Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 31. desember 1931 - Reform av signalsystemet ved de franske jernbaner, av Eilif Platou
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og den økende trafikk stiller stadig større krav til føre
rens raskhet i opfattelse av signalene og i å lystre disse,
så man risikerer at det kan slå klikk hos ham.
Signalene er forøvrig blitt supplert med akustiske sig
naler. Der anvendes således elektrisk overføring av
signalet til lokomotivet, hvorved en særskilt fløite settes
i virksomhet, hvis føreren passerer et signal i varsels
stilling. Signalene for «absolutt stopp» er i stor utstrek
ning forbundet med knallsignaler, som legges på skin
nene og forblir der så lenge signalet viser stopp og som
trekkes vekk, når det går på klart, — alt i direkte
mekanisk forbindelse med signalet. Knallsignalene ut
løses tildels også ad elektrisk vei.
Ved en del linier, særlig i nærheten av Paris, anven
des der nu signaler med elektrisk lys både ved dag og
ved natt. Ved en av de benyttede utførelser er der
montert på en signalskjerm 8 lamper: 3 røde, 3 grønne og
2 hvite så der fra signalskjermen kan gjes hele skalaen av
signaler fra «absolutt stopp» og til «klart». Disse signaler
benyttes ved elektriserte iernbanelinier. Her anvendes
der også på nogen strekninger automatisk blokksystem,
hvorved blokeringen og signalstillingen foregår helt elek
trisk ved hjelp av skinnekontakter, så at altså toget selv
betjener blokkapparatene.
- På Chemin de Fer du Midi anvendes endelig et system
for blokksignaler, hvor hovedsignalet er en kvadratisk
rød skive og forsignalet en rund rød skive. Om natten
vises henholdsvis rødt og grønt resp. rødt lys i varsels
stilling, og 2 hvite resp. et hvitt lys i klar-stilling. Disse
signåler betienes elektrisk av toget ved skinnekontakter.
Skivene er innelukket i en glasskasse og er utfort slik,
at de i klar-stilling foldes sammen som et par sommer
fuglvinger. : .
Som tidligere nevnt er det forutsatt å ombytte en stor
del av de nuværende mekaniske signaler med elektriske
lys-signaler, først og fremst da ved de elektriserte
linjer. På hvert signalsted blir da anbragt en eneste
signalstang med en skive på toppen og i denne skive
innbygges elementene for de signaler som skal kunne
gies på signalstedet. Signalet blir både dag og natt gitt
med kraftige elektriske lys av forskiellig farve. Hvis
der skulde avgies flere signaler samtidig, vil kun det bli
gitt, som beordrer den største forsiktighet.
Noget av det mest fundamentale ved det nye system
er avskaffelsen av hvitt signallys, som altfor lett for
veksles med annet hvitt lys, som det der kommer fra
bebyggede strøk, fra biler o.s.v. Sammen med Holland
og Spania har Frankrike hittil vegret sig for å la signalet
grent bety klar linje. | N :
Enn videre vil der for de nuværende mekaniske sig
nalers vedkommende bli gjort forandringer, slik at ikke
alene signalskivens farve, men også dens geometriske
form blir mest mulig iøinefallende. :
’ Det nye signalsystem soker å forminske antallet av
de signaler som føreren må observere, samtidig som det
vil forbedre signaliseringen av langsom kjørsel. Med
disse mål for øie har jernbaneselskapene bestemt:
å minske antallet av røde signalskiver på de sterkt
trafikerte linjer,
å sloife flere av retningsviserne ved avgreningspunkter,
å koncentrere signalene mest mulig, :
å fastsette greie regler for de tillatte hastigheter, sær
lig ved kiorsel over motgående pens, og gjennem knute
punkter,
å fremheve tydelig den ordre om langsom kjørsel,
gjennem sporveksler (som nu gies med grønn skive) ved
å gjenta ordren i nærheten av vekslerne med et nytt
signal, det såkalte «påminnelsessignal».
Man ser herav omfanget av denne reform, som skal
skaffe et felles system for alle franske jernbaner og som
vil bringe mere overensstemmelse med de utenlandske
baners systemer: Dette vil ha en særlig betydning ved
grensestasjonene på de internasjonale transittlinier.
