Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 21. desember 1931 - Prøvning av radiomottagerapparater, av C. N.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sfeeriske forhold kan variere med en størrelsesorden på
flere hundre procent. Til en begynnelse blev mottagerens
følsomhet stadig øket som følge av forandringer og for
bedringer, men i tidens løp er det blitt nødvendig å retbe
opmerksomheten på en forbedret virkemåte av de enkelte
deler og det er ikke alltid lett å opdage resultatet av en
forbedring medmindre man kan ta tilflukt til en kvan
titativ prøve. ; m
Disse betraktninger viser at det er ønskelig å få et
pålitelig hjelpemiddel til å måle en mottagers virkemåte
med, spesielt til bruk for dem som er ansvarlig for ut
viklingen av mottagerapparatene. Man vil også innse at
den som skal kjøpe og bruke et apparat bør ha rede på
visse data for virkemåten og dette bør han kunne få fra
en uavhengig og pålitelig autoritet. :
Innretning til måling av et mottagerapparats
almindelige virkemåte.
Der er offentliggjort flere beskrivelser av anordninger
som spesielt er utviklet for måling av de viktigste egen
skaper som kommer i betraktning når man skal kjenne
virkemåten av en kringkastingmottager under normale
arbeidsforhold. Mange av disse stammer fra Amerika,
hvor et par store samarbeidende forskningslaboratorier
har hatt en tydelig innflytelse på konstruksionen og ut
viklingen av mottagerapparatene. Dessuten bringer i det
minste ett firma på markedet i Amerika og her et ap
parat som tillater en begrenset rekke prøver av mot
tagerapparater og det har vist sig meget nyttig for
leverandørene.
H. A. Thomas har i «Journal of the Institution of Elec
trical Engineers» 1930, Vol. 68, side 475, gitt en beskri
velse av det anlegg som National Physical Laboratory
har opstillet til utiørelse av en omfattende serie prøver
av de forskielligste typer av mottagerapparater. Dette
arrangement er blitt brukt til de prøver og målinger som
trenges for utviklingen av forskiellige apparattyper som
virker over et stort belgelengdeområde og det er nylig
blitt forandret og forbedret med spesielt henblikk på
anvendelse for prøvning av kringkastingmottagere.
Det almindelige arrangement. —
* Kammeret ventileres ved hielp av en roterende vifte
som trekker luft inn gjennem lange metallrør som har
endel finmaskede membraner fordelt med mellemrum.
Modulerte hoifrekvente svingninger sendes fra det skjer
mede kammer over ledninger som er innesluttet i den
skjermede kanal (4) til et induksjonsfritt potentiometer
(5). Dette består av en rekke motstander med avt.ip-
AUDIO-FAEGUENGY REGEIVER
OSCILLATOR JUNDER TEST »
: p ’DUMMVI
AER’F
. 9
5
; X ; i j
F a
å ; 4
’SOREENED TRUNK Ö
RADIO-FAEGUENOY
OSCILLATOR p vÅ
3 NUN-CONTAOT: VACUO-JUNGTION
’ FOR MEASURING AADIO FREQUENGY
sunzenszågwéfer%mumsn CUARENT MEASURING HOOM SORZENED
å OF TNNI H IRON WITH ;
MEROUAY SEALED TRAP DOOR MITH IRON WIRE NETTING |
Fig. 1. Skjema for måleapparat til prøvning av mottager
apparaters virkemåte.
Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av arrangemen
tet. En rørgenerator (1) frembringer de fornødne høi
frekvente bærebølger som blir modulert med lavfrekvente
svingninger ved hielp av en rørgenerator (2). Disse 2
generatorer er sammen med de fornødne batterier og
instrumenter for måling av frekvenser og modulerings
graden anbragt i et skiermet kammer som er bygget av
treverk der er bekleedt med fortinnet jernblikk. Alle for
bindelser mellem iernblikket er omhyggelig loddet sam
men og døren er utført som en klaff som er tettet med
kvikksolv. Dette skiermede kammer danner et avsluttet
hele og der fører ingen ledninger ut fra det. ”
ninger eller av utvekselbare motstander av passenve
verdier for de målinger som skal foretaes. Disse mot
stander er forbundet i serie med et indirekte ophetet
termoelement som igien er forbundet med et likestrøms
instrument (6) hvis utslag angir størrelsen av den høi
frekvente strøm. Vi kan således når strømstyrke og
motstand er kjent tilföre en bestemt spenning av mo
dulert høifrekvens gjennem den kunstige antenne (7) til
jord- og antenneskruene på den mottager (8) som skal
prøves. Den kunstige antennes elektriske konstanter er
valgt slik at de representerer en typisk 30 meters an
tenne som er forutsatt for apparatet under almindelig
bruk. Hvis en transportabel eller andre mottagere som
bruker rammeantenne skal undersøkes påtrykkes den
fornødne spenning idet en liten del av potentiometer
motstanden innkobles i serie med rammeantennens vik
linger. Man må da kjenne den effektive høifrekvente
motstand av rammen alene for at man av den målte
strømstyrke kan beregne den spenning som er påtrykt
mottageren. I mottageren som er avstemt for bære
bølgens frekvens blir den påtrykte spenning forsterket
i heifrekvenstrinnene, likerettet i delektoren og den
fremkomne spenning av moduleringssvingningens fre
kvens blir så forsterket i lavfrekvenstrinnene.
Den endelige utgangsspenning blir påtrykt en ytre
motstand som er ekvivalent med impedansen av den
høittaler eller transformator som passer for sluttrøret.
Strømstyrken i denne motstand måles enten direkte med
et hetetrådsinstrument eller ved hijelp av et rørvoltmeter
(10) som er parallellkoblet med en brødel av motstan
den. Mottageren med kunstig antenne, ytre motstand og
inngangs- og utgangsinstrumenter er innesluttet i et
skjermet kammer bygget av finmasket jerntrådnetting.
Denne skjermning kreves ikke bare som en beskyttelse
mot påvirkning fra den høiftrekvente rørgenerators spred
ningsfelter, men også for å beskytte mottageren mot på
virkning fra felter som skyldes andre sendestasjoner.
elektriske kraftledninger etc.
Prøve av mottagere.
De viktigste prøver som må foretaes med en mottager
for at man kan slutte sig til dens virkemåte for kring
kastingmottagning kan passende inndeles i tre klasser:
Følsomhet, selektivitet og kvalitet (korrekt gjengivelse).
Ved følsomhetsprøven finner vi forholdet mellem den
inngangsspenning som påtrykkes mottageren og den ut
gangsspenning som avgies under den forutsetning at for
vrengning ikke forekommer. Man foretrekker å angi ut
gangseffekten i det antall milliwatt som det forlanges
at mottageren skal gi og prøven blir således en måling
av den inngangsspenning som må til for å gi denne ut
gangseffekt. Da vi har anvendt en kunstig antenne med
kjente konstanter kan man. lett regne ut den tilsvarende
feltstyrke og av dennes verdi ka nman slutte sig til den
rekkevidde som apparatet kan brukes for. Følsomhets
prøven utføres for flere verdier av bærebølgens frekvens
over hele mottagerens avstemningsskala mens modulerin
gens grad og frekvens holdes konstant.
Den næste prøve gielder måling av mottagerens selek
tivtet og utføres enten ved å variere bærebølgens fre
kvens mens avstemningen holdes konstant eller ved å
holde bærebølgens frekvens konstant og variere avstem
ningen skrittvis. I hvert tilfelle holdes moduleringen kon
stant under hele preven. Under praktiske forhold vil i
almindelighet interfererende signaler gi svakere virkning
enn signaler fra den stasion som mottageren er avstemt
for. Det er imidlertid mere praktisk å øke inngangspå
trykket under forstemningen således at utgangsydelsen
holdes på den samme normalverdi som er nevnt ovenfor.
På denne måte får man en omvendt resonanskurve hvor
av vi kan bedømme mottagerens selektivitet. Denne
selektivitetsprøve kan optaes på ett eller flere steder
innen hvert av mottagerapparatets bølgelengdeområder.
Kvalitesprøven går ut på å bestemme mottagerens lav
frekvente partis evne til korrekt å reprodusere modulerin
gen over hele det lavfrekvente område. Denne prøve
utføres derfor med en konstant radiofrekvens idet man
varierer først lavfrekvensen og derpå det samme om-
532 TEKNISK UKEBLAD Nr. 48 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
