne omdannes til
rustfrie blokker, vilde man med den .skrapjernstilgang
man normalt har her i landet greie opgaven med ca.
4000—5000 kW. p
Alt i alt tor man håpe at et stigende utenlandsk
forbruk av ruststerke legeringer inneberer nye mulig
heter for en jernsmeltevirksomhet og avsetning av vår
vannkraft i forste rekke til vår ferrolegeringsindustri, i
annen rekke til fremtidige norske verk for fremstilling
av «rustfrie» hel- eller halvfabrikater.
NORSK TEKNISK MUSEUM
Basert på skrapiern og ferrokrom blir der således
neppe nogen storindustriell utnyttelse av vår vannkraft
ved å lave blokkene her hjemme, da den ferrokrom som
fremstilles og som er den vesentlige kraftavtager, like
godt kan eksporteres til utenlandske rustfrie stålverk.
Derimot blir forholdet anderledes hvis man tenker sig
at det iern som inngår i den «rustfrie» legering også
fremstilles ved hjelp av vår vannkraft, av jernmalm, det
veere sig efter den ene eller den annen metode.
Foreningen «Norsk teknisk museum» holdt represen
tantskapsmøte 20. november på museets kontor i Vikinge
skibenes hus.
Tilstede var:. statsråd Thorolf Prytz, generalsekretær
B. Bassøe, distriktsiet Just Broch, direktør Andr. Falken
berg, sekretær Johanson, direktor Per Kure, ingeniør
Axel Lahn, overingeniør M. Zeegaard, ingeniør Reidar
Lund, bergmester T. Miinster, ingeniør J. E. Orvin, gene
raldirektør Olaf Rogstad, direktor H. Stub og sekre
teren, ingenior Philip Pedersen.
Bare for å se «størrelsesordenen» av det tall som der
ved fremkommer, la oss som «fremtidsperspektiv» regne
ut hvor meget kraft der vilde medgå til å lave 30 000 tonn
blokker, av 14 Z0 kromijern med lavt kullinnhold.
Møtet blev ledet av representantskapets ordfører, stats
råd Thorolf Prytz, efter følgeende dagsorden: 1. Beret
ning for driftsåret 1930—31. 2. Regnskap for driftsåret
1930—31. 3. Budgett for året 1932—33. 4. Valg. 5. Rede
gjørelse for museets innredning og omvisning i museet.
Med 2700 å 3000 kW-timer pr. tonn vanlig jern og
1100 kW-timer pr. tonn rustbestandige blokker ’og en
EE E A
T
L JPST Å
/SHM&sianerJlll/ qD | ;
’ uvd
os tin l ’ . i
b AAA
. kVerdens” R vr| ptad
t _"Frod.ukTS/o, qi;b p Ta’pvc v
&-’ etalke lÆ E 1 =
9 F Vm | /]|> rUS’t ”
& 1 M
SIr V [T 4 c0M
33 års rusttap
3. desember 1931 TEKNISK UKEBLAD 455
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
