Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 31. desember 1931 - Reform av signalsystemet ved de franske jernbaner, av Eilif Platou - Fra spredte felter - Fra kjemikernes leir, av P. V. F. og I. S.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sporsignalene har hittil gitt en viss ordre om langsom
kjørsel. Dette vil ikke skje i fremtiden, idet en eventuell
ordre herom vil bli gitt av det nylig nevnte triangulære
nåminnelses-signal.
Rangersignaler.
De nuværende rangersignaler, runde eller firkantede
gule skiver, vil bli malt violette og de vil om natten vise
violett lys. Ved klarstilling, skiven parallelt med sporet,
vises om natten hvitt lys.
Som det vil sees vil det nye system avvike i en del
henseender fra de systemer som brukes i England, Tysk
land, Norge o.s.v. Således krever signalet «absolutt
stopp» fremdeles 2 rede lys, mens i de andre land ett
er tilstrekkelig. Videre er blokksignalene fremdeles uav
hengige av stasjonenes inn- og utkjorselssignaler, dertil
kommer at deres stoppeordre ikke alltid er absolutt, men
kun betinget. Man vil videre bemerke, at de nevnte lands
signalsystemer er enklere. Som regel vil et tog der møte
følgerlide signaler: Forsignalet, Hovedsignalet og et Spor
signal.
Det nye franske system har som allerede nevnt flere
slags signaler enn de her nevnte, fremforalt da signalene
for langsomkjørsel,som særlig benyttes foran motgående
pens eller knutepunkter. Det må i denne forbindelse
bemerkes, at man ved de store hovedlinier i Frankrike
mest mulig undgår motgående pens, idet man kun i for
holdsvis liten utstrekning anvender slike penser, som de
der er almindelige i Tyskland og også ved de norske
baner ved stasjoner med stillverk og hvor pense
tungens fastlåsning i riktig stilling til skinnen skjer ved
selve pensen (som f. eks. ved den tyske «Hakenschloss»),
således at en ungiaktighet i transmisjonsledningen fra
stillverk til pens ikke bevirker lesning av tungens anlegg
mot skinnen. Dette kan imidlertid inntreffe ved stillverk
systemer hvor avlåsningen kun skier ’i stillverket, og
slike systemer anvendes ennu i Frankrike. Derfor soker
man å undgå motgående pens på hurtigtogslinier. Hvor
de ikke kan undgåes, anvendes der bl. a. en særskilt
låseledning fra stillverk til pens og hvorved forbindelses
stangen mellem pensens tunger blir låst fast med en bolt.
Endelig vil bemerkes, at der i Frankrike ikke brukes
semaforer i den utstrekning som det skier i de andre
land. I stedet anvendes der fortrinsvis signalskiver. Som
regel vil jo en semafor være mere iøinefallende enn en
skive, og mens semaforen sees både ved «stopp» og
«klar»-signalene så forsvinner skiven ved «klar»-signalet,
idet den stilles parallelt med sporet. De signalskiver som
brukes i Norge og i Tyskland forsynes derfor med et
fast sort og hvitt merke for at de lettere skal sees.
Overgangen til det nye system skal da skje i lepet
av 4—5 år og den vil foregå i 5 avdelinger:
1. Rangersignalenes farve forandres fra gult til violett.
2. De gronne signaler (nuv. forsignaler og «kjør lang
somt») får brandgul farve.
3. Det gronne lys ved semaforer sloifes.
I løpet av disse 3 etapper beholdes hvitt lys med sin
nuværende betydning: klart, og i første etappe bibe
holdes grønt med sin betydning: «kjør langsomt». Når
alle 3 etapper er gjennemført er ’signalet grønt ophevet.
Efter en passende lang ventetid, i hvilken førerne «ven
ner sig av med» grønt-signalets betydning, kommer så
avdeling
4. Hvitt lys erstattes med grønt, som herefter betyr
«klart».
5. Sporsignalene forandres og de nye «gjentagelses
signaler» for langsom kjørsel blir innført.
FRA SPREDTE FELTER
Fra kjemikernes leir.
Nikkel øker støpejernets motstandsdyktighet mot alka
lier, silistum svekker samme. Nikkel motstå: lett alkalier,
vi erindrer kun bruk av nikkeldigler i laboratoriene. Til
satt støpejern overføres denne egenskap på dette.
Monellstøpejern besidder i ennu sterkere grad disse egen
skaper. Her skal også nevnes den egenskap dette nikkel-
kobber-kromholdige jern har i å motstå skalldannelse og
jerntap ved ophetning helt til 800*. Den skalltykkelse som
dannes ved denne temperatur, er 70 ganger mindre enn for
vanlig jern, og den varige utvidelse 5 å 10 ganger mindre.