De viktigste ting ved reformen er anvendelsen av grønt
lys for klar linje, anvendelsen av et enkelt lyssignal ved
de mest beferdede signalsteder og endelig signalenes nye
utseende. ! ;
For fremtiden vil ’da grønt lys angi klar linje i stedet for
det nu benyttede hvite; overensstemmende med praksis
i England, Tyskland, Italia, U. S. A. o.s.v: Men da grønt
signal for tiden gir ordren «kjor langsomt», må der skaf
fes et nytt signal herfor, og man har da bestemt sig for
Brandgult, efter omhyggelige optiske og :spektrografiske
undersgkelser.. For fremtiden blir det da de tre farver:
grønt for klar linie, brandgult for forsignaler og for lang
som kjersel, samt rodt for stopp. i
Med hensyn til den fremtidige anvendelse av lys
signaler, som det er meningen å anvende mest mulig,
så har anvendelsen av et enkelt lys visse fordeler sam
menlignet med dobbelte lys. For at disse siste skal være
distinkte må de ikke ha for stor styrke medmindre de
har stor innbyrdes avstand. Med et enkelt lys kan man
derimot uten betenkelighet øke lysstyrken.
.De nye signaler blir da de følgende
Stoppsignaler:
Semaforen, som anvendes til blokksignal, vil vise et
rødt lys, i stedet for som hittil et rødt og et grønt. For
signalene for dagens vedkommende (en horisontal ’arm)
er der ingen forandring. Føreren vil kunne kjøre forbi
dette stoppsignal
efter at han først har stoppet toget
og under iakttagelse av visse regler, forskiellige
for de
diverse kompanier. Men semaforen vil i fremtiden også
kunne beordre «absolutt» stopp, idet der om dagen vil bli
vist 2 horisontale armer, og om natten 2 røde lys. Den
firkantede røde og hvite skive «signal carré» blir ikke
forandret og den vil om natten vise 2 røde lys, slik
som nu. ;
Den runde røde skive, som det er tillatt å passere, gir
nu en betinget stoppeordre som først blir absolutt ved
ankomsten til første pens. Dens utseende om dagen blir
uforandret, mens den om natten vil vise et rødt og et
gult lys, i stedet for bare et rødt som hittil. Ved klar
linie vil alle de her nevnte signaler vise et grønt lys om
natten, semaforarmene er senket og skivene stillet paral
lelt med jernbanelinien.
Forsignaler.
De nuværende 2 modeller av skiver med grønne og
hvite felter vil bli avskaffet og erstattet med en kva
dratisk skive svingbar om en vertikal- akse diagonalt
gjennem skiven, hvis farve blir brandgul med en sort
kant. Om natten vises et gult lys. Ved klarstilling står
skiven parallelt med sporet og der vises grønt lys. I
varselstilling underretter dette signal føreren om, at han
nærmer sig et hovedsignal som beordrer stopp (en
«carré» eller en semafor), så at han må saktne farten.
Skulde nu hovedsignalet bli stillet på klart efter at toget
hadde passert forsignalet i varselsstilling, så kan man
fortsette kjorselen. Hvis derimot i dette tilfelle forsig
nalet hadde vært en rød skive, så må han stoppe foran
hovedsignalet og så først kjøre videre. Den røde skive
er og blir et stoppsignal, men som tidligere nevnt, skal
stopningen først skje foran innkjørselen til stasjonen.
Der hvor forsignal nu gies med grønne og hvite sema
forarmer vil disse armer bli malt gule og om natten vil
der bli vist gult, resp. grønt lys, alt efter signalets stil
ling.
«Langsom kjørsel»-signaler.
Den runde grønne skive, som nu befaler langsom kjør
sel når toget nærmer sig motgående pens, eller et jern
baneknutepunkt, skal nu forsvinne. Det skal erstattes
med en skive i form av et triangel med spissen op.
Trianglet er brandgult og forsynt med en vertikal sort
strek. Om natten vises 2 gule lys. I klarstilling står
skiven parallelt med linien og der vises et gront lys.
Like ved iernbaneknutepunkter vil dette signal bli gjen
tatt med et nytt signal «påminnelses-signal», utfort som
det sistnevnte, men med den forskjell at trianglets spiss
vender ned og at den sorte strek er horisontal.
Sporsignaler.
Antallet av sporsignaler «vil bli redusert. Signalenes
form blir ikke forandret, men armene som nu er malt
violett vil istedet få en blålig-hvit farve. Om natten vises
der intet lys fra de horisontale armer, mens de som er
senket i 45” vinkel viser blålig-hvitt lys. Pensenes stil
ling vil bli vist ved antall lys, resp. antall senkede armer.
31. desember 1931 TEKNISK UKEBLAD 541
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
