Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 21. desember 1931 - Prøvning av radiomottagerapparater, av C. N.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
igien med en annen moduleringsgrad. På denne måte
viser målingene i hvilken grad utgangseffekten er kon
stant for konstant inngangsspenning over det lavfrekvente
område og dessuten proporsjonaliteten mellem inngangs
spenning og utgangseffekt for en eller flere hørbare
frekvenser og således den grad av amplitudeforvrengning
som opstår i mottageren.
Under disse prøver må man sørge for at utgangs
trinene ikke blir overbelastet og videre blir prøven ut
ført ved variasjon av inngangsbetingelsene så man får
konstant effekt i den valgte utgangsmotstand. En ytter
ligere prøve i forbindelse med målingen av mottagerens
kvalitet går ut på å bestemme i hvilken grad utgangs
effekten inneholder oversvingninger når der anvendes
en ren sinuskurve under moduleringen.
Kurver for følsomhet, selektivitet og korrekt gjen
’ givelse for endel typiske mottagerapparater.
Der er ennu ikke hos oss fastsatt betingelser for en
standard prøve av et mottagerapparates virkemåte men
en standardiseringskomité for Radioingeniørenes forening
i U. S. A. (the Committee on Standardisation of the In
stitute of Radio Engineers in U. S. A.) har offentliggjort
en beretning om «Forslag til standard prøvning av kring
kastingmottagere» - i :
De bestemmelser som er angitt i denne publikasion er
allerede antatt av fabrikanter og andre i Amerika og
der er ting som tyder på at de kan danne basis for lig
nende bestemmelser i England. Det kan derfor være av
interesse her å se på de størrelser som er foreslått an
vendt i forbindelse med disse standardprøver som skal
utføres i overensstemmelse med de retningslinier som er
angitt foran. Den foreslåtte normal-antenne er en serie
koblet krets som inneholder en kondensator med en
kapasitet på 200 micromicrofarad, en selvinduksjonsspole
på 20 microhenry og en motstand på 25 ohm. For føl
somhets- og selektivitetsprøvene er den fastsatte modu
leringsfrekvens 400 perioder pr. sekund og den normale
moduleringsgrad 30 %. Den normale lavfrekvente ut
gangseffekt er foreslått til 50 milliwatt i en induksjons
fri motstand som er koblet slik at den kun fører veksel
strøm og forbundet over utgangsklemmene på mottager
apparatet. Denne motstand må stemme overens med den
verdi som er angitt av rørfabrikantene for maksimal
uforvrengt utgangseffekt for den rørtype som er brukt
som slutt-rør. Hvis mottageren er koblet på en sådan
måte at likestrømmen er med i utgangseffekten må der
anvendes en ekstra filterkrets bestående av en spole på
ikke mindre enn 100 Henry når den fører 50 milliamperes
likestrøm og en kondensator på ikke mindre enn 8.micro
farad. Disse deler kobles på sedvanlig måte for veksel
strømmens utgangseffekt. Spolen må ha liten motstand
for likestrøm.
En antydning av den virkemåte man kan vente å få
av moderne mottagere vil sees ved en kort diskusjon av
de resultater som er opnådd med tre apparater i henhold
til meddelelser fra fabrikantene. Den første er en kjent
engelsk mottager og arbeidskurvene for den blev offent
liggjort i Experimental Wireless i november 1930. De to
andre er amerikanske motagere
Den engelske motager har fire rør, to skjermgitterrør
for høifrekvensforsterkning , en detektor og et kraftrør
for lavfrekvenstrinet. 2a viser resultatet av en følsom
hetsprøve for denne mottager både for mellembølgene og
det lange kringkastingbølgeområde. Kurvene viser at
det over:det effektive skalaområde kreves en inngangs
spenning på 1 microvolt eller mindre for å frembringe
den normale utgangseffekt på 50 milliwatt i en ytre mot
stand som i dette tilfelle var på 4000 ohm. Kurven for
selektiviteten av denne mottager er vist i figur 2b. I
denne og de følgende selektivitetskurver er båndbredden
for 9 og 18 kiloperiode-båndet angitt og det sistnevnte
svarer til frekvensavstanden for europeiske kringkasting
stasjoner.
