Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 31. desember 1931 - Teknikk kontra nasjonaløkonomi og politikk, av Paul Molde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
— DEN POLYTEKNISKE FORENING —
78. ARGANG
REDAKTØR:: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F.og P
.F, / | 31: DESEMBER 1931
INNHOLD
Teknikk kontra nasjonaløkonomi og politikk. — Reform av signalsystemet ved de franske jernbaner. — Fra spredte felter. — Litteratur. — Den nye
dosent i mekanikk ved N. T. H: — A/S Akers mek. verksted. — Personalia. — Teknisk ukerevy. — Foreningsefterretninger.
lllllllIlllllllllllll|IIl.lIlll|||IIIIIIIIIIHIIIIll|Il||||lIIIIIIIllllIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII|IIlI||IllllllllllllllllllllllIllllllllllllllIIIII!II|Illllllllllllll|IIIIIIIIIIllllIIIIIIIllIlI||I|IlllIIIIlHIIIIIIlIIIIllll|l||Illll|llllllllllllllll|I||IlIllllllllllll|Il||Illlllllllllllllllllllll
TEKNIKK KONTRA NASJONALØKONOMI OG POLITITIKK
Av ingeniør Paul Molde
Vår utmerkede danske kollega med det mis
undelsesverdige navn «Ingeniør og samfund» brin
ger nedenstående overordentlig interessante artik
kel, som i fortrinlig grad er egnet til å orientere
og klargjøre begrepene i en tåket tid. Vi hitsetter
den derfor in extenso:
Krigens direkte innflytelse på de økonomiske forhold
i verden kan sikkert betraktes som overvunnet, og den
nuværende krise er først og fremst en produksjonskrise.
Vi er daglig vidne til en uhyre overproduksion av livs
fornødenheter side om side med et utilfredsstillet behov,
som mange steder jorden rundt nærmer sig det kata
strofale. For en jevn og uhildet iakttager forekommer
dette meningsløst og uforståelig.
og fryser, heri verdens og kapitalismens ondskap. Han
ser ikke, at kapitalismen kun følger sin natur, som er
hevet over godt og ondt, og at det alene skyldes tåpenes
lover, at han og hans familie lider nød og ikke får
deres rimelige part av jordens rikdom.
Den tilstand, som visse profeter har forutsagt, at jor
den ikke i lengden vil kunne brødføde sin voksende be
folkning, er så langt fra å være inntrådt som vel mulig;
hvete, bomull, olie, gummi o.s.v. velder frem av jorden i
mengder, som aldri før. Verdens nød kan derfor ikke
være av reell natur, men må først og fremst søkes i
formelle og konvensjonelle forhold. Samfundslivets lover
og vedtekter, tradisjoner og gamle vaner, privilegier og
såkalte menneskerettigheter har vært alt for trege til å
tilpasse sig den av teknikken skapte rivende utvikling.
Kapitalismen i sig selv er jo ikke, således som naive
sieler tror, noget onde mennesker eller djevelen har
innført for å komme de gode og skikkelige til livs. Kapi
talismen har utviklet sig fra verdens første begynnelse,
og enhver annen løsning har a priori hatt de samme
chanser. Kapitalismen er universelt og biologisk bestemt,
er med andre ord en del av loven. Den er derfor heller
ikke de sterkes kamp mot de svake, men den er de
sterkes såvel som de svakes kamp for sig selv, og der
er intet som helst i veien for — tvertimot — at de i
største utstrekning fører denne kamp som våbenfeller.
Kapitalismen har under sin utvikling frembragt på den
ene side ingeniører, som igien har skapt den moderne
teknikk, og på den annen side politikere, som har skapt
samfundets lover og vedtekter. At de første har skilt
sig bedre fra sitt hverv en de siste, kan der neppe være
to meninger om. Ikke engang den fordel alltid å kunne
komme sist har politikerne kunnet utnytte med hell.
Det er ingeniørene som har gjort pionerarbeidet, og det
er dem, det moderne samfund først og fremst skyldes.
Ingeniørene har skapt det nye, politikerne har filpasset
det. ’Men det er tilpasningen som er dårlig. Tøiet er
godt nok skåret, men det sitter ikke. —
Kapitalismens fiender ser eller foregir å se de eksi
sterende tilstander som et uttrykk for kapitalismens fal
litt. Dette er imidlertid ikke riktig. Kapitalismen er på
ingen måte interessert i de nuværende forhold som hel
het, og er så langt fra skyld deri, som der ingen tvil
kan være om, at det sikreste og hurtigste middel til å
komme ut av krisen vilde være å opheve alle innskrenk
ninger og gi den skrappeste kapitalisme fullstendig frie
tøiler. Midlet vilde være probat, men hårdhendt og i
mange tilfelle ytterst inhumant.
Den nuværende krise kan naturligvis sees fra for
skjellige synspunkter, men dens vesen blir det samme,
selv om billedene skifter. En enkelt synsmåte, som mig
bekient ikke før har vært fremhevet sterkt nok, skal i
det folgende kort omtales.
Det er derfor ikke kapitalismen i sig selv, den uinn
skrenkede kapitalisme, men derimot den innskrenkede,
d. v. s. feilaktig innskrenkede, kapitalisme, således som
vi nu har den, der volder alle ulykkene. Det vil med
andre ord si, at det er innskrenkningene som har skylden.
Allverdens varer kan deles i to grupper: Nødvendig
hetsprodukter og luksusartikler. Grensen mellem dem
er glidende, og dens beliggenhet er avhengig av bl. a.
den individuelle såvel som den almindelige økonomiske
tilstand.
Kapitalismens vesen er å søke sitt eget, det kan ikke
være nogen hemmelighet, og den gjør det ovenikjøpet
med en kraft, som er ganske uimotståelig. Man kan ikke
stanse en elv, men man kan nok innenfor visse grenser
lede den efter sitt onske, og på denne måte dra sig dens
uhyre krefter til nytte. En riktig ledet kapitalisme er
verdens største velsignelse, men en feilaktig ledet og
tåpelig innskrenket kapitalisme må naturnødvendig føre
til katastrofer. -
Til nødvendighetsproduktene regnes stort sett jevne og
simple fødemidler, klær og boliger m. m., mens mere
sammensatte ditto næsten alltid regnes for luksusvarer.
Med en tilpass elastisk grense kan en sådan inndeling
være rimelig. De her nevnte produkter er først og fremst
beregnet på å tilfredsstille menneskenes materielle be
hov. Produkter, som alene tilfredsstiller menneskenes
immaterielle behov, regnes oftest — og ikke minst i
krisetider — som helt hørende til luksusklassen. Av så
danne ting kan nevnes automobiler (til fornøielsesbruk),
flyvemaskiner, grammofoner, radio, fotografiske artikler,
- Når halvdelen av årets høst av hvete og bomull bren
nes i bål på markene, ser den arbeidslose, hvis barn sulter
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
