Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 7. desember 1931 - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av I. F. K. - N. I. F. Halden avdeling, av H-St. - Trondhjems polytekniske forening, av T. R. - Studentersamfundet i Trondhjem, av T. R. - N. I. F. Kristiansand avdeling, av E. T. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte i Håndverkeren
den 4. desember under ledelse av formannen, vannverk
sjef Ove Owe, som ønsket de innbudte, blandt hvilke såes
handelsministeren, statsråd Per Larsen, velkommen.
Ledelsen blev så gitt til kjemigruppens formann, ingeniør
Aage Owe, hvorefter aftenens foredragsholder, direktør
Gulbrand Lunde ved hermetikkindustriens forsekslabora
torium i Stavanger, holdt sitt foredrag om «Industri og
forskning». Ns
Foredragsholderen fremholdt sterkt betydningen av
den planmessige videnskapelige forskning. Mange mener
at den videnskapelige forskning er en luksus; men de
store industrisammenslutninger har forlengst innsett be
tydningen herav. Resultater som tilsynelatende har vist
utelukkende videnskapelig interesse har senere vist sig
å danne grunnlaget for store industrier. En rekke
eksempler belyste forholdet for Standard Electric og
A. E. G.s vedkommende.
En planmessig forskning viser sig å kunne innspare
store verdier. For gledelampers vedkommende var f. eks.
innspart 3000 kg platinatråd pr. år og for blyglass 8 mill.
kg/år. Margarinindustrien er et resultat av den planmes
sige forskning. Idag spises % av hele verdens nærings
fett som margarin.
Industrien har bruk for videnskapens resultater; men
å forlange at resultatene straks skulde være praktisk
anvendelige, vilde være å gi forskningen dødsstøtet.
De store industrisammenslutninger går stadig til op
rettelse av nye forsøkslaboratorier, eller lar forsøk utføre
ved universitets- og høiskolelaboratorier. ;
Her i Norge ligger den tekniske forskning langt til
bake. Et stort arbeide er imidlertid utført av Råstoff
komiteen, likesom Handelsdepartementet utfører forsøk
ved professor Pedersens laboratorium. Sammenslutning
med forskning for øie har også funnet sted innen her
metikk- og papirindustrien. Allerede i 1911 anbefalte
professor Sæland på landsteknikermøtet i Stavanger at
industrien tok videnskapen i sin tjeneste; men først 26.
juni 1931 blev forsøkslaboratoriet innviet. Det koster
600 000 kr., hvorav de 200000 kr. er ydet av staten. I
den korte tid det har virket er allerede fremskaffet resul
tater av betydning. Også melke- og hudindustrien arbei
der i denne retning. Forholdet er blitt det at den egent
lige konkurranse foregår i laboratoriene.
Hvor blir det felles industriforskningslaboratorium av?
Eller har vi råd til ikke å oprette et sådant? I U.S.A.
anvendes år om annet 200 mill. $ til forsøk ved offentlige
institusioner. |
Staten bør øke sine bevilgninger til ’ universitets- og
høiskolelaboratoriene så vi ikke lenger ligger akterut
seilet som tilfellet er nu.
Rektor ved N. T. H. uttalte i sin immatrikuleringstale
i september i år at «stort sett står Høiskolen stille»; men
i den tekniske verden vil dette i realiteten si tilbakegang.
Til slutt rettet foredragsholderen en manende henstil
ling til alle interesserte, videnskapsmenn, ingeniører og
industrifolk om å drive et intenst oplysningsarbeide såvel
i pressen som i skolen og ved alle tenkelige anledninger
for å bringe oss a jour.
Det interessante foredrag høstet livlig bifall- fra den
tallrike forsamling, bifallet gjentok sig efter ingenier
Aage Owes takketale. I. F. K.
N. I. F. HALDEN AVDELING holdt et vellykket møte
på klubben den 1. desember. Foreningens fungerende
generalsekreter var så elskverdig å besøke oss og holdt
et meget interessant foredrag fra jernbanebygningen i
Lille-Asia. Ved møtets begynnelse talte formannen,
ingenior Tolfsby, til generalsekretær Emiellems ” minne,
til hvilken tale forsamlingen reiste sig som en siste hyl
dest for vår avholdte generalsekretær.