Vi ser i dette tilftelle at når en belge er forstemt
med 9 kiloperioder pr. sekund fra mottagerens resonans
innstilling så kreves det en inngangsspenning som er 8
ganger storre enn den som trenges for resonansbølgen
fa) Kurver for en engelsk 4-rørs mot.
tagers felsomhet tatt over to bel
gebånd.
(b) Kurve for selektiviteten for for
stemming op til 50 kiloperioder.
(c) Kvalitets karakteristikk.
for å frembringe samme utgangseffekt. Skjønt denne
selektivitet ikke er særlig stor er den sannsynligvis pas
sende for de almindeligste mottagerforhold. Ved 30
kiloperioder pr. sekund er folsomheten sunket til ”/0 av
resonansinnstillingens. Mottagerens lavfrekvenskarak
teristikk er vist i fig. 2c og vi ser at den gjengitte kva
litet er meget god fra 30 til 1000 perioder og at utgangs
effekten helt op til 5000 perioder kun er øket med 7 de
cibel (omtrent 0,45) fra dens verdi ved standardfrekven
sen 400 perioder. *)
Den første av de amerikanske mottagere som vi har
fått data for er et sammenhengende aggregat som om
fatter et båndfilter på tre avstembare kretser, en tretrins
avstemt høifrekvensforsterker med skjermøgitterrør, en
detektor av to lavfrekvensforsterkertrin. Som ved de
fleste amerikanske mottagere er avstemningsområdet be
grenset til båndet 200—600 meter da man i Amerika ikke
bruker langbølge for’kringkasting. Av figur 3a ser vi
at denne mottager ikke engang er halvt så følsom som
det foregående apparat og at det kreves en inngangs
spenning fra 2,4 til 5 microvolt for å frembringe standard
utgangseffekt. Denne følsomhet er imidlertid tilstrekke
lig for de almindeligste mottagningsforhold for kring
kasting da en kringkasters effektive tienesteområde rek
ker ut til en feltstyrke på 2,5 millivolt pr. meter (i Eng
land). Den normalantenne som brukes under prøven
antaes å ha en eifektiv høide av 4 meter således at mot
tagerapparatet ved en feltstyrke av 1 microvolt pr. meter
vil få en spenning på 4 microvolt påtrykt inngangen og
dette vil være tilstrekkelig til å frembringe normal ut
gangseffekt på de angitte vilkår. Ved en frekvens på
1000 kiloperioder d.v.s. omtrent midt på mottagerens av
stemningsskala har selektivitetskurven en form som vist
i figur 3b. Denne kurve er spesielt interessant da den
viser virkningen av det båndfilter som er anvendt i denne
N -
; % — 10 eller: N — 10 log !;.1; hvor N = desibel;
2 ; 2
P
, og P
, er de to betraktede effekter.
ääää=—=="ää’—i
w
9500 aevrn vn v nns an e
z "––-i–m
S LILLITT -!I
LAM
&c
Å
RRR
’5 –-=––-_-
æ FÖTJLOTE T TT o id
z LETEPL
OTZTTT
a PT NTT T 134
NJ
10
E
AE
5 FT14
o –:-IMI–-
E LIL TIGLTTTG
A
V
-40 -20. 0 +20 +40
KILOCYCLES OFF RESONANCE
-l!liilll-llllIIIIHIIIIIIII
BE 111-llilllll-i!llllll
z. TT TT 11111-ll!lllll å
2 ;-llll"ll-llll TETE
% HT TM TT
Å TT TT ETTTND
50 100 500 1000 5.000 10,000
FREQUENCY IN CYCLES PER SECOND
Fig. 2.
3
H2 - – -
-
o .-.
>
I
æ
o
S,
150 — 200 250 — 300 600 800 1000 / 1200
FREQUENCY IN KILOCYCLES PER SECOND
1 ’ I I I I I
2000 1500 1000 - 500 400 300 250
WAVELENGTH IN METRES
21. desember 1931 TEKNISK UKEBLAD 533
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
