Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 10. desember 1931 - Er Norge et rikt land?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
o DEN POLYTEKNISKE FORENING o
78. ÅRGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE,M.N.I.F.og P.F, | 10; DESEMBER 1931
INNHOLD
Er Norge et rikt land. — Jacob Aall. — Specielle problemer vedrørende oljemaskiners arbeidsprosesser. — Nikkel og Monell-metall. — Litteratur. å
| . Teknisk ukerevy. — Personalia. — Foreningsefterretninger. -
HÄnÄ ÄNuu]uuimuNNLÄÄ
U
Ä
EDDEDAABETTEFRUED AEE Äutu WS d
ER NORGE ET RIKT LAND?
Det kan gjøre godt i denne epoke av mismot og
selvopgivelse å høre at der finnes folk her hjemme
— og det folk med innsikt og som vet hvad de
taler om — som hevder at ,,Norge er et rikt land,
et av de heldigst stillede i verden”, blev der ved
en anledning sagt. Og begrunnelsen var den visst
nok noget primitive, men dog ganske frappante:
» Hvordan i all verden skulde vi ellers ha greid å
leve så utmerket godt som vi gjør i generasjoner,
hvis ikke det var tilfelle.”
niører tale med om den veldige op- og utbygnings
virksomhet, offentlig som privat, som her er fore
gått. |
Kort sagt, mange ting tyder på at det ikke står
så dårlig til enda. Og det er utvilsomt riktig at
vi hittil har båret verdenskrisen bedre enn de fleste
andre folk.
Allikevel vil vi advare mot å bruke disse betrakt
ninger til noget annet og mer enn til å jage over
dreven pessimisme — den som alltid vil være av
det onde, fordi den hindrer tiltak — på dor.
Og det er der jo noget i. Vår handelsbalanse er
visstnok negativ, endog i høi grad, og vår nasjonale
skjødesynd er en inngrodd overtro på at alt uten
landsk er finere enn norsk, selv i de tilfelle da den
norske produksjon avgjort har både prisen og kva
liteten på sin side. Intet folk kan dog i lengden
leve bare av å tere på sig selv, og en stor reguler
ende faktor i vår faver er jo skibsfarten. Enda
mer betydningsfullt er det dog at vårt neringsliv
er så rikt, elastisk og allsidig. Vi har jordbruk,
fiskerier av enhver art, fangst, bergverksdrift,
skogbruk og treforedling, elektrokjemisk industri
av forskjellig art, turisttrafikk, skibsfart m. v.,
m. v. Den norske eksportnering har så mange
ben å stå på at om et eller flere temporert slåes
bort under oss, så har vi nok å falle tilbake på.
Et sernorsk forhold er vårt veldige forråd av
vannkraft, forholdsvis det største i verden. Kort
sagt, hele vårt nærings- og arbeidsliv har betingelser
for å kunne opvise en ganske høi grad av elastisitet.
Vi må visstnok holde oss for øie at pr. innbygger
har vi en av de beskjedneste inntekter og formuer
i Europa. Således ligger inntekten i Troms og
Finnmark fylker langt under 30 kroner pr. inn
bygger og år. De mennesker som fører sin helte
modige kamp for tilværelsen i de fattigste strøk i
vårt land, som f. eks. Østfinnmarkskysten, de
frister uten å kny kår som selv den fattigste under
blidere himmelstrøk vilde finne utrolige. I store
deler av vårt land regner den opvoksende ungdom
overhodet ikke med muligheten av fast arbeide.
For å holde oss til vårt eget: En stor del av det
overmåte verdifulle menneskemateriell som heter
den fullt utdannede ingeniør, går unyttig omkring.
Og som bakgrunn for det hele har vi forholdsvis.
større offentlige byrder og torpliktelser enn noget.
annet folk. Til syvende og sist kan vårt nærings
livs mangesidighet også innby til den fristelse uten
videre å flytte over til’ noget annet, så snart ett
foretagende er kjørt fast. I visse strøk av vårt
land er dette ikke ukjent. j
Se som motstykke hertil f. eks. det rike Dan
mark, hvis økonomiske liv kan lammes så å si
bare ved en tollforhøielse på landbruksprodukter
i Englaånd.
Kort sagt, like så .sikkert som svartsyn er av
det onde og fører til stagnasjon, like så sikkert
tror vi man gjør vel i å bygge videre på den gamle
opfatning at Norge er et land som krever, for
sakelse og nøisomhet av sine sønner. Dette rum
mer ikke bare en materiell, men også en etisk
verdi. Og på et grunnlag av erkjennelse av våre
begrensede resurser, parret med en sund, optimist
isk vilje til å gjore det mest mulige ut av disse,
vil vi trygt kunne bygge fremtidens Norge.
For atter å komme tilbake til Norge, så er det
altså et faktum at vi ikke alene har levd bra i
alle disse år, men virkelig grell, skrikende nød og
sult har som socialt fenomen vært så
’å si ukjent.
Få, om overhodet noget land, har i den utstrek
ning som Norge tatt sig av sine vanskelig stilte
borgere — vi har sydd sociale puter også i utrengs
mål, mener mange. Og ingen kan som våre inge-
|
F
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