Efter foredraget samledes man til aftensbordet, hvor
lutefisken med tilbehør blev behandlet efter fortjeneste.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
Det overmåte hyggelige samvær fortsattes til langt ut i
de små timer. Til møtet var foruten Polyteknisk for
enings formann, politimester Rode, også innbudt med
lemmer av den herværende offisersforening. H-St.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING holdt møte
den 2. desember. Til møtet var innbudt Ingeniørforenin
gen, Elektroteknisk forening, samt studerende av fjerde
årskull ved N. T. H.
Professor Lefring holdt foredrag om «Elektrovarmens
anvendelse innen den mekaniske industri». Professoren
gjennemgikk lennsomheten ved fyring med brensel sam
menlignet med elektrisk fyring. Sammenligner man her
bare med kaloripris, vil den elektriske varme ofte bli
dyr; men man må her ta elektrovarmens store virknings
grad med i betraktning. For smelteovner spiller her og
så en rekke spesielle fordeler inn som lavere arbeids
lønn, mindre avbrand og vrakprocent samt høiere kva
litet på produktet, foruten gunstige arbeidsforhold og
stor frihet i plasering av ovnene. |
Foredragsholderen omtalte endel forskiellige smelte
ovner og digelovner. Til stålsmeltning brukes lav
frekvensovner med jernkjerne eller en ny type i Norge
nemlig hvirvelstrømovnen. Derpå omtaltes apparater for
herdning av konstruksjonsstål, sveiseapparater spesielt
automatiske apparater. .
Her i landet har vi meget å lære og innhente når det
gijelder elektrovarmens anvendelse i industrien. Man har
nok sett enkelte tiltak i industrien i det siste, men det
er meget som står igjen. Spørsmålet har også sin store
nasjonaløkonomiske betydning, sluttet foredragsholderen,
idet det jo gjelder utnyttelse ’av våre innenlandske kralft
kilder i motsetning til bruk av utenlandsk brenselsenergi.
Det utspant sig efter foredraget en lengre diskusion
som blev åpnet av ingeniør Kleven ved Trondheims spor
vei. Han meddelte at man ved Trondheim sporvei’ ute
lukkende anvendte elektrisk sveisning og at den var all
annen sveisning overlegen. Ved verkstedet benyttet man
også en elektrisk smieesse.
Direktør Garstad ved Trondheim elektrisitetsverk op
lyste at et verksted i Trondheim var tilbudt energi for
smeltning for 4 øre pr. kW-time men at vedkommende
verksted, formodentlig utelukkende ved direkte kalori
messig sammenligning, hadde funnet ut at det bare kunde
betale 0,7 øre. Et annet verksted hadde direkte uttalt
at det ikke var interessert i å fremstille bedre jernkva
litet. Taleren håpet imidlertid at et samarbeide med pro
fessor Lefring snart vilde bringe forandring i disse for
hold.
Professor Faye-Hansen bekreftet at vi var langt efter
her i landet når det gjaldt utnyttelsen av elektrovarmen
og takket professor Lefring for hans store arbeide på
dette område. T. R.
STUDENTERSAMFUNDET I TRONDHJEM hadde på
grunn av revyen Mammon-Ra, som nu har erobret byen
med storm, innstillet sitt ordinære møte den 28. novem
ber og arrangerte istedet en natt-cabaret. Student Barth
(dominus i Arkitektstudentenes broderskap) overrakte
Studentersamfundet det forteppe som arkitektstudinnene
har sydd til Mammon-Ra. Dette forteppe er noget av
et kunstverk, halve Trondheim er nemlig sydd inn i tep
pet i farvelagte billeder i noget «funkisert» stil. Fein
silber var en dyktig konferansier og revyens skuespil
lere var i ilden + Palmehavens fiolinist Walfred Ander-
sen. + : T. R.
N. I. F. KRISTIANSAND AVDELING holdt møte den
4. desember. Fungerende generalsekretær, ingeniør Bi.
Bassøe, holdt et meget interessant foredrag om jernbane
bygning i Lille-Asia og om forholdene i Tyrki, ledsaget
av lysbilleder. Efter spisepausen gav generalsekretæren
-«n rekke orienterende opysninger om N. I. F.s forskjel
lige virkefelter. Derefter hygget man sig utover kvellen.
E. T. R.
REDAKSJONEN avsluttet 5. desember.
500 TEKNISK UKEBLAD Nr. 44 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
