Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. desember 1931 - Litt praktisk [nomografi, av Wilh. Olsen - Spesielle problemer vedrørende oljemaskiners arbeidsprosesser, av Ivar Stokke (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
annet forhold enn 1 mellem differensene. Supporten blir
da beliggende nærmere aksen med den minste skala, konfr.
fig. 5. .
Det er ingen nødvendighet å inndele fra et felles utgangs
punkt på hver akse, det er sogar upraktisk. Som man ser
av figuren er u og v-inndelingene koblet sammen som heng
ende på en vektstang, dannet av en fluktlinje. På samme
måte er r og w koblet, og vektstengene har et felles vippe
punkt på supporten. Man kan derfor til en viss grad vippe
inndelingene parvis op og ned og la dem gli mot hverandre.
Inneholder funksjonene konstanter, behandles disse på
felgende måte. Gitt f. ekstir atu % v eller log r
= (log a + log u) + (log v — log b), hvor a og b er kon
stanter. Man avsetter altså (fig. 10) på den ene akse efter
hinannen log a og log u, og på den annen akse log v og
log b på hinannen. Man har naturligvis bare bruk for
verdien av de variable, og logaritmiske konstanter spiller
ingen rolle. Derfor er den del av diagrammet, som inneholder
disse overflødig. Man vil lett innse, at man slett ikke be
hever åta hensyn til dem. De faller ut av regningen på
samme måte som når man med regnestaven proporsjonerer
sig til et resultat i forhold til et gitt eksempel av samme
ligning. Sett at man bare har bruk for de variables verdier
innenfor de tykt optrukne deler av u- og v-aksene, eller at
man altså bare kommer til å operere innenfor den skrafferte
del av diagrammet, så kan man forskyve denne del til et
ARBEIDSPROSESSER
Av maskiningenier Ivar Stokke
(Fortsettelse fra nr. 45, side 506.)
Å erholde en god gjennemsnittsverdi for luftoverskudds
taller (7x) i kompresjonsladningen, for herved å kunne
bestemme restgassmengden (Gr) (lign. 6), s. 505) synes imid
lertid å bli vanskeligere. Av det som er sagt i mine tidligere
publikasjoner, vil imidlertid fremgå, at for gledehodemaskin
ers vedkommende foregår der en homogenisering av kom
presjonsladningen idet denne passerer halstverrsnittet til
forbrenningsrummet. Det skulde således være store utsikter
til å kunne erholde en god gjennemsnittsprøve av kompre
sjonsladningen forsåvidt denne prøve uttasfra toppvolumet
umiddelbart før brennoljeinnsprøitningen begynner, spesielt
når der anbringes flere avtapningsventiler. I tilfelle brenn
oljens forinnsprøitningsvinkel er stor, må der også helst
avtappes gassprøve fra selve maskincylinderens øverste
parti. For kompressorløse dieselmaskiner (bortsett fra
Junkers, Hesselmans n. fl.) synes utsiktene å være mindre
til å kunne finne en god gjennemsnittsverdi for vr, skjønt
ved hensiktsmessig valgt ventilantall og ventilplasering
skulde det også her la sig gjore å få brukbare verdier for »z.
Poyll Flp SV = 7’cyl./
Der må imidlertid også for kompresjonsladningens ved
kommende taes det forbehold, at der ikke må finne sted
nogen før-forbrenning av smørolje eller ev. gjenværende
brennoljerester. Det siste er jo opfylt idet der er forutsatt
fullstendig forbrenning, og det første ved at moderne olje
maskiner arbeider med et meget lite smøroljeforbruk,
skjønt man ved veivkassespylte maskiner må være opmerk
som på, at der alttid kan trenge endel smørolje fra veiv
kassen inn i cylinderen. Disse mengder er imidlertid ved
moderne maskiner, så små at de praktisk sett vil ha liten
innflytelse på forsøks- og beregningsresultatene. .
Efter det forangående skulde således utsiktene til å kunne
bestemme spesielt de for totakt-maskiners bedømmelse så
uhyre viktige størrelser ø (a), Gr og 7,, være temmelig
store forsåvidt det altså dreier sig om maskiner av moderne
utførelse. - i
Forfatteren. kan også allerede meddele, at endel utførte,
foreløbige analyseforsøk til bestemmelse av vr, for på basis
herav å beregne størrelsen av & efter foran utviklede lig
ningsmateriale (tabell III) synes å ha gitt meget sann
synlige verdier på &. Foreløbig er jeg imidlertid avskåret
fra å kunne foreta nogensomhelst nærmere eksperimentell
SPESIELLE PROBLEMER VEDRORENDE OLJEMASKINERS
1) ofte også uforbrent brennstoff i avløpsrøret.
kontroll av mine formler, som jeg således må overlate
eventuelt interesserte til velvillig avbenyttelse, for å se om
der kan utvinnes brukbare resultater.