Mot smeltede saltopløsninger står det mange ganger lenger
enn vanlig støpejern. Dernæst lar det sig bearbeide. I
Amerika benyttes det materiale til varige former i glass
fabrikasjonen, og i kokiller for aluminium. Monelljernet
mister ikke sin styrke ved lengere opvarmning.
Monellmetallet som er sammensatt av 60—70 % nikkel
og 40—30
% kobber, har samme fasthetsegenskaper som
stål og er rustmotstandsdyktig mot visse opløsninger. Sær
lig skal nevnes dets anvendelse i tekstil og svovelsyreindu
strien og overfor alkalier. Det benyttes meget overfor sjø
vann, da det her praktisk talt ikke påvirkes, men må
benyttes med forsiktighet overfor svovelsyrling. Det kan
ikke sies å være rustfritt overfor svovelsyre, men rettere
motstandsdyktig. Støpejern inneholdende 20 % Monell
metall når imidlertid langt henimot Monellmetallet i dets
motstandskraft overfor fortynnet svovelsyre.
Aluminium har hittil vært det gitte metall for behandling
av salpetersyre og salpetersyreprodukter fremstilt av atmo
sfærisk kvelstoff. Hvis man imidlertid går over til å opbevare
salpetersyre fremstilt av chilisalpeter i aluminiumbeholdere,
vil disse raskt bli opspist av klor og jodforbindelser, som
skriver sig fra utgangsmaterialet. Elektrolytisk rustdan
nelse med tyngre metaller tærer også aluminium. Direkte
kontakt mellem disse bør undgåes. P
.V
.F
.
+
I den amerikanske nitro-celluloseindustri benyttes mer
og mer kromstål som syrefast materiale. Mest benyttes
1890 Cr, 0,1294 kullstoffstål. Andre legeringer som
benyttes; er 18% Cr, 8% Ni og i støpegods 26—28 %
Cr eller i nogen tilfelle 18% Cr—8
% Ni. Når sveisning
skal utføres på stedet, foretrekkes den austenitiske legering
1894 Cr, 84 Ni.
For organiske syrer og salpetersyre benyttes krom-jernleger
; inger og nikkel-kromjernlegeringer.
De smibare kromjernlegeringer og de høilegerte krom
nikkelstål har hatt stor betydning for salpetersyreindustrien
og for de viktigste organiske syrer, men de er i almindelig
het ikke bestandige mot saltsyre og svovelsyre. Av de
kromholdige jernsorter skjelner man mellem 4 hovedgrupper:
1. Stainless Steel, hvortil hører Harry Brearleys oprinne
lige rustfri knivstål, inneholdende 0,30% C’ og 13 %- Cr.
Krominnholdet kan variere optil 18—20 % og kullinnholdet
op til 1,5%. Disse rustbestandige stål har sin beste mot
standskraft i herdet og polert tilstand. Under denne for
utsetning motstår de salpetersyre og organiske syrer.
2. Mild Stainless Steel har et lavere kullinnhold, 0,12—
0;20 %;, og krom fra 12—15 %. Benyttes for koncentrert
salpetersyre og er rustbestandig også uten varmebehandling.
3. Stainless Iron, rustfritt jern, 16—20% Cr, 0,10—
0,12% C. med eller uten andre tilsetninger som kobber,
molybden, silisium, kanskje den (legering) kromjernlegering
som har de største fremtidsutsikter. Størst anvendelse har
dette materiale fått i Amerika for fabrikasjon av salpeter
syre. Det meddeles at der i årene 1926—29 var solgt i alt
5000 tonn til bruk for denne industri. Denne legering mot
står de mildere organiske syrer som er til stede i frukter og
grønnsaker, og har vært forsøkt brukt ikke så lite i her
metikk og melkeindustrien, for kjøkkentøi og diskeplater.
Utseendet er meget vakkert. Det må ansees for en betyd
ningsfull konkurrent for nikkel, Monellmetall og nikkel
legeringer.
4. Cromé Iron. Som en fjerde kategori har vi kromjern
med minst 20 % Cr og som anvendes mest i form av støpe
gods. Benyttes som varmebestandig støpegods og mot
svovel og svovelholdige gasser ved høi temperatur. I sin
almindelighet kan man si om kromjernlegeringene at deres
karakteristiske egenskaper er deres rustmotstandsdyktighet
mot salpetérsyre, salpetersyrling, sjøvann, almindelig vann,
organiske syrer, petroleum og petroleumprodukter, alkaliske
oplesninger og at mötstandsgraden avhenger av krominn
holdet. De er ikke motstandsdyktige mot svovelsyre eller
halogensyrene. I. S,
542 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
