Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. desember 1931 - Varekrig, av Trygve Swensen - Litt praktisk [nomografi, av Wilh. Olsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Som administrerende direktør i A/S Norsk vare
krigsforsikring har den hele tid vært ansatt dis
pachør, kaptein Farup.
Som generalsekretær i A/S Norsk varekrigsfor
sikrings fond har han også nedlagt et stort og dyk
tig arbeide.
Det store verk hvorfra vi har plukket ut oven
anførte detaljer, er utarbeidet, hvad første del,
beretningen om virksomheten, angår av kaptein
K. Lorange. .
Varekrigs ’kontorchef, kaptein Peter Olsen, har
ydet verdifull bistand bl.a. ved å gjennempløie
Varekrigs arkiv og ved tilretteleggelser av mate
rialet for annen del. Å
Åpenbart er de grafiske regnemetoder som sammenfattes
under navnet nomografi for lite kjent og brukt hos oss. Det
skal derfor i det efterfølgende forsøkes å gi en kort og prak
tisk utredning av emnet, innskrenket til utelukkende be
handling av den slags grafiske regnetabeller som på tysk
kalles,,Fluchtlinientafeln” og på engelsk ,,Alignment Charts”.
Disse forekommer meget hyppig og er enkle og greie å lage
og bruke, men man har først full nytte av dem, hvis man
kan lage dem selv. |
Prinsippet er følgende:
Trekker man 3 + akser i en vilkårlig men lik innbyrdes
avstand a fig. I og avsetter i en og samme målestokk størrel
sene u på den ene og v på den annen ytterakse og trekker
rette linjer mellem endepunktene (fluktlinjer), så avskjerer
disse på midtaksen en strekning som er den midlere lengde
av de to, eller r = L%Z Inndeler man så r efter en halv
parten så stor skala som de to andres, så kan man i r direkte
avlese hele summen av u og v istedenfor den halve sum.
Man sver sig på fig. 2 i addisjon og fig. 3 i subtraksjon.
Inndeling opover regnes for positiv og nedover for negativ.
Eksempel: + 2 + 7 = 9 (fig. 2) og + 2 7 = 5 (fig. 3).
Man ser at inndelingen for resultatet på midtaksen kan man
enten avsette efter en halvparten så stor skala eller kon
struere den ved stråleprojeksjon fra de to andre.
Bare hvis samme skala for de uavhengig variable u og v
benyttes, blir aksen for den avhengig variable beliggende
miat imellem de to ytterakser og dens avlesningsskala
halvparten så stor; det vil si den skala man regner i (enheten
= E). Men det er ide fleste tilfelle fordelaktig å inndele
aksene efter en annen skala, funksjonsskalaen (enheten = E’)
LITT PRAKTISK NOMOGRAFI
Av overingenier Wilh. Olsen, m. N.
i F.
Tredje del er for hovedfondets vedkommende
utarbeidet av fondets generalsekretær, professor
Sem Sæland. !
Blandt de mange som på forskjellig måte har
bistått ved tilveiebringelsen av oplysninger som
har vært nødvendige for utarbeidelsen av beret
ningen, kan nevnes: Direktør Reidar Brekke,
høiesterettsadvokat Trygve Fjeld Halvorsen, assu
randør A. W. Hovland, marinekaptein Chr. Meyer,
overrettssaktorer Finn H. Strem og høiesteretts
advokat Christian Vogt.
Det er ved dette verk lykkes å reise Varekrigs
virke et verdig minne.
Trygve Swensen.
som direkte angir funksjonen i utregnet stand; f. eks. gitt
ligningen r = 0,8 u — 0,5 v. Se fig. 4.
Her er det hensiktsmessig å inndele u-aksen efter E’
= 0,8 E og v-aksen efter E’, = 0,5 E. Regningen er
altså foretatt i samme skala E for u og v, og resultatet av
leses i utregnet stand i en skala E’, = % E, beliggende på
en resultatakse midt imellem de to ytterste. ;
Vi velger regneskalaens enhet E = 2 cm; da blir E’ =
1,6 cm, E’v=1 cm og Er = 1 cm.
Avsett E’u f. eks. 10 ganger opover u-aksen og nummerer
fortløpende til 10. Avsett på v-aksen ovenfra og nedad
(da v er negativ) enheten E’v f. eks. 16 ganger og nummerer
fortløpende. : V
I og med valget av funksjonsskalaen er funksjonen ut
regnet. Strekningen O0 til 10 på u-aksen betyr altså verdien
av funksjonen 0,8 u for den variable u = 10 osv., utregnet
efter enheten E = 2 cm:
Inndelingens plasering på resultataksen i forhold til de
andre to bestemmes ved å utregne et vilkårlig valgt eksempel,
idet man. erindrer at sammenhørende verdier skal ligge på
en fluktlinje. Velger man f. eks. u = 5 og v =8, altså
r = 0, så fåes nullpunktet for r’s inndeling ved å trekke en
rett linje mellem u=5 og v =8. Ovenfor dette punkt
blir r positiv, nedenfor negativ. Man inndeler nu r-aksen
opover og nedover med E’; =1 em og nummererer. Prøve:
u=9;v=4; r =5,2 og u=2;v =9; r= — 2,9.
Spersmålet om resultatskalaens størrelse og dens akses
beliggenhet er i alle lærebøker gjenstand for dypsindige
teoretiske betraktninger. I regelen greier man sig langt
med en grafisk metode som nedenfor skal angis.
Sett at man har en funksjon r, som er lik summen av
funksjon u og funksjon v. Avsett på to + linjer i vilkårlig
’ 40 20 — F0 +10 40 0
] å 8 15 8 2 - sÅ/ AL
C 6 — ek hrg + 4
10 LÅ
lr 2 5 212 95 :8
) T 0 O O 0 +4O 40
j a AQ a AQr . - Å a
p-UtV +2+7=4+9 F42-7=-5- |
2 – = LL
Fig. 1. Fig. 2 _ Fig. 3.
512 TEKNISK UKEBLAD Nr. 46 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
