Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 17. desember 1931 - Forskning og industri, av Gulbarnd Lunde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
spørsmålet er utforsket i bunn og grunn. Og hertil kom
mer evnen til å overfore de videnskapelige resultater til
teknisk brukbare metoder, av det videnskapelige labora
torieforsøk å skape en industri!
Vi nevnte ovenfor Farraday. For kort tid siden feiret
man i England hundreårsjubileet for hans beremte op
dagelse av den elektromagnetiske induksjon i august
1831. Denne opdagelse var grunnleggende for hele den
store elektrisitetsindustri av idag. Verdien av hans for
søk kan vanskelig måles og ennu mindre angies i penger.
Enhver kienner idag elektrisitetens betydning i det dag
lige liv og overalt i industrien. Vi får et begrep om den
elektriske industris sterrelse når vi bemerker at General
Electric Co.s avsetning i 1928 belep sig til 337 millioner
dollars (med en aksjekapital på 240 millioner dollars
(1929)), A. E. G.s aksjekapital beløp sig i 1928 til 156
millioner riksmark. :
Og tross det at enhver med. letthet må kunne se hvil
ken betydning forskningen har hatt og har for industriens
utvikling, så er der fremdeles folk som betrakter forsk
ningen som en luksus. Mange strekker sig et stykke len
ger og innrømmer den praktiske betydning av anvendt
videnskap, mens den rene videnskap i disse folks øine
fremdeles er en luksus. Allikevel ansetter idag en rekke
industrier ved sine forskningslaboratorier videnskaps
menn som for størstedelen arbeider over rent videnska
pelige spørsmål, ja de vilde ikke kunne få knyttet disse
menn til sig på annen måte. At disse industrier ikke
vjør dette av filantropiske grunner, altså for å betale litt
på den takknemlighetsgjeld som teknikken står i til
videnskapen, er ganske klart. Industrien ser sin fordel
i å fremme det rent videnskapelige arbeide. At dette
har fert til store praktiske resultater for nettop den
industri som har fremmet den rene videnskap har vi en
mengde eksempler på. Jeg skal bare nevne ett, nemlig
opfinnelsen av den gassfylte glødelampe av Irving P
.
Langmuir ved General Electric Co. i Schenectady.
Langmuir ophetet wolframtråd i gasser ved atmosfere
trykk utelukkende for å studere det atomistiske vann
stoff. Han sier selv at endog på det tidspunkt i for
sökene da han arbeidet med høiere trykk vilde disse
undersøkelser ha syntes ham helt verdiløse, dersom hans
mål hadde vært en forbedring av wolframlampen. Tross
dette er opfinnelsen av den gassfylte glødelampe, der
som bekient har en meget hoiere nytteeffekt, et umiddel
bart produkt av disse forsøk. Slik kunde jeg fortsette
med eksempler i det uendelige.
Jeg skal bare nevne Neubergs undersøkelser over gjæ
ringsprosessene. Uten det kjenskap som man efter Neu
bergs undersøkelser hadde til gjæringsprosessene, vilde
man ikke ha kunnet fremstille tilstrekkelig glyserin i
Tyskland under krigen. Jeg kan nevne Liebigs under
søkelser (1840) over plantenes ernæring, som har vært
grunnleggende for hele den moderne kunstgiødnings
industri. I den forbindelse kan jeg ta et meget nærlig
gende eksempel, nemlig Birkelands-Eydes forsøk som
har ledet til den store norske kvelstoffindustri, Habers
undersekelser over likevekten i gassblandingen: vann
stoff, kvelstoff og ammoniakk, som har vert grunnleg
gende for den tyske kvelstoffindustri idag. — Det kan
forresten ha sin interesse å bemerke at Badische Soda
und Anilinfabrik, som understøttet Habers første forsøk,
utført i årene 1904-—08, hele tiden stillet sig meget skep
tisk likeoverfor hans undersøkelser. Først efterat Haber
i et lite teknisk apparat hadde fremvist fremstillingen av
ammoniakk for en av selskapets herrer, overtok fabrik
ken det veldige arbeide som skulde til for å føre
Habers laboratoriumsmetode over til den teknisk bruk
bare Haber-Bosch-metode til fremstilling av syntetisk
ammoniakk. — Tyskland utførte i 1928 kvelstoff- og
fosfatgiodningsstoffer for 293 millioner mark.
Vi har foran inndelt videnskapen i ren og anvendt
videnskap og sett en del eksempler på hvorledes den
rene videnskap kan skape store verdier for industrien.