Angående formler i rubrikk (f), tabell 111, skal jeg bemerke,
at disse angir størrelsen av virkelig luftoverskuddstall
(veyl.”) i henhold til innspreitet brennoljemengde (6,) pr.
arbeidsprosess hvor altså den til tørre, rene restgasser
svarende brennoljemnegde (6r) ikke er medregnet.
Man vil se, ved å sammenligne ligningsmaterialet i tabell
II, rubrikk (a), (b), (c), (d) og (f), at for det teoretiske
tilfelle for bensin- og forgassermaskiner: a = 1,0, som gir
hovedligningen i sin enkleste form, vil luftandelen (x) i
restgassene vere lik null, og altså:
Ved forgassermaskiner vil der imidlertid i virkeligheten
optre forholdsvis megen ufullstendig forbrenning, spesielt
CO!) (og ev. også H, og CH,), hvorved det foran utviklede
ligningsmateriale, som jo gjelder for fullstendig forbrenn
ing, ikke direkte kan anvendes. Dette er imidlertid et av
snitt jeg forhåpentlig kan komme tilbake til senere.
Videre skal bemerkes at størrelsene Gp, b,, &, P
, A, Nw
og Gr m. v. representerer maskinens ~midlere” arbeids
prosess altså funnet som middelverdier av samtlige pro
sesser f. eks. ved et times-forsøk. Maskinens virkelige
arbeidsprosesser vil altså variere (pulsere) noget fra prosess
til prosess. Er imidlertid maskinenes gang særdeles jevn
(ved normale svingmasser), tyder dette på at variasjonene
i arbeidsprosessene er små ved angjeldende maskinbelast
ning.
Tilslutt skal påpekes at konstanten k, i ligningen for
midlere effektivt trykk ikke i full utstrekning karakteriserer
brennoljens egenskaper, men kun forholdet Hu/L;, altså
forholdet mellem de fysikalske konstanter, nedre brenn
verdi (Hu) og teoretisk luftforbruk (L;). Brennoljens for
brenningstekniske godhet (kjemiske struktur) som i høi
grad gjenspeiler sig i brennoljens effektive utnyttelsesgrad
(7w), lar sig ikke gjengi ved noget matematisk uttrykk;
den lar sig i det hele tatt vanskelig karakterisere på det
nuværende tidspunkt.
passende plasert —— parallellogram og inndele aksene for de
områder man, behøver, uten hensyn til nullpunkt og kon
stantene.
Et utgangspunkt for inndelingen av resultatet (r) får man
ved å utregne et eksempel som velges enklest mulig.
Lyder funksjonen f. eks. Vlz, så avsetter man den med
en gang i en funksjonsskala, som er halvparten så stor som
den man regner i. ”Lyder den på u?, så blir funksjonsskalaen
dobbelt så stor som den man regner i osv.
På denne måte blir selv kompliserte funksjoner lett å
behandle. Man velger simpelthen en funksjonsskala som i
sig inneholder utregningen og avsetter direkte efter den.
Til dette øiemed lager man sig hensiktsmessigst ved
stråleprojeksjon et diagram som fig. 11 med enheten f. eks.
750 mm = log 10, avsatt efter en logaritmetabell. Man
kan så gripe ut en hvilken som helst logaritmeskala med
enheten mellem 750 og 0. Det gjelder å ha klart for sig at
man i regelen opererer med to slags skalaer. ’Den ene er
regneskalaens enhet, E = iog 10 = en hel logaritme = så
og så mange millimeter; den avsettes bare direkte i nomo
grammet i det tilfelle at den variable forekommer alene.
Den annen er E” = log 10 = enheten i den nye skala, som
angir funksjonens utregnede verdier og som avsettes i alle
tilfeller, hvor funksjonen er sammensatt. Som bekjent
gjentar logaritmeskalaen sig igjen i det uendelige over 10
og under 1 bare med 10 ganger så hoie respektive lave
betegnelser. (Fortsettes.)
514 TEKNISK UKEBLAD Nr. 46 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
