Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 17. desember 1931 - Ingeniører i bystyrer - Forskning og industri, av Gulbarnd Lunde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARENDAL
Høire har som representanter valgt formannen i N. I. F.
Arendals avdeling, ingeniør og artillerikaptein Halvor
Hektoen, direktør Asbjørn Hoel og direktør Sigurd
Brinch.
HAMAR
Hoire har som representant valgt ingenior Einar Niel
sen.
Frisinnede venstre har valgt driftsbestyrer Karl Kri
stoffersen.
- Venstre har valgt stadsingeniør G. Rasch Halvorsen,
formann i N. I. F. Hamar avdeling.
KONGSVINGER
På den upolitiske liste er valgt ingenior Leit Braaten.
Varamann for Venstre er bl. a. ingeniør Gunnar Slun-
vuard.
BREVIK
Høire og Frisinnede venstre har valgt ingeniør Dag
finn Pedersen og som varamann ingeniør Martin Stavrum.
BODØ
Høire, Frisinnede venstre og uavhengige arbeidere har
valgt avdelingsingeniør Harald Dahl som varamann.
Arbeiderpartiet har valgt ingeniør Leif Aune som re
presentant.
VADSØ
: Hoire og Frisinnede venstre har som varamann valgt
avdelingsingeniør J. N. Matzow.
For en hel del mennesker, ia, ieg tror jieg kan si for
de aller fleste, står videnskapen ennu idag som et slags
interessant - tidsfordriv. De færreste gir sig tid til å
reflektere over videnskapens betydning og berettigelse.
Den står for dem næsten som en luksus. De berømte
videnskapsmenn er noget som man kan flotte sig med
i gode tider, som en slags representasionsplikt. Denne
opfatning av videnskapen og videnskapsmennene som
noget der skal kaste glans over nasjonen eller over byen,
er i bunn og grunn falsk, men den er dessverre meget
mere utbredt enn man skulde tro. Jeg mener derfor at
det er en meget viktig opgave å bibringe den rette for
ståelse av videnskapens betydning, ikke bare i de kretser
som mer eller mindre kommer i direkte berøring med
videnskapsmannen og hans resultater, men også i alle
klasser av folket. Med en bedre og riktigere vurdering
av videnskapen og forskningens resultater, følger helt
naturlig bedre arbeidsvilkår for videnskapsmannen og
rummeligere forhold for all forskning. På den annen side
er det klart at industrien og det hele samfund i større
grad vil kunne nyte godt av forskningens resultater, når
de først forstår hvordan de kan nyttiggjøres.
Det er meget få fremskritt i industrien og dermed i
hele vår civilisasion som mer eller mindre skyldes til
feldigheter. De fleste fremskritt er resultater av plan
messig forskning. - i
Så lenge jordens befolkning ikke var så tett som nu,
var der ikke så sterkt behov for industrielle fremskritt
og dermed for videnskapelig forskning som idag. Utvik
lingen av de eksakte naturvidenskaper er derfor gått
meget langsomt frem, i løpet av hundreder av år. Men
neskene betraktet naturen med sine sanser. De beskri
vende naturvidenskaper utvikles derfor først, mekanikken
utforskes og man trenger inn i de forskijellige grener
av fysikken. Men først omkring midten avforrige år
hundrede kommer den strålende utvikling av de grunn
leggende naturvidenskaper, fysikken. og kiemien. De
kjemiske forandringer var vanskeligere å forstå enn de
fysiske, ved den fysiske forandring kan nemiig selve
forandringen erkjennes, mens den kjemiske forandring
derimot unddrar sig vår iakttagelse. Vi kan kun iantta
og måle de fysiske egenskaper ved det nye produkt som
FORSKNING OG INDUSTRI
Foredrag i N. I. F. Oslo avdeling 4. desember 1931.
Av dr. Gulbrand Lunde, Stavanger
er opstått efter en kjemisk forandring og iaktta hvor
ledes disse adskiller sig fra det oprinnelige produkts.
Dette er årsaken til at kjemien
.først sent er blitt ut
forsket. Idag står kjemien som den centrale videnskap,
på hvis resultater den moderne storindustri er opbygget.
Jeg skal ikke her komme inn på kjemiens eller den tek
niske kjemis utviklingshistorie, jeg vil bare henlede op
merksomheten på det faktum at vi spesielt finner den
planmessige kjemiske forskning der hvor befolknings
tettheten er stor eller hvor andre årsaker bevirker at de
naturlige goder ikke strekker til for befolkningen, som
derfor må skaffe sig disse ved eksport av industripro
dukter.
’ Hvad den planmessige forskning kan utrette skal jeg
vise ved ett enkelt eksempel. Det var Michael Farraday
som første gang isolerte bensol av stenkullgassen og som
dermed la grunnen til den enorme stenkulltizereindustri,
med- tusener på tusener av syntetiske farvestoffer og
hele den farmaseutiske industri med dens uendelighet av
lægemidler. A
Det eiendommelige er at gass- og stenkulltiæreindu
stnien opstod i England, senere utviklet sig i Frankrike
og Schweiz, mens den nu hovedsakelig hører hjemme i
Tyskland. Det kan ha sin interesse å se litt nærmere
på årsakene til denne eiendommelige overflytning äv en
industri til et ånnet land, At det ikke var et kapital
spørsmål er ganske sikkert, for England var dengang
verdens rikeste land, og formådde allikevel ikke å holde
på farvestoffindustrien. Tvertimot slog denne industri
fast rot i Tyskland, som for 50—60 år siden var et for
holdsvis fattig land. Det kan heller ikke ha vert lovgiv
ningen som har vert årsaken til denne utvikling, for når
det gjelder patentlover, så har England vært forbilledet
for alle andre land. Heller ikke proteksjonisme har vært
årsaken til at farveindustrien vokset sig stor i Tyskland,
for Tyskland hadde dengang ingen beskyttelsestoll. Nei,
årsaken må for den alt overveiende del sokes i det plan
messige videnskapelige, kjemiske forskningsarbeide :i
Tyskland. Jeg legger spesielt vekt på ordet planmessig,
og vil tilføie: utholdende og utrettelige forskningsarbeide,
det arbeide som med en grenseløs utholdenhet og tål
modighet fortsettes systematisk i det uendelige inntil
TØNSBERG
Høire har valgt stadsingeniør Skjalm Bang som nr. 2.
FREDRIKSTAD
Høire har valgt ingeniør Hans Th. Kiær som nr. 1,
videre ingeniørene Richard Johansen, Egil Blakstad og
T. Neegaard, f. t. formann i N. I. F. Fredrikstad avdeling.
Blandt partiets varamenn er kjemiingenior J. Lund, den
nuværende formann i Østfold avdeling av N. K. S. samt
ingeniør Oskar Ihlen.
HORTEN
Blandt representantene for Høire er ingeniør Kr.
Brandt, tfor Venstre driftsingeniør Olat Hanche Olsen.
HARSTAD
Høire har som representant valgt ingeniør Kr. Strøm
og Venstre ingeniør K. Vaarum.
SØR-VARANGER
Skjønt vi derved beveger oss utenfor bykommunenes
område vil vi ikke undlate å hitsette den gledelige op
lysning at landkommunen Sør-Varanger i Finnmark, som
for en vesentlig del består av den bymessige bebyggelse
Kirkenes, har innvalgt 3 M.N.LF.er i formannskapet,
nemlig: Avdelingsingeniørene Hans Torgersrud og Leif
B. Gundersen, og ingeniør Oscar Gunnart. :
Formannskapet består av 7 medlemmer.
17. desember 1931 TEKNISK UKEBLAD 521
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