Det moderne industriforskningslaborator’ums viktigste
opgave er imidlertid å føre den rene videnskaps resul
tater over i en slik form at de blir praktisk brukbare
for industrien. Her setter den planmessige forskning
inn, og storindustrien hele verden over har sine forsk-
ningslaboratorier, hvor en stab av videnskapsmenn og
ingeniører arbeider med disse problemer. Hvad der ved
planmessig, teknisk-videnskapelig forskning kan innspa
res av verdier skal jeg belyse ved et par eksempler,
delvis hentet fra et lite hefte «Forschung tut Not», utgitt
av Verein Deutscher Ingenieure. — La oss se på den
almindelige elektriske glødelampe som jeg nevnte foran.
Glødelampen »r fylt med gass. Glødetrådenbestår av
wolframtråd. Til denne glødetråd fører de metalltråder
tvers gjennem glasset, som skaffer ledende forbindelse
mellem glødetråden og det elektriske ledningsnett. Like
til kort tid tsr krigen bestod disse metalltråder av pla
tira, da platina var det eneste metall somlot sig smelte
inn helt lufttett i elass, fordi dets utvidelse stemte over
ens med glassets. Ved hjelp av. planmessig forskning
har man funnet at denne platinatråd kan erstattes med
en jern-nikkel-legering med samme utvidelseskoeffisient.
Regner vi med den nuveerende produksjon av gløde
lamper, så vilde man idag ha måttet anvende 3000 kg
platina nr. år. Rent bortsett fra at det vilde ha veert
umulig å skaffe dette kvantum, vilde det koste ca. 30
millioner kraner. Det er derfor klart at utgifitene til
forskningen på detie område har vært vel anvendte pen
ger. Lyspæren bestod tidligere av blyglass. Som resul
tat av forskningen anvendes der nu et kalk-magnesia
glass som er billigere, og hvorved man årlig sparer inn
ca.
8 millioner kg bly. Sammenlignet med lampen fra
før krigen, koster lampen idag ikke mer enn ca. en halv
pant og er mange ganger så effektiv. Sammenligner vi
med den første elektriske kulltrådlampe, så er lysutbyt
tet i en moderne woliramlampe 16 ganger så stort med
det samme energiforbruk.
Margarinindustrien er et utmerket eksempel på resul
tatet av planmessig forskning. Den første margarin blev
fremstillet av Mége-Mouriées i 1868 på foranledning av
Napoleon III. Idag fremstilles margarin, som’ er meget
lik natursmør, av herdede plantefetter og olier. Den har
en smak som ligger meget nær optil natursmørrets og er
i mange tilfelle også tilsatt vitaminer. Verdens margarin
fabrikasjon anslåes idag til ea. 1450 000 tonn, d. v. s. at
ca. 4 av verdenshandelens næringsfetter konsumeres
som margarin.
Aluminium blev fremstillet av Wöhler i 1827, men det
varte næsten 100 år før det lykkedes forskerne å finne
en metode til fremstilling av dette metall så billig at det
kunde få praktisk betydning. Verdensproduksijonen i
1885 var 13 tonn, i 1926 var den steget til 200 000 tonn,
derav produserte Norge 22000 tonn. I 1854 kostet et kg
aluminium over 2000 kr., i 1886 70 kr. og idag betales
for råaluminium pr. kg 2,14 schweizer Francs eller 1,55
gullkroner. . : |
Et annet eksempel er kunstsilkeindustrien som like
ledes er en industri som grunner sig helt på forskningens
resultater. Råmateriale for kunstsilkeindustrien idag er
cellulosen. Til å begynne med var kunstsilken antennelig
som skytebomull, men den planmessige forskning har
fort til at kunstsilken ikke lenger er ildsfarlig. Verdens
produksjonen av kunstsilke beløp sig i 1900 til 1000 tonn,
i 1929 til 200 000 tonn. .
På denne måte kunde vi fortsette i det uendelige å vise
hvorledes de aller fleste av vår civilisasions goder kan
føres tilbake til videnskapsmannens planmessige forsk
ning i laboratoriet.
Til slutt vil ieg bare, nevne radioen, teknikkens siste
vidunder. Ved åpningen av radioutstillingen i Berlin
1930. uttalte professor Einstein omtrent følgende: «Når
dere lytter i radioen, så tenk også enzaug på hvorledes
menneskene er kommet i besiddelse av dette vidunderlige
instrument. Ophavet til alle tekniske erobringer er den
guddommelige nysgierrighet hos forskeren, som grubler
og pusler med sine problemer, og ikke minst den tek
niske opfinners konstruktive fantasi.
Tenk på Ørsted som ferst erkiente den elektriske
strøms magnetiske virkning, på Reiss som først benyttet
denne virkning til å frembringe lyd ad elektromagnetisk
vei, på Bell som ved hielp av ømiintlige kontakter for
første gang forvandlet lydbølger til variabel elektrisk
strøm med sin mikrofon. Tenk også på Maxwell som ad
matematisk vei viste eksistensen av elektriske bølger,
522 TEKNISK UKEBLAD Nr. 47 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
